Gratis trinnvis instruksjoner 
For eksempel, overskriften «Hundre deltar på fredelige protester» forteller en annen historie enn «Sin pøbel konfronterer politiet». 
Etter at du er ferdig med å lese, ta deg tid til å reflektere over følelsene dine rundt problemet artikkelen handler om. Vil du plutselig støtte en bestemt politiker eller vil du være på en bestemt side av den politiske debatten? I så fall bør du spørre deg selv om artikkelen har forsøkt å overbevise deg med fakta eller stemningsbygging. 
Bruk et søk som "demografi av lesere NRC" i søkefeltet. Du kan finne informasjon som er noen år gammel, men søket ditt kan likevel gi et bredt bilde av hvem som leser avisen. Den vanlige avisdemografien kan hjelpe deg å tenke på hva ulike grupper mennesker bryr seg om. Yngre lesere kan ha sterke følelser for utdanning fordi de fortsatt er studenter. Eldre lesere vil kanskje lese mer om skatt og pensjon. 
For eksempel kan en informativ beskrivelse av en politiker se slik ut: Senator Smith kommer opprinnelig fra Connecticut og er tretti år gammel. Legg nå merke til hvordan den følgende beskrivelsen gjør det samme innholdet emosjonelt: «Senator Smith kommer fra en velstående by i Connecticut og er knapt tjue år gammel.` Se etter ord som avslører reporterens dobbeltmoral. For eksempel kan en person beskrives som `lidenskapelig og inspirert` mens en annen kan beskrives som `sta og frekk` selv om begge mennesker er forpliktet til en bestemt sak. 
Fokuser på hvordan tonen i artikkelen endrer måten du leser informasjonen på i stedet for å assosiere intensjonen direkte med reporteren. Den beste måten å overvåke dine egne følelser på er å tenke på om emnet får deg til å føle deg på en bestemt måte, eller måten artikkelen er skrevet på. Kanskje artikkelen handler om åpningen av en ny fornøyelsespark i byen din. Dette kan være gode nyheter, og du kan bare glede deg over det. Men hvis artikkelen handler om noe du vanligvis ikke ville følt veldig sterkt for, og nå gjør du det, så spør deg selv hvorfor det er det. 
Kanskje handler artikkelen om en militær konflikt i et annet land. Siterte reporteren fra en balansert liste over alle de forskjellige personene som var involvert i konflikten? Denne listen vil sannsynligvis inkludere militære offiserer og ledere, diplomater, politikere og, viktigst av alt, folk fra landet der konflikten finner sted. For eksempel, hvis artikkelen bare siterer militært personell, les nøye for å prøve å forstå hvorfor. 
Er dataene nevnt i artikkelen, eller bare konklusjonene fra studien? Har forfatteren gitt deg tilgang til hele studien? Gikk forfatteren gjennom statistikken uten særlig detalj og kom så til en absolutt formulert konklusjon basert på bevis som egentlig ikke er gitt? Hvis artikkelen bare nevner en liten mengde informasjon eller data, spør deg selv hvorfor det er det. Det kan være andre opplysninger i etterforskningen som melder har besluttet å utelate. 
Du bør også være mistenksom overfor fremmedspråk og skrive inn nettadressen eller artikkelen. Alt med mange skrivefeil, alle store bokstaver eller utropstegn, bør leses kritisk. Det hele kan være forvrengt eller bare gjort opp. 
Hvilke emner dekkes i de viktigste og minst viktige artiklene, basert på plassering? Hva sier denne plasseringen om avisens prioriteringer? 
Hvis én bedrift eller bransje dukker opp i mange annonser, kan det være et problem. Det vil være vanskelig for en avis å gi objektiv dekning hvis de prøver å holde noen glade og borte fra nyhetene. 
Hvis du for eksempel leser en historie om et miljøspørsmål, og artikkelen kun siterer politikere, tenk på hvorfor de ikke siterer forskere. Er det fordi temaet kun gjaldt politikere, eller ignorerer reporteren den ene siden av debatten? 
Dette kan bety å lese én avisartikkel og én bloggpost. Det er greit å lese ulike typer kilder for å sjekke skjevheten i avisartikler. Sørg for å lese kritisk og nøye, uansett hvor du får informasjonen din fra. Hvis du leser flere artikler eller ressurser, vil du finne at mennesker, arrangementer og debatter alltid er veldig kompliserte. Dette betyr at det ikke finnes en enkel forklaring på noen sak. Ikke la deg stresse av dette. Prøv å lære så mye som mulig ved å lese bredt. Jo mer du vet, jo bedre forberedt er du på å håndtere komplekse problemer. 
