Gratis trinnvis instruksjoner 
For filosofen er lesing en av de viktigste oppgavene. Filosofiprofessor Anthony Grayling beskrev lesing som en oppgave av "ekstrem intellektuell betydning", og foreslår å lese litterære verk om morgenen og filosofiske verk senere på dagen. Les klassikerne. Mange av de mest varige og kraftigste filosofiske konseptene i vestlig filosofi kommer fra gamle vismenn, som Platon, Aristoteles, Hume, Descartes og Kant. Samtidsfilosofer anbefaler derfor å lese det viktige arbeidet til disse filosofene. I østlig filosofi har ideene til Lao Tse, Konfucius og Buddha bestått tidens tann, og også disse ideene fortjener oppmerksomheten til ambisiøse filosofer. Nøl samtidig ikke med å legge arbeidet til disse tenkerne til side inntil videre hvis du ikke synes det er stimulerende nok. Du kan alltid starte på nytt senere. Velg foreløpig arbeidet til en tenker som du synes er mer fascinerende. Du kan alltid komme tilbake til det senere. Du kan strukturere dette studiet ved å ta en bachelorgrad i filosofi, men mange filosofer er selvlærte. Prøv å kombinere mye lesing med selvundersøkende skriving. Der lesing utvider ditt syn på verden, vil skriving utdype forståelsen din. Du kan starte med å skrive ned dine egne tanker om de filosofiske tekstene du leser. 
De mer "praktiske" fagene, som de som kommer fra samfunnsvitenskapene (f.g. statsvitenskap eller sosiologi), humaniora og til og med eksakte vitenskaper (f.g. biologi og fysikk), kan også gi mat til filosofisk tenkning. 
Målet her er ikke å vinne en konkurranse, men å lære og utvikle tankeferdigheter. Det vil alltid være noen som kan noe bedre enn deg, og arroganse vil hindre din evne til å lære av dem. Ha et åpent sinn. Sørg for at argumentene dine alltid er forsvarlige, logiske og rasjonelle. Konklusjonene bør komme fra forutsetninger, og disse forutsetningene bør støttes av bevis. Vei nøye de faktiske bevisene og ikke bli overbevist av repetisjon eller uvitenhet. Det er viktig for enhver filosof i utvikling å komponere og kritisere argumenter. 
Hvis du ikke vet hvor du skal begynne, kan du ta opp spørsmål som andre filosofer allerede har utforsket. Tenk for eksempel på hvordan man skal behandle guds eksistens, om vi har fri vilje eller om vår eksistens bestemmes av skjebnen. Filosofiens sanne kraft ligger i tankekontinuiteten som du vil beholde i skrivingen din. Hvis du undersøker et problem, vil et enkelt notat sannsynligvis ikke gjøre mye. Men hvis du kommer tilbake til den saken i løpet av dagen, vil de forskjellige omstendighetene du møter den dagen gi deg ny innsikt. Det er denne kumulative hjernekraften som fører til den "Eureka"!` øyeblikk vil lede. 
Det hender ofte at filosofer justerer eller justerer sitt perspektiv over tid, spesielt når det gjelder et spesifikt tema. Dette er rammer, tankemønstre. Mange av tidenes største filosofer har utviklet slike rammer. Samtidig bør du huske på at du bør fortsette å se på alle problemstillinger med et kritisk blikk. Kjerneoppgaven som ligger til grunn for filosofens innsats er modellutvikling. Hver av oss er drevet av en virkelighetsmodell som kontinuerlig tilpasses for å holde seg i tråd med våre observasjoner. Vi kan bruke deduktiv (f.g. «På grunn av tyngdekraften vil steinen falle til bakken der jeg slipper steinen.”) og induktiv (f.g. «Jeg har sett dette værmønsteret mange ganger; Jeg er sikker på at det kommer til å regne"), bruk argumenter for å lage denne modellen med sekvensielle tilnærminger. Å utvikle filosofiske teorier innebærer å gjøre disse modellene eksplisitte og deretter studere dem i dybden. 
