Gratis trinnvis instruksjoner 
Etter å ha trukket fra dine regninger og sparepenger, har du nok penger til å betale dine vanlige utgifter? Hvis ikke, bør du redusere utgiftene. Se først på varierende ønsker, deretter på faste ønsker og faste kostnader for å se hvor du kan forbedre pengebruken. Hvis du har en uregelmessig inntekt, som de fleste detaljarbeidere som ikke har vanlig arbeidstid, ta et gjennomsnitt av de siste seks til 12 månedene. 
Større kjøp avgjøres av inntekten din. De to største kjøpene for mange mennesker er en bil eller et hus. Begge tar mye forundersøkelse og tid før de forplikter seg til dem. De fleste arbeidere vil imidlertid også vurdere møbler, hvitevarer og elektronikk som store kjøp, men folk med høy inntekt vil ikke. Andre anser et par unødvendige sko eller en ny bok som en stor utgift, mens andre anser dem som banale. 
Du kan lett bli overtalt til å bruke store penger hvis vennegruppen din tilbringer mye tid på dyre barer og andre hangouts. Du bør ikke droppe vennene dine, men foreslå andre billigere steder å komme sammen. Organiser en filmkveld hjemme hos deg i stedet for å gå på kino. Inviter dem på middag hos deg i stedet for å gå på en dyr restaurant. Gå en tur i parken i stedet for å betale et dyrt treningsmedlemskap. 
Hvis du regelmessig bruker disse tjenestene, kan du kanskje begrense tjenestepakken. Betaler du for eksempel for en filmtjeneste som inkluderer både nettstrømming og fysiske DVD-er, men som du kun bruker nettstrømming av? Spør så om du kan bytte til et billigere abonnement uten DVD-ene. 
Hvis du liker å lage ting som kan selges, prøv å selge dem på populære håndverksnettsteder. Populære gjenstander som ofte selges er klær, kosedyr, skjønnhetsprodukter, kunsttrykk og smykker. Unngå å starte en bedrift med store oppstartskostnader før du har nok sparing. Hold deg til prosjekter med billige materialer eller ting du har for hånden. På grunn av bijobben din vil du også bruke mindre. Barnevakt på en lørdagskveld vil spare deg penger ved å ikke gå på kino eller en dyr bar. 
Sjekk din leiekontrakt og lokale lover før du fremleier. Generelt bør utleieren din informeres om dette ellers risikerer du å bli kastet ut. Vær forsiktig med personen du leier ut rommet ditt til, spesielt hvis du skal bo hos dem. Husk at din sikkerhet, din eiendom og ditt rykte (hvis du fremleier) står på spill hvis du ikke er forsiktig. Det er best å finne potensielle leietakere gjennom felles venner og kolleger på jobben. Gjennomfør en rimelig bakgrunnssjekk på alle potensielle kandidater. Skal du på en lang forretningsreise eller ferie? Husk da at du kan leie ut huset eller leiligheten din under ditt fravær. Hvis du bor i en by hvor det arrangeres store arrangementer hvert år, kan du overnatte hos en venn og leie ut huset ditt i denne perioden for en svært høy pris.
Sparer penger hver måned
Innhold
I vanskelige økonomiske tider er det ofte en utfordrende oppgave å spare og skaffe penger til nødssituasjoner. Mange av oss lever lønn til lønn og sliter med økende levekostnader. Fordi nødsituasjoner som helseproblemer og tap av jobb kan skje hvem som helst, anbefales det generelt å sette av minimum tre til seks måneders levekostnader. Mange mennesker klarer imidlertid ikke å sette av bare litt penger til nødssituasjoner. Å spare penger kan virke umulig nå, men heldigvis finnes det mange enkle måter å leve sparsomt på.
Trinn
Del 1 av 4: Sette opp et budsjett og holde seg til det
1. Sjekk hva du bruker penger på. Lagre kvitteringer for alle kjøp du gjør per måned. Hold styr på dine månedlige fakturaer. Sorter dem i to hovedkategorier: faste og variable kostnader. Del disse ytterligere ned i to underseksjoner: behov og ønsker.
