Gratis trinnvis instruksjoner 
Ta deg tid til å bruke matematikk i vanlige situasjoner, for eksempel når du handler. For eksempel, hvis du ser en genser som normalt koster € 38, men som du nå får 30 % rabatt på, hva er den nye prisen? Eller hvis du vil doble en oppskrift for to og du trenger ¾ av en kopp mel til to personer, hvor mye trenger du for fire personer? Benytt også muligheten til å bruke matematikkferdighetene dine på nye og uvanlige situasjoner utenfor din daglige rutine. Hvis du for eksempel vil gå en ny turvei som er 7 km lang og det tar deg 20 minutter å gå 1 km, hvor lang tid vil det ta å gå den nye ruten? Eller hvis du må kjøre 13 km for å besøke vennen din, vil du ankomme vennens hus klokken 13:30 og gjennomsnittshastigheten er 72 km i timen, når bør du reise for å komme frem i tide? 
Start med å gjøre litt research. La oss si at du lærer Pythagoras teorem. Hvem var Pythagoras egentlig?? Hva har han med trekanter å gjøre? Hvordan oppdaget han uttalelsen oppkalt etter ham og hvorfor er den uttalelsen så viktig? Ved å vite hvordan teoremet ble oppdaget og ved å forstå bredere implikasjoner av et matematikkkonsept, kan et bestemt matematisk emne bli noe du faktisk forstår og interesserer deg, i stedet for bare å prøve å lære det utenat. Prøv å artikulere det matematiske prinsippet i hverdagslige ord. Holder deg til Pythagoras teorem: du kjenner den grunnleggende definisjonen av teoremet, som er a + b = c, men hva betyr det egentlig?? Du kan si det på denne måten, for eksempel: kvadratet på den lengste siden av trekanten (c) er lik kvadratet på de to andre sidene lagt sammen (a + b). Å formulere det på en hverdagslig, klar og logisk måte kan gjøre det mye lettere å forstå, huske og anvende et matematisk prinsipp. Utforsk med det nye prinsippet – i eksempelet fra Pythagoras teorem, prøv å bruke teoremet på andre former enn bare trekanter. Kan den brukes på andre former som rektangler, sekskanter og firkanter? Hvorfor ja eller hvorfor ikke? Å forstå hvorfor et prinsipp er spesifikt anvendelig i noen tilfeller og ikke andre, vil hjelpe deg med å bedre integrere og anvende det prinsippet. 
Sett av tid hver dag til å jobbe med matematikk. Selv om du ikke har daglige lekser, sett av minst 15 minutter til å jobbe med prøveproblemer eller studere notatene dine. Å studere daglig vil hjelpe deg å virkelig forstå stoffet og få det virkelig rett i hodet ditt. På universitetsnivå kan du ta hensyn til ca 2-4 timer studietid per uke for hver time du har fått undervisning. Husk at det å studere matematikk (i motsetning til noen andre fag) handler om å gjøre summer eller problemer. Studietiden din er derfor nesten alltid lik tiden du øver med oppgaver. Øvelse er det viktigste i matte hvis du vil lykkes. 
Å kjenne til hovedideen og de generelle prinsippene i kapitlet før du går til klassen vil hjelpe deg å forstå og holde tritt med stoffet bedre. 
Å lese dine tidligere notater vil hjelpe deg med å lage de nødvendige forbindelsene mellom gammelt og nytt materiale, noe som vil gi deg et fastere grunnlag å bygge på. 
Hvis materialet som tas opp i leksjonen er nært knyttet til stoffet fra boken, kan du bruke følgende teknikk: lag en 5 x 5 cm kolonne til venstre på siden for raske ledetråder for raskt å finne ut hva som betydde noe. Du lager en 8 x 8 cm kolonne midt på siden for notater i løpet av leksjonen og du lager en 8 x 8 cm kolonne på høyre side av siden for notater med forklaringer i ord. Nederst på siden lager du en horisontal skriveflate på 5 x 5 cm for dine egne observasjoner og dine egne hint. Hvis materialet dekket i leksjonen ikke er nært knyttet til materialet i boken, bruk to separate sider: en for leksjonsnotater og en for boknotater. Bruk følgende teknikk for å gjøre dette: lag en 5 x 5 cm kolonne på venstre side av siden for ledetråder for raskt å finne ut hva noe var, lag en 12 x 12 cm kolonne på midten av siden for notater fra leksjonen eller fra boken og lag en 3 x 3 cm kolonne til høyre på siden for dine egne observasjoner og hint. Dine ledetråder for raskt å finne ut hva noe handlet om bør bestå av nøkkelord eller korte setninger som merker forskjellige deler av informasjon som dekkes. Det skal være veldig korte veibeskrivelser og ikke omfattende notater. Det er ment å hjelpe deg med et øyeblikk å se hva notatene på den siden handlet om, slik at du umiddelbart kan knytte dem til de relevante konseptene. 
