Gratis trinnvis instruksjoner 
I høytrykkssystemer vil været ha en tendens til å klarne eller klarne. 
Du ser denne effekten når luft av usynlig vanndamp blir tvunget til å kondensere til dråper når den kommer i kontakt med utsiden av et kaldt glass). Men det dannes dråper når glasset til og med er litt kaldt... så stigende luft fra et lavtrykksområde vil bare produsere regn hvis det kan komme dit hvor luften er kjølig nok til å kondensere vanndampen til dråper for tunge til å holde seg i den stigende luften. Svært lavtrykkssystemer har stormer på vei (hvis de ikke allerede har ankommet). Skyer begynner å dannes og bevege seg over himmelen, og tordenskyer dannes når fuktig luft presses veldig høyt. Noen ganger kan det dannes tornadoer når veldig kald, tørr luft fra et høytrykksområde kolliderer med veldig varm, fuktig luft fra et lavtrykksområde. 
Når isobarene danner konsentriske, lukkede (men ikke alltid runde) sirkler, indikerer den minste sirkelen i midten at det er et trykksenter. Dette kan enten være et høytrykkssystem (en `H` i Engelsk, en `A` i spansk) eller et lavtrykkssystem (en `L` på engelsk, en `B` på spansk). Luft strømmer ikke ved hjelp av trykkgradienter, men rundt det på grunn av Coriolis-effekten. Derfor er vindretningen indikert av isobarene, mot klokken rundt de laveste (syklonstrøm) og med klokken rundt høye (antisykloniske) på den nordlige halvkule, og skaper vind. Jo nærmere isobarene er sammen, jo sterkere er vinden. 
Radarbilder kan vise lavtrykkssystemer. Tropiske sykloner (sørlige Stillehavet) kalles også orkaner rundt Amerika eller en tyfoner i kystområdene i Asia. 
På et værkart er de representert som isobarer med en `H` i midten av isobaren og piler som indikerer hvilken retning vinden blåser (med klokken på den nordlige halvkule og mot klokken på den sørlige halvkule). I likhet med sykloner kan de også oppdages med radarbilder. 
En rød linje med halvsirkler på den ene siden indikerer en varm front. Siden der halvsirklene er plassert indikerer retningen til varmfronten. 
En lilla linje med halvsirkler og trekanter på samme side representerer en okklusjonsfront. Siden de er på indikerer i hvilken retning okklusjonsfronten beveger seg. 
Isotermer – Dette er linjer på et værkart som forbinder punkter med samme temperatur. isotaching – Dette er linjer på et værkart som forbinder punkter med samme vindhastighet. 
Les et værkart
Innhold
Å vite hvordan du leser et værkart kan hjelpe deg å forstå været og vite hva du kan forvente. For eksempel har høytrykksområder (H) klar himmel, mens lavtrykksområder (L) kan være stormfulle. Blå kalde frontlinjer bringer regn og vind i pilenes retning. Røde varme frontlinjer gir regn for en kort stund etterfulgt av oppvarming i retning av halvsirklene. Hvis du vil ha mer informasjon om å lese værkart, fortsett å lese!
Trinn
Del 1 av 4: Lære det grunnleggende om værkart
1. Forstå de generelle konseptene for nedbør. Det de fleste synes er viktigst er nedbør. I meteorologi, enhver form for vann som faller på jordens overflate. Noen former for nedbør er regn, hagl, snø og sludd.
2. Gjenkjenne et høytrykkssystem. Et viktig aspekt ved værtolkning er å forstå konsekvensene av forskjeller i lufttrykk. Høytrykk innebærer tørt vær. Et høytrykkssystem er en luftmasse med tettere luft, fordi luften er kjøligere og/eller tørrere enn luften rundt. Så tyngre luft faller ned og bort fra midten av trykksystemet.
3. Forstå hva et lavtrykkssystem er. Lavtrykk er vanligvis forbundet med fuktig luft og i noen tilfeller nedbør. Et lavtrykkssystem er en luftmasse som har mindre tett luft fordi luften er fuktigere og/eller varmere. Omgivende luft trekker inn, mot midten av lavtrykkssystemet, når den lettere luften stiger opp som kjøler ned fuktig luft, og skaper ofte skyer og nedbør.
4. Studer et værkart. Se etter et værkart på nyhetene, på nettet eller i avisen. Andre kilder kan inkludere magasiner og bøker, men disse er selvsagt ikke aktuelle. Aviser er en hendig metode for å finne et værkart, og de er billige, pålitelige og kan klippes opp slik at du kan ta dem med deg mens du lærer tolkningen av symbolene.
5. Analyser en liten del av værkartet. Finn om mulig et kart for et mindre område – disse er ofte lettere å tolke. Å tolke et større kart for et større område kan være vanskelig for nybegynnere. Legg merke til kartet, plasseringen, linjer, piler, mønstre, farger og tall. Hvert tegn teller og de er alle forskjellige.
Del 2 av 4: Avlesning av lufttrykket
1. Forstå hva lufttrykket måler. Dette er vekten eller trykket som luften utøver på bakken og måles i millibar. Det er viktig å kunne lese lufttrykk da trykksystemer er relatert til visse værmønstre.
