Lage en komposthaug

Å bygge en komposthaug er et av de enkleste hageprosjektene å gjøre, og det er også et av de viktigste. Eksponering for elementene vil føre til at organisk materiale brytes ned av seg selv over tid. Du kan også fremskynde prosessen. Det er her kompostering spiller inn. Kompost er et utmerket næringsstoff for plantene dine, det mater gode bakterier, forbedrer jorda og forhindrer at verdifulle ressurser havner på søppelfyllinger. Og det er selvfølgelig også veldig fint! Slik lager du din egen komposthaug.

Trinn

Del 1 av 4: Lage komposthaugfundamentet

Lage en komposthaug
1. Finn den beste plasseringen. Haugen skal være lett tilgjengelig og, avhengig av dine preferanser, skjult eller synlig fra den viktigste delen av hagen din. De fleste har ikke noe imot å se komposthaugen, men hvis du heller ikke vil se den, finn et sted ute av syne, eller skjerm den av.
  • Du må klare å nå håpet godt, for du kommer til å bruke det mye. Du må kaste ting på den, du må røre i den og du må ta komposten ut til slutt, så å gå til komposthaugen burde ikke være en kjedelig oppgave!
  • Du bør også tilsette vann til komposthaugen i tørre perioder, så sørg for at du kan nå den med hageslangen. Det er viktig å ikke plassere komposthaugen for nært huset, gjerdet eller skuret ditt, siden kompostering er en råtnende prosess, og det bør bare bli med komposthaugen.
2. Start komposthaugen i riktig årstid. Mens du faktisk kan starte haugen hele året, er noen sesonger bedre enn andre. Om våren eller sommeren er det mange nitrogenrike materialer, men ikke så mange karbonrike ting. Om høsten er både nitrogenrike (gressklipp) og karbonrike (døde blader) materialer tilgjengelig.
3. Bestem hvor mye du trenger. Den raskeste måten å lage en komposthaug på er å bare kaste alt på et fjell og la det råtne. Du kan også skjerme fjellet med steiner, planker, biter av betong eller netting.
  • Hvis du vil ha en raskere og mer effektiv måte å kompostere på, prøv å lage en kompostbeholder eller en ormebeholder. Fordi disse er lukket brytes organisk materiale ned raskere enn på en vanlig haug.
  • 4. Bygg et enkelt grunnlag for håp. Det er alle slags måter å bygge en base på, fra de veldig enkle, til de veldig intrikate og vakre, hvis du vil. Her er instruksjoner for et veldig enkelt grunnleggende:
  • Mål et stykke land på minst 1 x 1 meter. Denne er stor nok til å romme mye organisk materiale uten å gi opp halve hagen din.
  • Ta noen trestolper (eller tykke grener, for et mer naturlig utseende). Sørg for at du har nok slik at du kan vikle dem rundt den firkantede tomten, omtrent 6 tommer fra hverandre. Du trenger omtrent 15 til 20 innlegg.
  • Del 2 av 4: Starte en vanlig syklus

    1. Vet hva du ikke skal kaste på haugen. Du kan kompostere alt som vil råtne - bortsett fra syke planter. Matrester som ost og kjøtt råtner ikke godt nok og kan forårsake rotte-, insekt- eller musangrep.
    • Det er best å kompostere syke planter i en beholder der varmen kan drepe alle bakterier. En komposthaug er ikke like varm overalt, med mindre du rører den med noen få dagers mellomrom slik at alle planterester får like mye tid i midten av haugen. Så det er lettere å ikke sette syke planter på den, slik at du ikke kan spre sykdommen i hagen din.
    2. Prøv å opprettholde balansen mellom karbon (død/brun/tørr) og nitrogen (grønn). Det anbefales å bruke 60 % karbon versus 40 % nitrogenrikt materiale. Spray materialene dine med et tynt lag vann fra hageslangen slik at hvert lag forblir fuktig (ikke gjennomvåt).
  • Hvis du bare har grønne ting (som gressklipp) kan du legge til litt avis som en kilde til karbon. Andre kilder til karbon er:
  • Strå
  • Strimlet papp
  • Sagflis og flis
  • tynne kvister
  • Papirhåndkle
  • 3. Tenk over om du vil hakke materialene dine fint. Du kan selv bestemme om du gjør materialene dine små eller ikke. Hvis du vil ha en raskere syklus, kan det å gjøre materialene små fremskynde prosessen. Det ser også penere ut på haugen, og du kan lettere røre i det.
  • Hva skjer hvis du gjør den liten? Ved å gjøre materialet lite får man en større overflate, slik at flere bakterier kan nå det. Større biter av organisk materiale kommer i veien for fordøyelsen med luft.
  • Ikke lag fuktig organisk materiale eller planterester for små. Da blir det for vått. Fuktigheten gjør det vanskeligere å råtne med luft.
  • 4. Begynn å legge til lag. Denne delen er den beste. Hver gang du legger noe på komposthaugen din, gjør du det lagvis. Det er tre forskjellige lag på en komposthaug, og det er viktig å legge dem ut i riktig rekkefølge:
  • Lag enorganisk materiale: Dette er frukt- og grønnsaksrester, høy, halm, gressklipp, ubehandlet sagflis, små kvister og hageavfall. Legg de store bitene på bunnen og de lettere tingene på toppen.
  • Lag toanimalsk og vegetabilsk gjødsel og forretter: Dette er så å si tenningen som setter i gang kompostering. Disse stoffene gir bakteriehæren det nødvendige nitrogenet.
  • Lag trematjord: Ikke bruk steril pottejord, eller pottejord med gjødsel eller insektmidler, fordi det ikke er bra for bakteriene.
  • 5. Legg til kvister hvis du har. Hver 20. cm bør det legges et lag med grovt materiale på haugen for å sikre tilstrekkelig luftsirkulasjon. Kvister eller plantestengler er bra for det. Du kan også bruke ikke-komposterbare materialer, så lenge ingen giftige stoffer kan slippe ut. Komposten er faktisk en levende, pustende organisme. Råttningsprosessen utføres av bakterier, nyttige insekter og ormer - som alle trenger luft og vann for å overleve.

