Gratis trinnvis instruksjoner 
Du må holde en disiplinert oversikt over alle dine utgifter og inntekter (hver dag eller hver uke). Mange programmer og apper tilbyr mobilapper der du kan legge til utgiftene dine på et øyeblikk. Takket være kolonnen "betalingsmåte" vet du hvor du finner bevis på utgiftene dine. Hvis du betaler dine elektroniske regninger månedlig med et kredittkort for å tjene fordeler, skriv "kredittkort" som betalingsmåte i kolonnen. 
leie/lån (legg også til forsikring) verktøy, som strøm, gass og vann husholdningstransaksjoner, for eksempel gartneren eller rengjøringsdamen transport (bil, bensin, offentlig transport, forsikring) Dagligvarer og annen mat (restaurant) Å bruke et program for dette gir deg den ekstra fordelen av å enkelt kunne kategorisere utgiftene (dagligvarer, gass, verktøy, bil, forsikring, etc.) og ulike summer kan beregnes slik at du lettere kan analysere hva, når, hvor, hvor mye og på hvilken måte (kredittkort, kontanter osv.).) blir betalt. Programvare hjelper deg også med å dele utgiftene inn i ulike tidsrom og prioriteringer. Når du oppretter en papirreskontro, oppretter du en egen side for hver kategori, avhengig av hvor mye du bruker månedlig i hver kategori. Hvis du bruker programvare, kan du enkelt legge til rader for å passe alle utgiftene dine. 
Betal som du pleier, men ta med deg kvitteringen eller skriv ned beløpet hver gang du tar frem lommeboken. På slutten av dagen teller du dette opp, på papir, datamaskin eller på telefonen. Husk å skrive ned nøyaktig hva du brukte penger på, og ikke bruk generiske termer som "mat" eller "transport". Programvare som mynte.com hjelper deg med å kategorisere utgiftene dine som "matvarer", "verktøy" og "diverse kjøp". Dette vil hjelpe deg å forstå hvor mye du bruker på hver kategori hver måned. 
Husk at hver utgift skal oppta en egen rad. Dette kan gjøre regnearket eller kasseboken ganske lang mot slutten av måneden. Fordelen er at hvis du deler opp regningene dine i de ulike typene utgifter du gjør, forblir kassaboken oversiktlig. 
Et fantastisk mål er 10 % av lønnen din. Med dette beløpet vil sparekontoen din vokse ganske raskt, mens den ikke påvirker de andre domenene i livet ditt nevneverdig. Vi er vant til å ha ingenting igjen i slutten av måneden. Derfor må du spare først. Ikke vent til det ikke er penger igjen på slutten av måneden. Juster beløpet du sparer, eller bedre, juster forbruket ditt, hvis mulig! Penger du sparer kan investeres senere eller du kan spare til et bestemt formål, for eksempel huskjøp, skolepenger, ferie eller noe annet. Noen banker tilbyr gratis spareprogrammer som er interessante å legge til side litt penger hver måned uten for mye innsats. 
Dette er lønnen din. Skriv ned all inntekt fra alle kilder med de samme detaljene som dine utgifter. Beregn dem ukentlig eller månedlig om nødvendig. 
Med detaljert informasjon tilgjengelig om hvor mye du bruker på den spesifikke varen, samt prioriteringen hver utgift har for deg, kan du bestemme områdene der du kan redusere eller eliminere utgiftene dine. Hvis din månedlige inntekt er høyere enn utgiftene dine, bør du kunne spare. Disse pengene kan brukes til et nytt lån, undervisning eller andre større utgifter. Eller du kan spare pengene til noe lite som en dag på spaet. 
Tenk på hvor mye du trenger for et år og del dette beløpet på 12 for å finne ditt månedlige budsjett. Dette betyr at hvis du litt overskrider det avtalte ukentlige beløpet, vil ikke totalbeløpet bli kompromittert og du bør ikke låne i banken. Hvis du ikke har brukt denne bufferen til uforutsette utgifter på slutten av året, er det gode nyheter! Du kan sette disse ekstra pengene på sparekontoen din eller bruke dem til pensjonssparing. 
