Gratis trinnvis instruksjoner 
Du kan lage en hvilken som helst annen durskala ved å endre startnoten - roten - og følge samme intervallsekvens. 
Den naturlige mollskalaen har et mønster av hel- og halvtonetrinn som går slik: 1 - ½ - 1 - 1 - ½ - 1 - 1. Du kan transponere (konvertere til en annen tonehøyde) denne skalasekvensen ved å starte på en annen tone og jobbe deg opp fra roten med samme intervaller. 
En tredje er intervallet mellom den første tonen i skalaen og den tredje tonen. En dur terts har to hele trinn mellom toner, mens en moll terts har tre halvtoner. En kvint er laget av den første tonen på skalaen og den femte tonen. En "ren" kvint har syv halvtoner. Leonard Cohens sang `Hallelujah` synger om intervallene, i følgende linje: `Det går slik, det fjerde, det femte, det lille fallet, det store løftet, den forvirrede kongen som komponerer `Hallelujah`.` I mye popmusikk (ofte skrevet i C-dur), beveger en spesielt fremtredende akkordprogresjon seg fra "fjerten" til "kvinten", som er en "oppløftende" klingende bevegelse. I sangen er ordene "minor fall" akkompagnert av en mollakkord, og ordene "major lift" av en durakkord. 
For å lage en akkord basert på en C-dur skala, kan du for eksempel starte i C, "tonika", og bruke den som "roten" til akkorden din. Gå deretter videre til den tredje/tredjedelen av den skalaen (4 halvtoner opp) til E, og deretter til den femte/femtedelen av den skalaen (3 halvtoner lenger opp til G). Så treklangen til durakkorden er C - E - G. 
For eksempel, hvis du spiller fingrene en toneart høyere fra "roten" til C-durakkorden, vil du spille denne akkorden: D - F - A. Denne akkorden kalles en D-mollakkord fordi intervallet mellom første og andre tone i akkorden (D og F) er 3 halvtoner. 
A-forminsket akkord inneholder en moll terts og en redusert kvint (en kvint senket med en halvtone). For eksempel er en redusert C-akkord konstruert som følger: C - E♭ - G♭. En utvidet akkord inneholder en dur terts og forsterket kvint (en kvint hevet med en halvtone). For eksempel vil en utvidet C-akkord se slik ut: C - E - G#. 
For en sang med flatene B♭, E♭ og A♭ er E♭ den nest siste flaten, så stykket er i tonearten til E flat. Hvis det bare er én flat, er tallet i D-moll eller F-dur. 
Når en sang har kryssene F# og C#, er neste note opp fra C# D, så stykket er i D. 
De tre grunnleggende akkordene i tonearten C-dur er C-dur (C - E - G), F-dur (F - A - C) og G-dur (G - B - D). Disse tre akkordene er grunnlaget for mange poplåter. 
For eksempel er F-durakkorden F - A - C, og hver av disse tonene tilhører C-dur-skalaen, så F-durakkorden er i tonearten til C. A-durakkorden (A - C#- E) er ikke i tonearten C, fordi C-dur skalaen ikke har noen skarpe toner. 
C er den desidert vanligste tonearten for poplåter. I musikken, se etter følgende toner som utgjør C-dur-skalaen: C - D - E - F - G - A - B - C. Gjør notene til musikken samsvar med tonene i skalaen? Hvis svaret er "Ja", er tallet sannsynligvis i C. 
Uhell i musikken endrer ikke tonearten til musikken. 
Spill noten et halvt trinn under tonika, også kjent som den syvende noten eller den syvende. Det er spenning i konteksten til sangen, som om denne tonen ønsker å løse seg opp i tonikken. 
Prøv å høre forskjellen mellom en dur- og molakkord ved å spille følgende treklang: C – E – G er en durakkord med C som tonika. Endre nå E til E♭. C - E♭ - G. Lytt til forskjellen i følelse og tone. Du kan kanskje gjette om det er dur eller moll ganske enkelt ut fra hvordan sangen føles, for i vestlig musikk fremstår sanger i moll som triste eller gjennomtenkte. 
Sanger i tonearten G-dur vil ha akkorder som tilsvarer disse tonene. For eksempel begynner Green Days sang, "(Good Riddance) Time of Your Life" med en G-durakkord (G - B - D), som etterfølges av en C-durakkord (C - E - G). Disse akkordene er begge i G-dur skalaen, så sangen er i tonearten G-dur. 