Å se etter denne tilbakemeldingen kan fortelle deg mye om hvem som støtter innholdet i artikkelen og hvem som ikke gjør det. Selv om dette ikke nødvendigvis sier om selve artikkelen er partisk, er det en fin måte å finne ut hvem som setter pris på dekningen. Dette vil hjelpe deg å finne ut hvem som støtter artikkelen og hvem den skader.
Gjenkjenne fordommer i nyhetsartikler
Innhold
Med all informasjon som er tilgjengelig i dag, er det viktig å kunne gjenkjenne skjevheter i nyhetene. Hvis en avisartikkel er partisk, betyr det at en urettferdig preferanse for noen eller noe har påvirket måten reporteren skrev stykket på. Reporteren kan favorisere den ene siden av en debatt eller en bestemt politiker, og dette kan sky dekning. Noen ganger er journalister ikke engang klar over sine fordommer; de kan hengi seg til det ved et uhell eller fordi de ikke har forsket nok. For å vasse gjennom denne typen nyheter, må du lese veldig godt og kanskje til og med gjøre din egen research.
Trinn
Metode 1 av 3: Å lese artikkelen kritisk
1. Les hele artikkelen nøye. Å lese hvert ord i en avisartikkel kan være veldig tidkrevende, men det er verdt det hvis du prøver å finne en skjevhet i rapporteringen. Fordommer kan være svært subtile og vanskelige å fange, så vær nøye med hele artikkelen.
- Ta deg tid hver dag til å gjennomgå én artikkel om gangen. Dette vil hjelpe deg å øve på den typen ferdigheter du trenger for å oppdage skjevhet, og du vil gå raskere hver gang. I prinsippet, gi deg selv omtrent en halvtime for en artikkel på noen få sider.
2. Se på overskriften. Noen leser bare overskrifter, så de er skrevet på en slik måte at de får frem poenget så raskt som mulig. Dette betyr at de fleste overskrifter danner et argument med bare noen få ord. Vurder hvert ord for å sikre at det beskriver noe positivt eller negativt. Spør deg selv hvorfor overskriften kanskje ikke er helt nøytral.
3. Spør deg selv om artikkelen støtter eller sårer folk. Se på ordene som brukes for å beskrive menneskene, politiske spørsmål og hendelser i artikkelen. Hvis språket som brukes får en gruppe eller person til å høres bra eller dårlig ut, i stedet for bare nøytral, kan det hende at reporteren prøver å påvirke deg til å velge den ene siden fremfor den andre.
4. Finn ut hvem som leser artikkelen. Tenk på hvem som vanligvis leser denne typen artikler. Reportere vil kanskje skrive historier som leserne deres vil sette pris på, noe som kan føre til partisk dekning. Prøv et søk på din foretrukne søkemotor for å finne beskrivelser av typisk alder, kjønn, rasebakgrunn, inntekt og politiske tilhørighet til publikum fra ulike aviser og mediekilder.
5. Se opp for overdrevet eller fargerikt språk. Vurder om ordene reporteren bruker i artikkelen er informative eller emosjonelle. Se opp når et ord eller en beskrivelse får deg til å føle en sterk følelse. Hvis altfor beskrivende ord brukes for å representere en bestemt gruppe mennesker eller side av en debatt, er dette et spesielt åpenbart rødt flagg.
6. Gjenkjenn reporterens tone for å se hvordan han/hun føler om emnet. Vær oppmerksom på ethvert språk som får deg til å føle deg positiv eller negativ til informasjon. Hvis denne følelsen kommer fra måten reporteren skriver historien på, spør deg selv hvorfor reporteren føler det slik. De kan være triste eller glade for en bestemt hendelse, eller være sinte på noen.
7. Vær oppmerksom på bildene som brukes, for å finne en skjevhet. Bilder, tegneserier og andre bilder forteller historier som ord. Se etter hovedmotivet i bildet og tenk på hvordan denne personen eller tingen ser ut. Vær oppmerksom på skygger eller farger som får en person til å se skummel eller triumferende ut. Tenk på hvordan bildet får deg til å føle deg, spesielt hvis du plutselig føler sympati for en bestemt gruppe mennesker eller til den ene siden av en politisk debatt.
8. Oppgi kildene i artikkelen. Legg merke til hvordan reporteren gjorde poenget sitt. Se på hver person som er sitert, og sjekk hvilket selskap eller organisasjon de representerer. Vurder om en type organisasjon får mer oppmerksomhet i artikkelen enn en annen.
9. Studer statistikken og studiene nevnt i artikkelen. Det er vanskelig å argumentere med tall, det er derfor de er inkludert i så mange rapporter. Ikke la deg skremme av statistikk, selv om du ikke er matematiker. Du kan fortsatt vurdere hvordan reporteren brukte disse tallene. Bestem forholdet mellom statistikken og forfatterens hovedpoeng, og se om statistikken gir mening.