Hvis du er redd for å stille spørsmål under lærerens forklaring, skriv ned spørsmålene dine og still dem etter timen eller i løpet av en arbeidstime i klassen. Det er best å bare spørre direkte for å unngå at du ikke lenger kan følge resten av forklaringen på grunn av uklarheter. 
Arbeid med en medstudent. Spesielt i matematikk lærer man veldig effektivt når man kan løse problemer sammen og stille og sjekke hverandres spørsmål. Hvis du kommer med spørsmål som ingen av dere vet, skriv dem ned og vis dem til læreren din. Lag et formelark. Ved å ha alle konseptene og formlene dine på ett ark, kan du enkelt slå dem opp mens du lærer fordi du har en god, fullstendig oversikt. Studer på et rolig sted. Distraksjon, enten det er noe du hører eller noe du ser, vil hindre deg i å opprettholde den nødvendige konsentrasjonen og huske materialet. Studer når du er våken og uthvilt. Ikke tving deg selv til å studere sent på kvelden eller når du har dårlig søvn. Du vil ikke være i stand til å konsentrere deg ordentlig, noe som får deg til å gjøre unødvendige feil, noe som kan føre til mye frustrasjon når du trener matematikk. 
Vær den første som sørger for at du har god oversikt. Les tittelen og overskriftene, deretter introduksjonen til emnet. Les sammendraget på slutten og gi deg selv en god oversikt over temaet. Se etter hovedkonseptene. Skann seksjonen for nøkkelbegreper: søk etter ord i fet skrift og kursiv, les punkttegn, se bilder og tabeller. Les hele avsnittet. Les hele avsnittet fra start til slutt - dette bør gå relativt raskt nå, siden du allerede har en ide om nøkkelbegrepene. Les med en penn i hånden. Skriv ned og løs hvert eksempelproblem. Dette vil hjelpe deg aktivt å absorbere det som blir forklart og hjelpe deg med å oppdage problematiske konsepter tidlig. Legg boken fra deg en stund og skriv ned hovedideen og kjernetankene. Du har en tendens til å glemme materialet umiddelbart etter å ha lest det, så å ta deg tid til å huske det du nettopp har lest vil gi deg en betydelig fordel for hukommelsen din. Lag forbindelser. Tenk på hvordan det nylærte materialet henger sammen med og bygger videre på det du har lært før. Ved å gjøre disse koblingene vil du kunne forstå og integrere materialet bedre. Gjenta stoffet. Til slutt, etter at du har lest, reflektert og fullført nytt stoff, må du gjenta stoffet. Spesielt når eksamen nærmer seg. 
Hvis du har problemer med et bestemt emne eller konsept, ikke hopp over det. Be heller om hjelp fra læreren din til du får taket på det. 
Hvis du ikke regner ut hvert trinn på papiret, kan du gjøre regnefeil uten å være klar over det, hvoretter du ikke lenger vet hvor du har gjort feil når du finner ut at ditt endelige svar er feil. Ikke skriv ned svarene dine med en penn, men heller med en blyant. Tren problemene dine nøyaktig og vertikalt, med en egen linje for hvert trinn. Ikke bare vil det å jobbe nøyaktig gjøre det lettere å løse et problem systematisk og unngå feil, men mange lærere vurderer også fullstendigheten og riktigheten av enkelttrinn og ikke bare resultatet. Faktisk, hvis trinnene dine er feil, men det endelige svaret ditt er riktig, får du ingen poeng. Omvendt, hvis trinnene dine er riktige, men det endelige svaret ditt er feil, vil du fortsatt få nesten alle poengene. Noen lærere gir deg til og med hele antall poeng! 
Forstå problemet. Begynn med å lese hele spørsmålet og finn ut nøyaktig hva problemet er og hva slags løsning det blir bedt om. Identifiser hvilke ferdigheter og konsepter du trenger å vite for å løse problemet. Dette vil gi deg en generell idé om hva du skal gjøre for å finne løsningen. Skisser scenariet ved "historiesummer" i stedet for bare å prøve å forestille deg det i hodet ditt. Selv om problemet allerede har en disposisjon, bør du lage din egen – det er viktig at det er klart for deg selv, hvis du klarer å løse problemet på den måten. Se gjennom løsningen din. Sjekk arbeidet ditt på nytt og sjekk om svaret ditt virkelig er et (logisk) svar på spørsmålet. Hvis det ikke ser ut til å være tilfelle, dobbeltsjekk trinnene dine og finn ut hvor du kan ha gjort en feil.
Blir bedre i matte
Innhold
Matematikk kan være et vanskelig fag, spesielt hvis du ikke har de rette ferdighetene. Men når du først vet hvordan du skal nærme deg det strategisk, er sjansen stor for at du finner det mye mindre frustrerende og har en mye større sjanse for å lykkes. Denne artikkelen forklarer i detalj hvordan du kan evaluere, bryte ned og løse matematiske problemer på en vellykket måte uten å bli sittende fast eller overveldet.
Trinn
Del 1 av 4: Få en følelse for matematikk
1. Spill mattespill. Matematikkspill er nyttige for å få en følelse av matematikk og er laget for å få deg til å ha det gøy på samme tid. Noen anbefaler matematikkspill på nett (hvor du lærer det du lærer på skolen).