- Faste kostnader er nesten de samme hver måned. Faste kostnader inkluderer husleie, verktøy, bilavdrag, studielån, forsikring, telefontjenester og løpende helseutgifter. Faste behov er abonnement på underholdningstjenester som kabel-TV, premium telefontjenester og høyhastighetsinternett (med mindre du trenger det for jobben).
- Variable utgifter varierer månedlig. Selv om de vanligvis har et minimumsbeløp, bruker de fleste mer enn minimumsbeløpet. Variable kostnader er ting som mat og klær. Variable ønsker er ofte underholdning, alkohol, hobbyer, elektronikk og andre ting vi liker å gi i gave til oss selv eller andre.
- Mange banker og kredittkortselskaper tilbyr gratis automatisert programvare som sporer utgiftene dine og kan lage disse kategoriene for deg.
2. Forbered budsjettet ditt. Start med din vanlige månedlige nettoinntekt, lønnen din etter skatt. Først trekker du dine faste kostnader fra dette. Da bestemmer du 10 % av nettoinntekten din. Dette er hva du bør spare hver måned. Trekk dette beløpet fra det som er igjen av lønnen din. Det endelige beløpet er beløpet du skal sette opp et budsjett med.
3. Unngå impulsive kjøp. Bedre å "sove inn" på større kjøp som ikke haster. Hvis du ikke sporer utgiftene dine, kan et besøk i butikken eller noen få klikk på internett utgjøre hele budsjettet ditt.
Del 2 av 4: Senke månedlige regninger
1. Reduser strømforbruket ditt. Strøm er ofte en stor månedlig utgift. Gled både lommeboken og miljøet og reduser boligens energiforbruk.
- Isoler huset ditt bedre slik at du bruker mindre klimaanlegg og oppvarming. Øk temperaturen om sommeren og senk den om vinteren.
- Koble fra apparater når de ikke er i bruk og ikke glem å slå av lysene. Endre datamaskinens innstillinger slik at den er i dvalemodus som bruker svært lite strøm når den ikke er i bruk.
- Hvis du kjøper nye hvitevarer, velg hvitevarer som bruker mindre strøm.
2. Tenk på å senke servicenivået. Ta en titt rundt hos ulike tjenesteleverandører for din forsikring, telefon og internett. Det kan være nyere og bedre tilbud siden du inngikk kontrakten. Sjekk om din nåværende tjeneste passer dine behov. Prøv å forhandle en lavere pris med din nåværende tjenesteleverandør. Hvis du sier at du vurderer å gå til en konkurrent, er det mer sannsynlig at de tilbyr et bedre tilbud.
3. Kjøp en pålitelig bil med godt forbruk. Hvis du ønsker å kjøpe en ny bil, sørg for at kjøpet har en høy verdi. Kjøp en modell kjent for sin lange levetid og lave vedlikeholdskostnader. Du vil også begynne å spare penger med en bil som bruker svært lite, spesielt hvis du går på jobb med bilen din.
4. Refinansiere boliglånet ditt. Hvis kreditten din har blitt bedre siden du kjøpte et hus, er det en god idé å refinansiere boliglånet. Mange eiere har en bedre kredittverdighet etter hvert og kan derfor kvalifisere for en lavere rente enn da de tok opp boliglånet. Ved å refinansiere lånet ditt betaler du et lavere månedlig beløp og/eller må betale mindre renter. Rådfør deg med kredittinstitusjonen din for å finne ut om du er kvalifisert for en refinansiering.
Del 3 av 4: Begrens utgiftene dine
1. Tenk mer på mat. Mens mat er et grunnleggende behov, er det også en problematisk kategori for de som bruker for mye. Selv om billig mat ofte er usunn, er det mange måter å betale mindre på uten å ofre kvaliteten.
- Mange spiser ute, spesielt til lunsj, noe som tar en stor bit av budsjettet.Hvis du bestemmer deg for å tilberede de fleste måltidene dine hjemme, vil du spare mye penger hver måned.