Metode 2 av 3: Graver dypere i avisen
1. Undersøk avisen for å finne omdømmet. Noen aviser og medier har rykte på seg for å gi et visst inntrykk på nyhetene. Legg merke til avisens typiske publikum og sakene de vanligvis støtter. Men ikke la denne forskningen stoppe deg fra å kritisk lese hver artikkel. Hvis vi antar at noe er partisk, tror vi det før vi har lest selve artikkelen ordentlig!
- Sjekk nettsteder som Wikipedia og Snopes for å se om avisen er kjent for en bestemt orientering.
- Vurder kildene du bruker for å sjekke avisens troverdighet. Mange innledende søk gjennom en søkemotor vil gi nettsteder som er orientert i en bestemt retning.
2. Se på url-en når du er online. Noen ganger kan nettstedet i seg selv gi deg en pekepinn på om en artikkel er partisk eller til og med oppdiktet. En nyhetskilde med et merkelig navn som du aldri har hørt om er kanskje ikke pålitelig. Hvis url ender på .co, kan dette være et tegn på at du har funnet en ulovlig kilde som utgir seg for å være en ekte nyhetskilde.
3. Les "Om oss"-delen av nettbaserte medieressurser. Anerkjente nyhetskanaler gir deg denne typen informasjon. Den skal fortelle deg hvem som støtter eller eier nettstedet eller avisen. Hvis du ikke finner denne delen, kan det være et tegn på at nyhetskilden prøver å skjule en lyssky inntektskilde eller informasjon.
4. Observer plasseringen av artikler på nettet eller i en avis. Plasseringen av artikler indikerer hva avisen finner viktig og ikke, i dagens verden. I en papiravis viser forsiden av avisen de store nyhetene, mens historiene bak i avisen anses som mindre viktige. I en digital avis vil artiklene redaksjonen mener er viktigst stå øverst på forsiden eller i en sidebar.
5. Bruk litt tid på å se på annonsene. Aviser og aviser trenger penger for å holde dem gående. Annonser tjener de pengene. Sjekk hvor de fleste annonsene kommer fra og finn kategorien til organisasjonen eller selskapet som er representert i annonsene. Dette vil fortelle deg hvem som vil beholde avisens venner med rapportene.
6. Hold oversikt over artiklene du leser og skjevhetene du finner. Jo mer du leser, jo mer oppdager du om enkeltaviser og artiklene de skriver. Hold en journal over artiklene du leser, hvor avisene kommer fra, og fordommene du finner. Legg merke til hva folk er for eller imot.
Metode 3 av 3: Utforske flere sider av en historie
1. Les mer enn én artikkel om samme emne. Finn artikler fra forskjellige aviser eller medier om samme emne. Les kritisk for å finne og sammenligne meningene til de forskjellige avisene. Bruk disse ligningene til å finne fakta som vises i begge deler. Du kan da gjøre din egen vurdering om en debatt, person eller hendelse.
2. Lurer på hva eller hvem reporteren ikke sa noe om. Dette er spesielt viktig hvis reporteren dekker en heftig debatt. Begge parter må være representert i objektive artikler. Hvis artikkelen handler om en bestemt gruppe mennesker, og reporteren ikke siterte noen av disse personene, kan dette være et varseltegn på skjevhet.
3. Søk etter artikler skrevet av personer fra forskjellige grupper. De fleste artikler kan skrives veldig annerledes av noen med et annet perspektiv. Søk etter artikler skrevet av personer fra forskjellige aldersgrupper, kjønn, regioner i landet, politiske partier og rasebakgrunn. Vurder hvordan flere perspektiver bidrar til din forståelse av et enkelt emne.
4. Gå på nettet eller sjekk sosiale medier for å se om artikkelen får tilbakemelding. Noen ganger gjør avisartikler folk sinte, frustrerte eller (sjeldnere) begeistret. Du kan søke på nettet for å se om artikkelen har generert slike kommentarer. Du kan også sjekke Twitter om artikkelen nylig ble publisert. Kontroverser om partisk rapportering kan raskt gå viralt.
Tips
- Hvis du leter etter skjevhet i avisartikler, tenk på hvordan din egen personlige skjevhet kan påvirke svaret ditt på artikkelen.
- Lær å skille mellom faktisk oppdiktede nyheter og satiriske artikler. Noen nettsteder, for eksempel TheOnion.com, lage parodier på aktuelle saker.
Artikler om emnet "Gjenkjenne fordommer i nyhetsartikler"
Оцените, пожалуйста статью
Populær
