Å bli programvareutvikler er en lukrativ karriereplan. Dette er mennesker med etterspurte, verdifulle ferdigheter. Men hva gjør de egentlig?? Siden du sannsynligvis ikke vil være i stand til å slå dem på deres eget gress, bør du bli med dem. Er du tilstrekkelig teknisk forankret og forstår du kunden tilstrekkelig til å kunne lage et godt produkt?? Med litt idédugnad – og selvfølgelig ved å lese resten av denne artikkelen – vil du garantert lykkes!
Trinn
Del 1 av 3: Lære fagets triks
1. Finn ut hva slags programvareutvikling som interesserer deg. Det er to leire i dette feltet: Applikasjonsutvikling og Systemutvikling. Applikasjonsutvikling fokuserer på å lage programmer som oppfyller et spesielt behov hos kundene. Dette spenner fra mobilapper og videospill til regnskapsprogramvare for bedrifter. Systemutvikling fokuserer på å lage og vedlikeholde operativsystemer ved hjelp av livssyklusutvikling. Systemutvikling har også ofte med nettverksprosesser og datasikkerhet å gjøre.
2. Lær deg selv et programmeringsspråk. Alle kan komme med en idé, men en utvikler er i stand til å gjøre disse ideene om til noe konkret. Selv om du kun ønsker å jobbe med designaspektene ved programvare, bør du fortsatt være litt kjent med koding og kunne lage enkle prototyper. Det er en enorm mengde programmeringsspråk som du kan lære deg selv. Noen av de mer nyttige og viktige språkene er følgende:
C – C er et av de eldre språkene som fortsatt brukes i dag og er roten til de fleste av de andre språkene i denne listen. C brukes til å lage programmer på lavt nivå, og er nær datamaskinens maskinvare.
C++ – Dette er den objektorienterte versjonen av C og det mest populære programmeringsspråket i verden. Programmer som Chrome, Firefox, Photoshop og mange andre er alle programmert i C++. Det er også et veldig populært språk for å lage videospill. C++-utviklere er alltid etterspurt.
Java – Dette er en utvikling av C++ og er mye brukt på grunn av sin høye grad av portabilitet. Nesten alle system kan kjøre en Java Virtual Machine og derfor også Java-programvare. Det er mye brukt til videospill og forretningsprogramvare, og blir av mange sett på som et viktig språk.
C# – C# er et programmeringsspråk for Windows-miljøet og en del av .NET rammeverk fra Microsoft. Det er veldig likt Java og C++, og kan du Java kan du enkelt bytte til C#. Dette språket er spesielt beregnet på utviklere av Windows-programvare eller Windows Phone-programvare.
Objective-C – Dette er nok en fetter til C og designet spesielt for Apple-systemer. Det er umåtelig populært for å lage iPhone- og iPad-apper. Det er et flott språk å lære som frilanser.
Python – Dette er et veldig enkelt språk å lære, et av de enkleste. Python kan også brukes til webutvikling.
PHP – Dette er ikke programvareutvikling i kjernen, men PHP er viktig hvis du vil gjøre mer med webutvikling. Det er alltid mye arbeid for PHP-programmerere, men dette er ikke like lukrativt som programvareutvikling.
3. Ressurser som kan hjelpe deg å lære et språk. De fleste bokhandlere og biblioteker har hele seksjoner viet programmeringsspråk, og du kan selvfølgelig også finne materiale gjennom Amazon og andre e-handlere. En velskrevet bok om programmering vil trolig være den beste ressursen du kan ha, og kan brukes som en hurtigreferanse mens du jobber med prosjekter.
Foruten bøker har du også internett, en endeløs skattekiste av manualer og guider. Søk etter materiale om språket du velger på nettsteder som CodeAcademy, Code.org, Bento, Udacity, Udemy, Khan Academy, W3Schools.
4. Se om du kan få leksjoner et sted. Du trenger ikke fullført, høyere utdanning for å kunne oppnå noe innen programvareutvikling, men det kan ikke skade å ta noen kurs gjennom et folkeuniversitet eller treningssenter. Dette gir fordelen med personlig veiledning, og du blir utfordret til å løse problemer som du kanskje ikke så lett takler på egen hånd.
Leksjoner koster penger, så sørg for at du velger kvalitet slik at du lærer det du vil vite.
Mens mange utviklere har vært i stand til å gå inn i bransjen basert på ferdighetene deres alene, kan du skille deg ut fra mengden ved å kunne demonstrere en bachelorgrad i informatikk. En slik grad vil gi deg en bredere kunnskapsbase og tilgang til tilleggsfag som matematikk og logikk.
5. Arbeid med hobbyprosjekter. Før du prøver å få jobb som programmerer, er det lurt å starte noen egne prosjekter. Utfordre deg selv til å løse problemer ved å bruke et programmeringsspråk du velger. Ikke bare vil dette bidra til å utvikle dine programmeringsferdigheter, det vil se bra ut på CV-en din.