- Kjøp det som er på salg. I stedet for å sverge til et bestemt merke eller lage en tradisjonell liste, kjøp ting når de er nedsatt. Selv om rabatten du får for å kjøpe ting i bulk kan virke attraktiv, er det best å bare kjøpe det du kan holde trygt eller spise raskt.
- Velg alltid den varen som koster lavest per enhet. Mange tror at den største versjonen av en vare vil ha best verdi, men det er ofte ikke tilfelle. Hvis du ikke vil beregne selv, ikke få panikk, for de fleste butikker legger selv prisen per enhet sammen med produktet.
2. Bruk mindre på underholdning. Mange bruker en stor del av inntekten på underholdning. Disse kostnadene er de enkleste å kontrollere og derfor enkle å begrense.
3. Sjekk abonnementstjenestene dine. Avbryt alt du ikke bruker mye og ikke er verdt pengene. I høyhastighetsinternettets tid er det lett for mange å kansellere kabel-TV. Abonnementet ditt på videospill, skjønnhetsbokser og magasiner er andre utgifter som virker små, men som bidrar til de høye utgiftene dine.
Del 4 av 4: Tjen ekstra penger
1. Selg varer du ikke lenger vil ha eller trenger. Gå gjennom tingene dine og selg de tingene du ikke lenger vil ha eller bruke. Selg store gjenstander som møbler i stedet for å kaste dem når du erstatter dem.
- Selg mindre varer som enkelt kan sendes i nettbutikker eller på auksjonssider. Prøv å selge store, klumpete eller veldig billige varer i ditt område. Husk at tiden din er verdifull, og det er ikke verdt å sette på nettet en liste over ting som bare er verdt en dollar.
- Hvis mulig, la som om du ikke har noen ekstra inntekt. I stedet for å legge det til det månedlige budsjettet ditt, kan du spare all ekstrainntekt.
2. Start med en sidejobb. Bruk fritiden din til å ta en enkel sidejobb, som barnevakt og turgåing med hunder.
3. Lei ekstra plass. Mange steder der husleien er høy, leier folk ofte ut det andre eller tredje rommet i huset eller leiligheten. Dette kan enkelt gjøre at du tjener flere hundre euro per måned som går direkte inn i sparegrisen din.
Tips
- Selv om det ikke virker som det, teller hver euro. Lagre endringen din i et nødfond. Når du har fylt potten din, ta den med til banken og sett beløpet på sparekontoen din.
- Hvis du blir bedre til å spare eller får en høyning, kan du øke prosentandelen av inntekten du sparer.
- Dersom arbeidsgiveren din har tegnet en pensjonsspareordning, prøv å bidra så mye som mulig til denne. Ikke gå glipp av muligheten til å spare penger til pensjonisttilværelsen.
- Du bør ikke helt forlate underholdningen, hobbyene og andre fornøyelser. De gjør deg også glad, og hvis du er lykkeligere vil du bli mer produktiv og tjene mer penger i det lange løp.
- Du kan spesifisere fasttelefonen din dersom du betaler ekstra for dette. Mobiltelefoner har ofte gjort fasttelefoner utdaterte.
- Ikke prøv å spare penger ved å si opp viktige forsikringer som boligforsikringen din. Denne typen utgifter er relativt billige og beskytter deg mot uventet høye utgifter.
- Når du har bygget opp et kortsiktig nødfond, kan du jobbe med å betale ned gjelden din. Hvis du har gjeld med høy rente (to siffer), prøv å betale den ned så snart som mulig. Denne typen gjeld legger seg raskt opp og sluker opp potensielle fremtidige inntekter. Etter at høyrentegjelden din er nedbetalt, betaler du ned på gjelden med lavere rente. Du betaler ned gjeld med svært lav rente, for eksempel 0,9 %, når du har seks til tolv måneder med nødsparing.
Artikler om emnet "Sparer penger hver måned"
Оцените, пожалуйста статью
Populær