Vær forberedt på å motta kritikk, og bruk den kritikken til å forbedre dine egne ideer. Husk alltid å analysere de presenterte bevisene for å finne en bredere forståelse. La andres kritikk og innsikt hjelpe deg med å forbedre din egen tenkning. Vær forsiktig med kritikk som viser lite eller ingen tegn til gjennomtenkt utveksling (enten oppgaven er forstått eller lest i det hele tatt). Slike kritikere antar at de er tenkere, uten å akseptere den filosofiske disiplinen som presenteres her, men antar likevel at de har rett til filosofisk betraktning. Diskusjoner som dette vil være resultatløse og ad kvalme Kom på. Skriv om tekstene dine etter at du har fått tilbakemeldinger fra leserne dine, og sørg for at du tar hensyn til den nyttige kritikken som er gitt. 
Det er flere akademiske tidsskrifter som fokuserer på filosofi. Ved å publisere essayene dine i disse tidsskriftene vil du bygge et rykte som en filosofisk tenker. På denne måten er sjansen for at du får en jobb som filosofilærer mye større. Det er også lurt å presentere arbeidet ditt på akademiske konferanser. I tillegg kan du ved å delta på disse arrangementene få flere tilbakemeldinger fra andre profesjonelle tenkere. Dessuten er denne formen for nettverk bra for dine karrieremuligheter. 
Undervisningsmuligheter vil sannsynligvis oppstå mens du fortsatt studerer. Slik kan du lære bachelorstudenter om filosofi og jobbe med dine pedagogiske ferdigheter samtidig. 
Mange utdannede filosofer ender opp med å ikke finne en jobb i akademia. Men vet at ferdighetene du har tilegnet deg i løpet av studiene kan tjene deg på mange forskjellige måter. Disse ferdighetene kan hjelpe deg med å finne en annen jobb, og du kan selvfølgelig alltid holde deg opptatt med filosofi på fritiden. Vit også at arbeidet til mange store filosofer aldri ble fullt ut anerkjent i løpet av deres levetid, og bare fikk den oppmerksomheten og anerkjennelsen det fortjente posthumt. Fordelene med disiplinert tenkning kan ikke overvurderes. I dagens samfunn, med direkte tilgang til enorme mengder informasjon (noen ganger delvis misvisende, noen ganger verre, noen ganger til og med bevisst rettet mot å forringe ens mentale helse), er filosofens spørrende sinn uunnværlig. Filosofen har de nødvendige verktøyene for å gjenkjenne halvsannheter eller totale usannheter.
Bli filosof
Innhold
Ordet "filosofi" betyr "kjærlighet til visdom". Men en filosof er mer enn bare noen som kan mye eller elsker å lære. Filosofen er en som aktivt engasjerer seg i kritisk tenkning om de store spørsmålene i livet som det ikke finnes klare svar på. Filosofens liv er ikke lett, men hvis du liker å utforske kompliserte forhold og liker å tenke dypt på viktige, men ofte irriterende emner, kan det å studere filosofi være riktig for deg.
Trinn
Del 1 av 3: Forbered tankene dine
1. Tviler på alt. Filosofi krever et grundig og kritisk studium av livet og verden som helhet. For å gjøre det må du absolutt ikke være fordomsfull, uvitende eller dogmatisk.
- Filosofen er en som dveler i kontemplasjon og observasjon. Filosofer tar en opplevelse og prøver å forstå den, selv om den krever at de er brutalt ærlige om den. Det betyr at filosofer avviser forutinntatte meninger som de har akseptert tidligere, og ser kritisk på alle deres synspunkter. Ingen religion eller ideologi er immun, uavhengig av dens opprinnelse, autoritet eller emosjonelle styrke. For å tenke filosofisk må du kunne danne deg din egen mening.
- Filosofer baserer ikke sine meninger på enkle forutsetninger og engasjerer seg ikke i passiv prat. I stedet utvikler filosofer sine argumenter basert på antakelser som senere kan og vil bli testet av andre filosofer. Hensikten med filosofisk tenkning er ikke å ha rett, men å stille gode spørsmål og strebe etter en dypere forståelse.