Eksempel: I stedet for å bruke operativsystemets kalenderprogram for å organisere arbeidet ditt, prøv å lage ditt eget!
Hvis du er interessert i å utvikle videospill, arbeid med enkle spill som ikke stoler for mye på grafikk eller komplekse bevegelser. Fokuser heller på å lage et morsomt og unikt spill. En samling av små spill som du har laget selv vil se bra ut i porteføljen din.
EKSPERTIPS
Gene Linetsky, MS
Oppstartsgründer og teknisk direktør Gene Linetsky er en oppstartsgründer og programvareutvikler i San Francisco Bay Area. Han har jobbet i teknologibransjen i over 30 år og er teknisk direktør i Poynt, et teknologiselskap som lager smarte transaksjonssystemer for bedrifter.
Gene Linetsky, MS Grunnlegger av startups og teknisk direktør
Å få praktisk erfaring er den beste måten å lære på. Gene Linetsky, programvareingeniør og grunnlegger av oppstartsbedrifter: "Som programvareingeniør er ikke det å kunne programmere den viktigste ferdigheten. Det handler om alle de andre tingene som trengs for å gjøre koden din om til et produkt som folk faktisk bruker. Når du gjør det, vil kundene dine vanligvis gi deg tilbakemelding og påpeke hva som ikke fungerer. Syklusen med å spore ditt eget arbeid er den virkelige læringsprosessen til en programvareingeniør."
6. Stille spørsmål. Internett er en fin måte å få kontakt med andre utviklere på. Hvis du blir sittende fast i et prosjekt, be om hjelp på nettsteder som StackOverflow. Sørg for at spørsmålet ditt stilles intelligent og at du kan indikere at du allerede har prøvd flere løsninger.
7. Øv hver dag. Jobb med hobbyprosjektene dine hver dag, selv om det bare er en time. Dette hjelper deg å holde deg frisk og stadig lære nye teknikker. Mange utviklere har vellykket lært et språk ved å sørge for at de jobber med det hver dag.
Sett av en bestemt tid hver dag til å jobbe med koding, eller sett deg selv en frist for at du vil bli ferdig med det. Prøv å jobbe med prosjektene dine hver arbeidsdag, slik at du kan slappe av i helgen.
Del 2 av 3: Utvikle et program
1. idédugnad. Et godt program vil utføre oppgaver som gjør livet til brukeren litt enklere. Ta programvaren som er tilgjengelig for den oppgaven som et eksempel, og se om du kan forbedre den. Et vellykket program er noe folk har mye nytte av.
Se hvilke daglige oppgaver du utfører med datamaskinen. Er det en måte du kan automatisere noen av disse oppgavene gjennom et program?
Skriv ned hver idé. Selv om det høres litt dumt eller rart ut på den tiden, kan det noen ganger utløse noe nyttig eller til og med genialt.
Studer andre programmer. Hvilken funksjon har de? Hvordan kan du gjøre dem bedre? Hva mangler i programvaren? Ved å svare på disse spørsmålene kan du komme opp med ideer for å videreutvikle deg selv.
2. Lag et designdokument. Dette dokumentet gir en kort oversikt over alle funksjoner og hva du ønsker å oppnå med prosjektet. Ved å referere til dette dokumentet under utviklingsprosessen kan du holde et øye med om du er i rute og holde deg mer fokusert.
3. Lag en prototype. Dette er et enkelt program der du bygger inn all funksjonaliteten du ønsker å oppnå. En prototype er et raskt program og noe du kan bygge videre på til du finner et design som fungerer. Hvis du for eksempel ønsker å lage en kalender, vil prototypen din bestå av en enkel kalender (med riktige datoer!) og en måte å legge inn avtaler på.
Denne prototypen vil endres flere ganger i løpet av utviklingssyklusen ettersom du kommer opp med nye måter å løse problemer på eller får nye ideer å ta med deg.
Prototypen trenger ikke å se pen ut. Faktisk bør grafisk design være det siste du tenker på. For å sitere kalendereksemplet igjen, vil prototypen din for det meste være tekst.
4. Fortsett å teste hele tiden. Bugs er enhver utvikleres bane. Feil i koden og uforutsett bruk kan forårsake alle slags problemer i sluttproduktet. Mens du fortsetter arbeidet med prosjektet, må du fortsette å teste. Gjør alt du kan for å få programmet til å krasje og forårsake feil, og få disse feilene rettet. La venner og familie teste programmet ditt og angi hvor det går galt. Alle tilbakemeldinger som kan hjelpe deg med å forbedre utviklingsprosessen er velkommen.
Prøv merkelige datoer på forhånd hvis programmet ditt trenger datoer som input. Virkelig gamle datoer eller datoer langt i fremtiden kan føre til at programmet gir merkelige resultater.
Skriv inn feil variabler. Hvis du for eksempel opprettet et skjema der du spør om brukerens alder, skriv inn et ord i det og se hva som skjer.