Over tid vil du innse at noen tangenter lett faller innenfor det området, mens andre tangenter kan gjøre det vanskeligere for deg å treffe alle tonene. Dette lar deg gjøre et rimelig estimat av toneartsignaturen før du i det hele tatt begynner å plukke ut et instrument. 
Hold en liste over sangene du har studert og sorter dem etter toneart. Lytt til forskjellige sanger i samme toneart etter hverandre for å få en følelse av den tonearten. Lytt til kontrasten mellom sanger i forskjellige tonearter for å se om øret ditt kan fange opp forskjellen. 
Et søk etter navnet på en sang og nøkkelen kan raskt gi deg svar. Når du begynner å lære å gjenkjenne en nøkkel på gehør, er det en god idé å dobbeltsjekke at svaret ditt er riktig.
Bestemme nøkkelen til musikk
Innhold
Å kunne bestemme nøkkelen til en sang eller et musikkstykke er en verdifull musikalsk ferdighet. Ved å kjenne tonearten kan du transponere musikken (endre tonearten) slik at den passer bedre til stemmen din. Det gir deg muligheten til å eksperimentere med å gi en sang en annen lyd (en god ferdighet når du lager et interessant cover av en sang). For å kunne bestemme nøkkelen til en sang eller et musikkstykke trenger du litt grunnleggende kunnskap om musikkteori. Et piano er det beste verktøyet å bruke når du gir eksempler for å forstå og forklare disse konseptene.
Trinn
Del 1 av 3: Bli kjent med noen få musikalske konsepter
1. Forstå hele og halve trinn. Halvdistanser og heltoneavstander er begge deler intervaller, enten avstanden mellom to toner. Dette er byggesteinene til skalaer.
- EN skala er en gruppe noter i stigende rekkefølge. De er spredt over en oktav, en serie på åtte toner (avledet fra det latinske ordet oktav eller åtte). For eksempel går durskalaen i C slik C D E F G A B C. Den nederste tonen i en skala kalles "tonika" eller grunntone.
- Hvis du forestiller deg skalaen ovenfor som en faktisk skala, er hver halvtoneavstand ett trinn over den forrige. Så avstanden mellom B og C er en halv tone fordi det ikke er andre trinn mellom dem. (På et piano er B og C de hvite tangentene som er rett ved siden av hverandre, uten noen svarte i mellom.) Imidlertid er avstanden fra C til D en hel toneavstand, fordi det er et ekstra trinn mellom disse tonene på skalaen (f.eks. den svarte tangenten på pianoet mellom C- og D-tastene er en C# eller en Db).
- I C-durskalaen er de eneste halvtonene mellom B og C og mellom E og F. Alle andre intervaller er hele avstander, fordi C-dur skalaen ikke inneholder en skarp (#) eller flat (♭).
2. Forstå durskalaen. Durskalaen følger alltid det samme mønsteret av hele trinn (1) og halve trinn (½): 1 - 1 - ½ - 1 - 1 - 1 - ½. Så C-dur-skalaen er sekvensen C D E F G A B C.
3. Forstå mindre skalaer. Mindre skalaer er litt mer komplekse enn store skalaer og kan følge ulike mønstre. Den mest brukte rekkefølgen av noter for mollskalaer er naturlig moll skala.
4. Forstå den tredje og femte. Terts og kvinter er visse intervaller (avstander mellom toner) som er svært vanlige i musikk. De er nyttige for å bestemme nøkkelen til musikken. Mindre intervaller er et halvt trinn mindre enn store intervaller, og endrer lyden.
5. Forstå dur-akkorder. En standardakkord består av tre toner, en triade, som er ordnet i tredjedeler (se trinn 4). Disse akkordene er vanligvis basert på en skala, for eksempel C-dur. Durakkorder har to hele trinn mellom første og andre tone i treklangen. En durakkord inneholder en dur terts (terts) og en perfekt kvint (kvint). Den første tonen i en akkord kalles rotnote av avtalen.
6. Forstå moll-akkorder. Lyden til de fleste akkorder bestemmes av tredjetonen, tredje- eller mellomtonen i treklangen. Molakkorder har tre halvtoner mellom den første og andre tonen i treklangen, i motsetning til de fire halvtonene (eller to hele trinn) i durakkordene. En molakkord inneholder en moll terts og en perfekt kvint.
7. Forstå de forminskede og utvidede akkordene. Disse akkordene er mindre vanlige enn dur- og molakkordene, men brukes noen ganger for å skape visse effekter. På grunn av endringen av kjente treklanger, skaper de en melankolsk, foranende eller til og med hjemsøkende følelse i musikken.