2. Les filosofi. Hundrevis av år med filosofisk tankegang gikk foran dine egne oppfatninger av verden. Å studere ideene til andre filosofer vil gi deg nye ideer, spørsmål og problemer å tenke over. Jo mer filosofi du leser, jo bedre kan du bli som filosof.
3. Tenk stort. Bruk tid på å tenke på verden, hva det vil si å leve, å dø, hva det betyr å eksistere og hva det betyr. Disse emnene vil føre til store, ubesvarte og ofte ubesvarte spørsmål – spørsmål som bare filosofer, små barn og de mest nysgjerrige har fantasien og motet til å stille.
4. Delta i diskusjoner. Mens du skjerper kritisk tenkning, bør du delta i diskusjon så mye som mulig. Dette vil øke evnen til å tenke fritt og kritisk. Mange filosofer ser på den kraftige utvekslingen av ideer som en viktig vei til sannheten.
Del 2 av 3: Practicing Philosophy
1. Utvikle et spørrende sinn og sett det i praksis. En viktig del av filosofien er forskning og analyse av verden. For å si det på en annen måte, en sentral oppgave for filosofi er å finne måter å definere og beskrive de grunnleggende strukturene og mønstrene i livet – ofte ved å bryte dem ned i mindre deler.
- Det finnes ingen overlegen forskningsmetode som per definisjon er bedre enn noen annen. Det er derfor det er viktig å utvikle en tilnærming som er både intellektuelt streng og overbevisende.
- Beslutningene du tar på dette stadiet avhenger av typen spørsmål du stiller og relasjonene du utforsker. Er du interessert i menneskets tilstand? Politiske ordninger? Koblinger mellom begreper, eller mellom ord og begreper? De ulike fokusområdene kan føre til ulike tilnærminger til formulering av spørsmål og teori. Å lese filosofiske tekster vil hjelpe deg med å gjøre disse avveiningene. Det gjør den ved å utsette deg for måter andre mennesker har nærmet seg filosofi tidligere.
- Noen filosofer stoler helt på deres sinn og rasjonalitet; og ikke på sansene, som noen ganger kan lure oss. Descartes, en av historiens mest respekterte filosofer, var en som tok denne tilnærmingen. Det finnes også filosofer som bruker sine egne observasjoner av verden rundt seg som grunnlag for sine undersøkelser av bevissthetens natur. Dette er to vidt forskjellige måter å filosofere på, men begge er like gyldige.
- Hvis du kan, er det flott å være kilden til dine egne undersøkelser. Fordi du alltid er tilgjengelig for deg selv, kan enhver undersøkelse av deg selv (og det kan være mange av dem) tillate deg å gjøre fremskritt. Vurder grunnlaget for det du tror. Hvorfor tror du det du tror? Start fra bunnen av og sett spørsmålstegn ved resonnementet ditt.
- Uansett hva du fokuserer forskningen din på, prøv å være systematisk i tenkningen din. Vær rasjonell og konsekvent. Sammenlign og kontrast, skille ting mentalt for å prøve å forstå dem. Spør deg selv hva som ville skje hvis to ting ble kombinert (syntese) eller hvis noe ble fjernet fra prosessen eller forbindelsen. Fortsett å stille spørsmål under disse forskjellige omstendighetene.
2. Begynn å skrive ut ideene dine. Skriv ned hva du synes om emnene for forskningen din, inkludert ideer du mener du ikke bør skrive ned (muligens fordi du tror andre ville synes disse ideene er dumme). Selv om du kanskje ikke kommer til slående konklusjoner med en gang, vil du kartlegge dine egne forutsetninger for deg selv. Du vil sannsynligvis bli overrasket over hvor dumme noen av antakelsene dine kan være, og det vil gjøre deg mer moden.
3. Utvikle en livsfilosofi. Mens du skriver, vil du begynne å utvikle et filosofisk perspektiv, og komme frem til logiske og informerte ideer om livet og verden.
4. Skriv om og be om tilbakemelding. Du bør skrive om de første og utkastene til arbeidet ditt for å organisere ideene dine bedre. Da kan du få arbeidet ditt lest av andre. Du kan spørre venner, slektninger, lærere eller klassekamerater hva de synes om arbeidet ditt. Du kan også laste opp tekstene dine på nettet (på en nettside, blogg eller internettforum) og be om kommentarer der.