    Del 3 av 4: Vedlikehold av komposthaugen

    1. Gi håp nå og da. Dette gjør du ved å ta midten ut og ytterkantene inn, for eksempel med en rive. Vann også haugen hvis den er for tørr. Dette sikrer en god og jevn fordøyelsesprosess.
    2. Behold håpet. Sentrum av haugen må forbli varm og fuktig. Hvis midten av haugen faller under 40°C, må komposten røres.
  • Når det er kaldt ute, kan du se om haugen er varm nok fordi det kommer damp fra den. I varmt vær kan du føle varmen fra haugen mens du rører i komposten.
  • Husk at for mye vann kan drukne bakteriene og skremme ormene bort; komposthaugen kan også begynne å stinke. Hvis haugen blir for tørr, vil råtningsprosessen stoppe. Så sørg for at den alltid holder seg litt fuktig.
  • 3. Hvis komposthaugen ikke brukes aktivt, kan du røre og vanne hver 4. til 6. uke. Hvis du nesten aldri legger nye lag på haugen din, trenger du å røre sjeldnere. En liten komposthaug startet om høsten produserer allerede kompost 3 til 4 måneder senere, tidlig på våren.
    4. holde det varmt. En varm haug råtner raskere, men det trenger det ikke nødvendigvis. Du kan velge å kaste alle bladene dine sammen og la naturen gå sin gang. Dette er en langsommere prosess, det tar omtrent et år å fordøye de fleste planter. For å holde haugen varm, rør den med noen få dagers mellomrom.

    Del 4 av 4: Diagnostisering av vanlige komposteringsproblemer

    SignalerMulige problemerHandling
    Ubehagelig lukt eller stankMuligens for mye vann; for lite luft; for mye nitrogenLegg til ting som sagflis for å absorbere overflødig fuktighet; rør haugen oftere; dekk haugen i regn; legge til flere materialer med karbon
    Håpet blir ikke varmt nokHåpet er for lite; ikke våt nok; ikke nok luft; ikke nok nitrogenTilsett mer organisk materiale for å gjøre haugen større; tilsett mer væske når du rører; legg hageslangen i midten av haugen og vann mer; tilsett mer nitrogen
    Håpet er for varmt (temp. over 65°C)Utilstrekkelig luft eller utilstrekkelig karbonRør haugen oftere slik at luft tilsettes; tilsett mer karbonrike materialer, som sagflis eller døde blader
    Håpet er fuktig bare i midtenhåpet er for liteLegg til mer organisk materiale, sørg for at du legger det i lag og opprettholder riktig karbon/nitrogen-forhold
    Gnagere plyndrer regelmessig haugenKjøttresterFjern mindre lønnsomme materialer som kjøtt fra haugen; Beskytt haugen mot dyr ved å legge netting rundt den og legge et lokk på den
    Store biter fordøyes for sakteOverflaten er for litenFjern ting som er for store fra haugen og kutt i mindre biter slik at du får større overflate

    Tips

    • Hvis du finner komposthaugen for rotete, ta en titt på internett hvordan du bygger en kompostbeholder. Det er mange forskjellige måter, så velg en som er enklest å bruke.
    • Du kan sile ut større biter hvis du skal bruke komposten i hagen, eller du kan bare bruke den som den er.
    • Det fine med kompostering er at det skjer helt av seg selv.
    • Komposten er klar når den slutter å bli varm og ser ut som jord. Det lukter også godt og friskt og som jord.

    Оцените, пожалуйста статью