Hvis programmet ditt har et grafisk grensesnitt, klikk på alt som er løst. Hva skjer hvis du går til forrige skjermbilde eller klikker på knappene i feil rekkefølge?
5. Poler prosjektene dine. Selv om det er greit å lage et grovt utkast til et prosjekt for prototyping og utvikling, hvis du vil at andre skal bruke det, må du bruke litt tid på å fullføre. Dette betyr å sørge for at menyene er logisk strukturert, at brukergrensesnittet (UI) er oversiktlig og enkelt å bruke, at det ikke er flere merkbare eller irriterende feil, og at det ser glatt ut.
UI design og funksjonalitet kan være ekstremt vanskelig og kompleks. Det er et helt eget felt. I alle fall, sørg for at dine personlige prosjekter er enkle å bruke og ser bra ut. Et profesjonelt brukergrensesnitt er kanskje ikke mulig uten et rimelig budsjett og et team.
Har du penger, er det mange freelance grafiske designere som kan designe et brukergrensesnitt for deg. Hvis du har et solid prosjekt som du håper vil bli en hit, finn en god UI-designer og gjør ham/henne til en del av teamet ditt.
6. Legg ut prosjektene dine på GitHub. GitHub er et åpen kildekode-fellesskap hvor du kan dele kode med andre. Dette lar deg få mer innsikt i din egen kode og la andre dra nytte av løsningene du har kommet opp med. GitHub er en flott ressurs å lære av og en god idé å fylle porteføljen din med.
7. Distribusjonen av programvaren din. Når produktet ditt er klart, kan du velge å distribuere det eller ikke. Det er flere måter å gjøre dette på, avhengig av hvilken type programvare du har laget.
En av de vanligste måtene for små team eller uavhengige utviklere å utvikle programvaren på er gjennom en personlig nettside. Sørg for at alle funksjoner er godt dokumentert og inkluderer skjermbilder og veiledninger. Hvis du selger programvaren, sørg for at du har et godt digitalt betalingssystem på plass og en server som programvaren kan lastes ned fra.
Hvis programvaren din er utviklet for en bestemt enhet eller operativsystem, er det flere digitale butikker du kan bruke. Hvis du for eksempel lager programvare for Android-enheter, kan du selge apper gjennom Google Play Store, Amazon App Store eller ditt eget nettsted.
Del 3 av 3: Få en jobb
1. Finn jobb som frilanser. Selv om disse ikke lønner seg så godt som en vanlig jobb, kan du absolutt jobbe med å stappe porteføljen din ved å gjøre frilansjobber. Sjekk nettsteder som Elance og ODesk for å finne arbeid. Selv om det kan være vanskelig å få et første oppdrag, blir det mye lettere når det er gjort.
Hacker News er en flott ressurs for å finne frilansjobber. Se på "Spør"-delen.
Selv om det kan være fristende å satse lavt for å få et oppdrag, er det uklokt å tilby ferdighetene dine for billig. Ikke bare vil du da jobbe for mindre enn du er verdt, du vil også irritere andre i feltet ditt, noe som ikke er bra for nettverket ditt.
Noen ganger kan godt bestillingsarbeid føre til fast ansettelse. Sett alltid din beste fot frem!
2. Nettverk så mye som mulig. Gå til så mange stevner og hack-a-thons som mulig. Ikke bare vil du få se mer kode og problemer å løse, du vil også møte andre mennesker som jobber i denne bransjen. Til tross for hva du kan si om programmerere (som jobber alene i en mørk kjeller), er flertallet av heltidsutviklere en del av et team, og nettverksbygging er like viktig for dem som i alle andre felt.
3. Søk faste stillinger. Når du har fullført en rekke frilansoppdrag, kan du begynne å sende CV og portefølje til større organisasjoner på utkikk etter fast jobb. I tillegg til Monster og Indeed er det flere utviklerfokuserte jobbsider, inkludert GitHub Jobs, StackOverflow Job Board, AngelList, CrunchBoard, Hirelite og Hacker News.
4. Lær flere ferdigheter. En god programvareutvikler er vanligvis dyktig i flere programmeringsspråk. Selv om du vil lære mye av å gå på jobb, er det greit å bruke litt av tiden på studier og mestre det grunnleggende om 1 eller 2 flere programmeringsspråk. Dette vil gjøre overgangen til nye prosjekter mye enklere og vil gjøre deg til en bedre kandidat for enkelte stillinger.
5. Ikke bekymre deg for mye om belønningen. Ikke alle stillinger for programvareutviklere på nybegynnernivå vil betale deg i 6-sifrede beløp. Faktisk vil ingen av disse jobbene gi deg det. Den gode nyheten om programvareutvikling er imidlertid at den setter deg i en veldig sterk posisjon på arbeidsmarkedet. Hvis du føler at du ikke tjener nok der du er nå, er det lett å bytte jobb hvis du har de rette ferdighetene. Behandle de første jobbene/oppdragene dine som nødvendig erfaring i stedet for å fokusere på pensjonsplanen din.
Gratis trinnvis instruksjoner