Del 3 av 3: Bli en proff
1. Få en høy akademisk grad. Hvis du ønsker en profesjonell karriere som filosof, må du oppnå en doktorgrad eller i det minste en mastergrad.
- Å leve av filosofi betyr å bruke din kunnskap og (forhåpentligvis) visdom til å produsere original filosofisk innsikt og undervise i filosofi. Dagens profesjonsfilosof er med andre ord en akademiker – og det kreves en høy akademisk grad for det.
- I tillegg vil den videregående graden hjelpe deg med å utvide den filosofiske tenkeevnen. For eksempel må du lære en veldig disiplinert skrivestil som brukes i akademiske tidsskrifter.
- Bruk litt tid på å utforske filosofiprogrammene ved de ulike universitetene i landet. Velg universitetet som synes best for deg og søk. Konkurransen om forskermastere er hard, så det er en sjanse for at du ikke umiddelbart blir tatt opp til det første programmet du søker på. Det er derfor lurt å melde seg på flere kurs.
2. Publiser ideene dine. Før du er ferdig uteksaminert, bør du prøve å publisere ideene dine.
3. Lær å undervise. Mange av tidenes største vismenn har undervist. I tillegg vil universiteter som ansetter deg for å studere filosofi profesjonelt anta at du vil undervise andre filosofer.
4. Finne en jobb. Etter at du har oppnådd din doktorgrad (eller master), kan du begynne å søke jobb som lærer eller professor i filosofi. Der det er mulig er konkurransen i denne prosessen enda hardere enn ved søknad om forskermaster. Anta at du vil bli avvist minst et par ganger før du endelig får en posisjon.
Tips
- Å undre er filosofi, filosofi er å undre. Slutt aldri å spørre deg selv hvorfor eller hvordan noe fungerer – selv når du får svaret.
- Prøv å nøste opp meningen og meningen med alt rundt deg. Hvis du kommer over noe som magefølelsen sier ikke gir mening eller virker «skyggefullt», prøv å finne ut hvorfor. Filosofi handler om mer enn å lese filosofiske tekster. Ekte filosofi kommer fra å tenke på og analysere alt rundt oss hver dag.
- Ikke vær redd for å bestride synspunkter som er det motsatte av det du tror. Å kunne vurdere så mange aspekter av problemstillinger som mulig er en utmerket måte å skjerpe egne argumenter og tankemønstre på. En stor filosof kan (og vil) stille spørsmål ved selv de mest grunnleggende oppfatningene i samfunnet hans/hennes uten frykt for kritikk. Det er akkurat det Darwin, Galileo og Einstein gjorde, og det er derfor de aldri vil bli glemt.
- Det er som Thomas Jefferson en gang sa: «Den som mottar en idé fra meg, mottar den ideen selv uten å redusere min, akkurat som den som tenner sitt lys fra mitt, mottar lys uten å skjule meg.« Ikke vær redd for å la andre bruke ideene dine. Når folk hører ideene dine, vil det gi næring til kritikk og bidrag, og gjøre dine egne tanker og motargumenter enda sterkere.
- Forutsetninger er spikeren i kista for filosofi og frisk, intelligent tenkning. Fortsett alltid å spørre deg selv "hvorfor"?”
- Fortsett alltid å stille spørsmål. Spørsmål gir oss nøkkelen til å låse opp vårt ubegrensede potensial.
Advarsler
- Ikke vær redd for å uttrykke en radikal mening, men ikke la nyheten og originaliteten stoppe deg fra å se rimeligheten i mer konservative ideer.
- Filosofering vil modne ideene dine. De kan til og med modnes til et punkt hvor du og vennene dine vokser fra hverandre. Vennene dine er kanskje ikke interessert i filosofien din, eller de er kanskje ikke villige til å inngå kompromisser. Dette er normalt, men kan være isolerende. Filosofens søken er ekstremt personlig, og filosofens liv kan være ensomt.
Artikler om emnet "Bli filosof"
Оцените, пожалуйста статью
Populær