Et annet viktig poeng er at du først bør kjøpe disse tingene når du har spart til dem. Sjekk om du virkelig trenger dem nå? Når du har pengene du brukte på en nødssituasjon eller på en planlagt utgift, skriv inn den riktige summen og fjern den estimerte kostnaden du opprettet, ellers vil de telles dobbelt. 
Prøv å bruke penger kun på faste og variable utgifter. Kutt utgiftene dine når det er mulig.
Utarbeide et husholdningsbudsjett
Innhold
Å holde seg til et husholdningsbudsjett er en utmerket vane. På denne måten vil du bruke mindre, spare mer og unngå problemer når du må betale eller høye renter i banken. For å utarbeide et husholdningsbudsjett trenger du bare dine nåværende utgifter og inntekter og den økonomiske disiplinen for å justere utgiftene dine på en slik måte at du er økonomisk sunnere.
Trinn
Metode 1 av 4: Forbered regnearket eller kasseboken
1. Bestem hvordan du skal dokumentere husholdningens utgifter, inntekt og budsjett. Du kan ganske enkelt bruke penn og papir, men det er lettere å bruke et regnearkprogram eller et enkelt regnskapsprogram hvis du har tilgang til det.
- Du kan finne et eksempel på budsjettarbeidsark på Kiplinger[her.
- Beregningene i et enkelt regnskapsprogram, som Quicken, er nesten automatiske, da de ble designet for denne typen prosjekter. Denne typen programmer inneholder ekstra muligheter som kan være nyttige når du skal sette opp et budsjett, for eksempel sparemuligheter. Disse programmene er imidlertid ikke gratis, så du må investere litt penger for å bruke dem.
- Mange regnearkprogrammer inneholder allerede et eksempel der et husholdningsbudsjett kan beregnes. Det må skreddersys til dine spesifikke behov, men det er fortsatt enklere enn å starte fra bunnen av.
- Du kan også bruke en elektronisk budsjetteringsprogramvare som Mint.com, som sporer utgiftene dine.
2. Formater kolonnene i regnearket. Arbeid fra venstre mot høyre. Gi kolonnene titler som «utstedelsesdato», «beløp», «Betalingsmåte» og «fast utgift/gratis utgave».
3. Plasser utgiftene dine i kategorier. Hver oppføring bør kategoriseres slik at du tydelig kan se hvor mye du bruker på månedlige og årlige regninger, grunnleggende nødvendigheter og gratis utgifter. Dette hjelper deg med å legge inn utgiftene dine og finne en spesifikk utgift. Vanlige kategorier inkluderer:
Metode 2 av 4: Spor og dokumenter utgiftene dine
1. Skriv dine største faste utgifter i regnearket eller kasseboka. Noen eksempler på disse er bilbetalinger, husleie eller lån, verktøy (som vann, elektrisitet osv.).), og forsikring (gjensidighet, etc.). Her hører også utgifter som studielån og kredittkortlån hjemme. Lag en egen linje for hver utgift. Skriv ned et estimat til du får fakturaen og vet nøyaktig sum.
- Noen beløp, som husleie eller lån, er de samme hver måned, mens andre (som verktøy) kan variere. Skriv et estimat på de periodiske betalingene (basert på hva du betalte året før, for eksempel), men når regningen kommer og du betaler den, må du legge inn det nøyaktige beløpet i reskontro.
- Rund opp eller ned til nærmeste $10 slik at du vet det totale beløpet for hver vare.
- Noen verktøy lar deg betale et gjennomsnittlig estimat, i stedet for å endre regningen hver måned. Dette er et interessant alternativ hvis regularitet er viktig for deg.
2. Beregn hva du bruker på dine viktigste nødvendigheter. Sjekk hva du regelmessig bruker penger på og hvor mye. Hvor mye bruker du på bensin hver uke?? Hvilket beløp bruker du vanligvis på shopping? Tenk på andre nødvendigheter som du trenger, ikke ønsker. Etter at du har opprettet en linje for hver av disse utgiftene, skriv inn et estimat på hvor mye du vil bruke på dem. Når du vet den faktiske prisen, skriv den inn umiddelbart.