- Du kan søke på internett etter matematikkspill. Sørg for at den dekker materialet du trenger eller ønsker å lære.
- Spør læreren din om skolen din tilbyr mattespill som du helst kan spille hjemme.
- Nå for tiden har du også apper til telefonen eller nettbrettet for å spille matematikkspill.
2. Gjør matematikk til en del av livet ditt. Inkorporer matematiske ligninger i din daglige rutine for å holde på ferdighetene dine og for å forstå at matematikk brukes i mange ting i hverdagen.
3. Lær å se det store bildet. Det er frustrerende når du bare prøver å huske formler uten å vite hva formelen egentlig betyr. Men hvis du øver på å faktisk forstå de underliggende prinsippene til den formelen, vil du forstå matematikken mye bedre og du vil kunne bruke den mye bedre.
Del 2 av 4: Forberedelse til timen
1. Sørg for at du har en godt organisert notatbok eller forelesningsblokk. Sørg for at du har en egen notatbok eller forelesningsblokk, spesielt for matematikk (en notatbok per leksjon hvis du tar flere matematikktimer).
- Sett opp en egen del for notater i timen og en del for lekser.
2. Planlegg studietidene dine. Sett av tid til mattelekser og studier. På den måten vil du unngå å somle og komme på etterskudd så du må ta igjen mye på en gang når du har bedre ting å gjøre.
3. Les videre. Les videre til kapitlene i boken din som vil bli forklart i neste leksjon.
4. Gjennomgå klassenotater. Les notatene dine fra tidligere leksjoner før du går videre til neste leksjon, slik at du kan gjenoppta hva leksjonen handlet om og være forberedt på nytt materiale.
Del 3 av 4: Læring i klassen
1. Gå til timen og vær der i tide. Det burde være en selvfølge, men det er vanskelig å gjøre det bra i en klasse der du ikke møter opp for å lære noe.
- Prøv å sitte foran og i midten av klassen. På denne måten vil det være lettere å se og høre forklaringen, og du vil ha mindre sannsynlighet for å bli distrahert.
2. Bli flinkere til å ta notater. Selv om det kan virke som om alt du trenger å gjøre er å skrive ned hva læreren din sier, har det å ta gode notater mye å gjøre med hvordan du skriver ned instruksjonene og nøyaktig hva du skriver ned.
3. Stille spørsmål. Ikke vær redd for å stille spørsmål hvis du har dem!
Del 4 av 4: Øving etter timen
1. Gjør det å studere matematikk til en prioritet. Sett av tid hver dag til samme tid til å studere på samme sted. På den måten vil du unngå å utsette og det blir lettere å komme inn i "studiemodus" (i stedet for å stirre på matteboken i 10 minutter hver dag først).
- Etter å ha studert så lenge som du har planlagt, kan du belønne deg selv med noe du liker. Dette vil motivere deg til å komme deg gjennom studietiden og det vil hjelpe deg å assosiere studiet med noe morsomt.
- Ta en pause hver time. Ikke bruk timer på å prøve å løse matematiske problemer – du vil ikke være i stand til å opprettholde det nødvendige fokuset og du sliter deg raskt ut. Så ta i stedet en liten pause for å reise deg, strekke deg, ta en drink eller gå på do.
2. Utvikle gode studievaner. Studievanene dine har stor innvirkning på matematikksuksessen din. Og husk at det ikke bare handler om antall timer du studerer, men også hvor godt du studerer.
3. Les med hensikt. Når du leser en bestemt del av boken din, les den strategisk.
4. Mestre ett konsept før du går videre til det neste. I matte bygger hvert fag på det forrige. Så det er umulig å komme videre hvis du ikke mestrer de foregående trinnene.
5. Løs problemer nøyaktig og fullstendig. Unngå å prøve å løse problemer i hodet ditt. Skriv i stedet ned hvert trinn i utdypingen og ikke hopp over noen trinn.
6. Ha en plan for å takle ethvert problem. Det kan være lett å bli sittende fast i begynnelsen når du står overfor en vanskelig oppgave, men å ha en standard handlingsplan vil nesten alltid komme deg gjennom den.
Tips
- Unngå å kjøpe brukte bøker med notater skrevet på. Dette kan påvirke deg negativt hvis den personen for eksempel har gjort notater med egne ord som er uforståelige for deg, eller hvis det rett og slett er gjort feil.
- Stille spørsmål. Hvis du har et spørsmål, spør læreren din med en gang. Hvis det ikke er mulig, skriv ned spørsmålet ditt og still det senere når du kan.
- Følg med. Ikke kom på etterskudd med studiet eller leksene. Fordi matematiske ferdigheter fortsetter å bygge på tidligere lærte ferdigheter, vil det bli stadig vanskeligere å ta igjen når du faller langt bak og du ikke i det hele tatt er i stand til å forstå det nyeste materialet.
Artikler om emnet "Blir bedre i matte"
Оцените, пожалуйста статью
Populær