- Et gjennomsnittlig lufttrykksystem er 1013 mb (76 cm kvikksølv).
- Et typisk sterkt høytrykkssystem er omtrent 1030 mb (77 cm kvikksølv).
- Et typisk lavtrykkssystem er omtrent 1000 mb (75 cm kvikksølv).
2. Lær symbolene for barometrisk trykk. For å lese barometrisk trykk på et værkart for overflateanalyse, se isobarer (iso=lik, bar=trykk) – vanlige, buede linjer som indikerer områder med likt lufttrykk. Isobarer spiller en viktig rolle i å bestemme hastigheten og retningen til vinden.
3. Lær hvordan du tolker en lavtrykkssystemsyklon. Disse stormene er preget av økende skydekke, vind, temperatur og sjanse for nedbør. De er representert på et værkart av isobarer som er tett sammen og med piler som peker med klokken (på den sørlige halvkule) eller mot klokken (på den nordlige halvkule), vanligvis med en `T` i midten av isobaren, og danner en rund sirkel (den bokstav kan variere avhengig av språket værmeldingen presenteres på).
4. Lær hvordan du tolker ahøytrykkssystem. Disse forholdene indikerer klart, rolig vær med redusert sjanse for nedbør. Tørre luft resulterer vanligvis i et bredere spekter av høye og lave temperaturer.
Del 3 av 4: Tolking av de ulike fronttypene
1. Observer typene og bevegelsene til værfronter. Disse markerer grensen mellom varm luft på den ene siden og kald luft på den andre. Hvis du er nær en front og du vet at fronten beveger seg mot deg, så vet du at en værforandring er nært forestående (som skyer, nedbør, storm og vind) når fronten passerer over deg. Fjell og store vannmasser kan forstyrre denne stien.
- På et værkart ser du noen ganger noen linjer med halvsirkler eller trekanter på en eller begge sider. Disse angir grensene for de ulike fronttypene.
2. Analyser a kaldfront. Innenfor disse værmønstrene er øsende regn og sterk vind ikke uvanlig. Blå linjer på værkart med trekanter på den ene siden representerer kalde fronter. Retningen til disse trekantene peker i retningen kaldfronten beveger seg.
3. Analyser a varm front. Disse er ofte ledsaget av en gradvis økning i regn når fronten nærmer seg, etterfulgt av en plutselig oppklaring og oppvarming etter at fronten har passert. Hvis den varme luften er ustabil, kan været preges av vedvarende tordenvær.
4. Analyser a Okklusjonsfront. Dette dannes når en kaldfront passerer en varmfront. Det er assosiert med ulike typer vær (muligens tordenvær) avhengig av om det er en varm eller kald okklusjon. Passering av en okklusjonsfront gir vanligvis tørr luft (et lavere duggpunkt).
5. Analyser a stasjonær front. Dette er en grense mellom to forskjellige luftmasser, som ikke beveger seg. Disse frontene bringer med seg lange, vedvarende regn som holder seg på ett sted og beveger seg i bølger. En halvsirkel langs grensen på den ene siden og trekanter på den andre siden indikerer at fronten ikke beveger seg i noen bestemt retning.
Del 4 av 4: Tolke andre symboler på et værkart
1. Lær å lese modellene til en værstasjon når som helst under observasjonen. Hvis du bruker værkartmodeller fra en værstasjon, vil hver vise temperatur, duggpunkt, vind, havnivåtrykk, trykktrend og gjeldende vær gjennom en rekke symboler.
- Temperatur er generelt angitt i grader Celsius og nedbør i millimeter. I USA, temperatur i Fahrenheit og nedbør i tommer.
- Dekning er indikert med en sirkel i midten; graden som sirkelen er fylt indikerer graden av skydekke.
2. Studer linjene på værkartet. Det er mange flere linjer på værkart. To av hovedlinjene representerer isotermene og isotakene.
3. Analyser trykkgradienten. Tallet på en isobar, for eksempel `1008`, gir trykk (i millibar) langs den linjen. Avstanden mellom isobarene kalles trykkgradienten. En stor trykkendring over kort avstand (isobarene er tett sammen) indikerer sterk vind.
4. Analyser vindstyrken.vindvinger peker i vindretningen. Linjer eller trekanter i vinkel til hovedlinjen indikerer vindhastigheten: 50 knop (1 knop=1,9 km/t) for hver trekant, 10 knop for hver hel linje, 5 knop for hver halvlinje.
Tips
- Isobarer kan være buede eller med knekk i dem, på høye steder i landskapet, for eksempel i fjell.
- Ikke la deg skremme av den tilsynelatende kompleksiteten til et værkart. Å lese den er en verdifull ferdighet å huske på.
- Hvis du er mer interessert i værsystemer og deres egenskaper, kan du melde deg inn i en lokal meteorologisk forening.
- Værkart kan være basert på satellitt- og radarbilder, opptak fra instrumenter på værstasjoner og dataanalyse.
- Fronter kommer ofte fra sentrum av en depresjon.
Artikler om emnet "Les et værkart"
Оцените, пожалуйста статью
Populær