3. Skriv også ned dine gratisutgifter. Disse inkluderer dyre gjenstander som kan kutte deg av eller som ikke gir deg gleden verdt prisen. Det kan variere fra dyre fester til takeaway-måltider og kaffe.
4. Sett inn en utgiftslinje for sparing. Selv om ikke alle kan sette av penger hver måned for å spare, bør alle sette dette som et mål og om mulig gjøre det.
5. Legg sammen alle utgiftene dine hver måned. Legg til hver overskriftslinje individuelt og legg dem deretter sammen. På denne måten kan du se hvor mange prosent av lønnen du bruker på hver utgiftsseksjon for seg og hvor mye du bruker totalt.
6. Skriv ned all inntekt og legg dem sammen. Legg til eventuell inntekt, tips, svart arbeid (penger du tar på deg uten å betale skatt), penger du finner på gulvet og lønnen din (eller en månedlig saldo hvis du får betalt annenhver uke).
7. Skriv inn de totale beløpene for din månedlige inntekt og dine fulle utgifter side ved side. Hvis beløpet for hele utgiftene dine er større enn inntektene dine, bør du se på hvordan du kan redusere utgiftene eller redusere regningene dine.
Metode 3 av 4: Utarbeid et nytt budsjett
1. Bestem hvilke domener i forbruket ditt som kan redusere deg. Mer spesifikt, begrens dine gratis utgifter. Sett et fast beløp som du ikke kan gå over hver måned og hold deg til det.
- Det er helt greit å gi gratis utgifter – å leve uten moro er ikke gøy. Men ved å sette et budsjett og holde deg til det, holder du disse utgiftene innenfor grensene. Hvis du for eksempel ofte går på kino, kan du sette et budsjett på 40 euro per måned for kinobilletter. Når du har brukt de 40 euro, går du ikke på kino før neste måned.
- Du må også analysere dine grunnleggende behov godt. Vanlige utgifter skal bare være en del av inntekten din. For eksempel bør mat kun utgjøre 5 til 15 % av inntekten din. Hvis du bruker mer på dette, bør du finne måter å redusere det på.
- Prosentandelen du bruker på grunnleggende behov varierer; for mat avhenger det av pris, størrelse på familien din og spesifikke ernæringsbehov. Poenget her er at du sørger for at du ikke bruker penger unødvendig. Det kan for eksempel være at du bruker mye penger på tilberedte måltider som er dyrere, mens du kan lage mat hjemme oftere.
2. Estimer uforutsette utgifter og budsjett for dem. Ved å forutse uforutsette utgifter for mulige nødsituasjoner, vil uventede medisinske kostnader, bil- eller vedlikeholdskostnader ha mindre innvirkning på det totale budsjettet og økonomiske soliditeten.
3. Beregn hvor mye målene dine vil koste på kort, mellomlang og lang sikt. Dette er ikke uforutsette utgifter, men snarere en del av planen din. Må du bytte ut husholdningsartikler i år? Trenger du et par nye sko? Ønsker du å kjøpe bil? Planlegg dette på forhånd, så slipper du å adressere sparekontoen din.
4. Opprett et nytt budsjett. Juster buffere og mål til dine faktiske utgifter og inntekter. Ikke bare vil denne øvelsen hjelpe deg med å budsjettere effektivt og spare, gjøre livet ditt litt mindre kaotisk og dermed roligere, den vil også oppmuntre deg til å redusere utgiftene dine slik at du kan nå målene dine og gjøre de kjøpene du ønsker å gjøre, kan gjøre uten å måtte sette seg i gjeld for det.
Metode 4 av 4: Eksempeldokumenter
Tips
- Unngå å ha alle pengene dine på én bankkonto. Bruk en brukskonto for utgiftene dine, en sparekonto for kortsiktig sparing, en investeringskonto for mellomlangsiktig sparing og et pensjonsfond for langsiktig sparing. Hvis du følger denne regelen, vil du ha de riktige pengene på rett sted i tilfelle du trenger dem, både nå og i fremtiden.
Artikler om emnet "Utarbeide et husholdningsbudsjett"
Оцените, пожалуйста статью
Populær