Del 2 av 3: Lese notater for å bestemme nøkkelen
1. Finn tegnene. Hvis du har skrevet ut noter, kan du identifisere nøkkelen til en sang ved å gå til varsler å se på. Dette er merkene mellom tilfeldighetene (enten diskant- eller bassnøkkelen) og takten (tallene som ser ut som en brøkdel).
- Her ser du enten et skarpt # (for de høye tonene) eller et flatt ♭ (for de senkede tonene)
- Hvis du ikke ser # eller ♭, er tallet i C-dur eller A-moll.
2. Les føflekkene. For uhell med leiligheter er nøkkelen den nest siste leiligheten (andre fra høyre) fra venstre til høyre.
3. Les kryssene. For skarpe toner med uhell er tonearten tonen et halvt steg opp fra siste skarpe.
4. Se på akkorddiagrammet. Hvis du spiller gitar, foretrekker du sannsynligvis å bruke akkorddiagrammer når du lærer ny musikk. Mange sanger starter og slutter med akkorden som matcher tilfeldighetene. Hvis et musikkstykke ender med en D-akkord, er det sannsynligvis i tonearten til D.
5. Lær noen skalaer. Å lære noen av de mer vanlige skalaene innenfor typen musikk du spiller kan hjelpe deg med å finne ut hvilken toneart en sang er i. Alle tonene i akkorden passer inn i skalaen.
6. Prøv å gjette det. Mest populær musikk bruker bare noen få ofte brukte tangenter, da de er enklest å spille på gitar eller piano (som ofte brukes som akkompagnement).
7. Legg merke til tegnene i musikken. Husk at musikk noen ganger også inneholder tilfeldigheter, tonene med et , # eller et menstruasjonsmerke, selv om slike tilfeldigheter ikke indikerer at den tonen alltid vil ha et ♭, # eller et reparasjonstegn.
Del 3 av 3: Finne nøkkelen ved gehør
1. Bestem tonic. Tonikan, eller den første tonen på skalaen, høres bra ut omtrent overalt i sangen. Bruk et piano eller din egen stemme, spill en tone om gangen til du treffer en tone som "føles" helt riktig for sangen.
2. Test tonicen. Ved å spille andre toner i treklangen kan du høre om akkorden ser ut til å passe inn i sangen. Spill kvint over tonen du tror er tonic. Kvinten skal også høres ut som den passer til det meste av sangen, fordi det er den nest mest stabile tonen på en skala.
3. Finn ut om sangen er i dur eller moll. Spill tonen en stor tredjedel opp fra tonika. Hvis denne tonen passer inn i sangen, er sjansen stor for at den er i en dur toneart. Hvis ikke, spill en liten tredjedel (3♭) og se om det passer bedre.
4. Prøv noen akkorder. De mest brukte akkordene i en skala bør også vises i sekvensene til musikksangen. En vanlig brukt skala er G-dur-skalaen, som følger mønsteret til en dur-skala: G - A - B - C - D - E - F#- G. Akkordene er G-dur, A-moll, B-moll, C-dur, D-dur, E-moll og F# forminsket.
5. Syng med på musikken. Legg merke til sangene du har lett for å synge med på, kontra sanger som føles vanskelige fordi de er for høye eller for lave. Legg merke til nøkkeltastene til sanger som er enkle å synge og sanger som er vanskelige å synge.
6. Øv på den nye ferdigheten din. Lag en spilleliste med noen av favorittsangene dine å synge med på, eller bruk radioen til å prøve ut hvilken toneart sangen er i. Kanskje du begynner å skjelne mønstre. Sanger som er i samme toneart kan da gjenkjennes.
7. Sjekk funnene dine. Å forstå det grunnleggende om musikkteori er en god idé når du vil skrive dine egne sanger eller tilpasse andres sanger til din egen stil, men noen ganger trenger du bare en rask nøkkelsjekk. Det finnes en rekke mobilapper og nettsteder som kan hjelpe deg med å finne nøkkelen til en sang.
Tips
- Denne artikkelen inneholder mange forvirrende termer fra musikkteori, men når du først begynner å øve på skalaer og akkorder på et ekte instrument, vil det bli mye klarere.
- Lytt til en sang du kjenner tonearten til, og prøv å trekke ut akkordene i den sangen. Jo mer du øver og foredler "øret", jo lettere blir det å finne ut nøkkelen til sangen.
Artikler om emnet "Bestemme nøkkelen til musikk"
Оцените, пожалуйста статью
Populær
