Gratis trinnvis instruksjoner 
Du vil nesten alltid finne ut hva publikummet ditt vet om emnet og hvor mye de er interessert i det. Avhengig av publikum, situasjonen og typen dokument du forbereder, er det mye annen informasjon som kan være potensielt verdifull, for eksempel hvor publikum sannsynligvis vil lese dokumentet ditt, og en rekke demografiske faktorer som f.eks. alder, kjønn, utdanning, yrkesbakgrunn, kulturell bakgrunn og så videre. 
Noen ganger vil du kunne finne informasjon som noen andre allerede har samlet inn i form av undersøkelser eller markedsundersøkelser, i stedet for å samle inn data selv. 
Prøv å unngå spørsmål som styrer deltakerne dine i en bestemt retning, selv om du tror det er de riktige svarene. For eksempel: «Nå som du har sett hvor effektivt produktet vårt kan være, hvor sannsynlig er det at du kjøper det?` eller `Hva synes du om presidentens undertrykkende finanspolitikk??` Unngå flere spørsmål. Spørsmål som krever flere svar kan forvirre deltakerne eller resultere i upålitelige data. Du kan for eksempel spørre: "Hvor ofte leser du artikler om vitenskap og deler dem med andre?"?Del heller dette i to separate spørsmål: `Hvor ofte leser du artikler om vitenskap?` og `Hvor ofte deler du artikler om vitenskap med andre mennesker?` Når du bruker en undersøkelse, hold den så enkel og kortfattet som mulig. 
Hvis du bruker en spørreundersøkelse, vil du kanskje at deltakerne skal være anonyme, spesielt hvis du stiller dem spørsmål om sensitive eller personlige emner. Da er det større sannsynlighet for at du får ærlige svar. Hvis deltakerne gjennomfører et intervju personlig, kan det være nyttig å be om forklaringer eller søke etter mer informasjon, stille spørsmål som "Kan du fortelle meg mer om det?"?` eller `Kan du fortelle meg hvorfor du føler det slik?.Samtidig er det viktig hvordan du gjennomfører intervjuene, da dette kan påvirke måten deltakerne svarer på, så du må gjøre ditt beste for ikke å la din egen mening skinne igjennom eller gi deltakerne følelsen av at de må svare på en bestemt måte. Ved intervjuer eller uformelle samtaler er det ofte lurt å ta opp samtalen for senere referanse, dersom deltakerne er enige. Ta aldri opp en samtale med noen uten deres tillatelse, da dette kan få juridiske konsekvenser. 
Hvis du trenger å utføre en grundig statistisk analyse av dataene dine, finnes det programmer, som Stata eller SPSS, som kan hjelpe deg med det. Disse programmene er imidlertid dyre, og for de fleste formål er det mer enn nok å beregne enkle prosenter. Vanlige applikasjoner som Excel kan hjelpe deg med å organisere og analysere dataene dine. Ved å plassere spørsmålene dine i den øverste raden av dataarket og svar fra hver deltaker i radene nedenfor, får du raskt en oversikt over antall svar du har mottatt på hvert spørsmål. Hvis analyseverktøyet ditt bruker åpne spørsmål, for eksempel spørsmål uten et begrenset antall mulige svar (f.eks. "Hva synes du om bedrift X"?`), så vil du sannsynligvis klassifisere folks svar i kategorier (f.eks.: `skeptisk`, `fiendtlig`, `usikker` eller `positiv`), slik at du kan oppsummere hvor store grupper av deltakere som svarte (f.eks. `flertallet hadde et negativt bilde av selskapet X`). 
Eksempeldokumenter kan finnes på nettet for å lage en god publikumsprofil. 
Kontur er også en fin måte å komme opp med titler for de forskjellige avsnittene i dokumentet ditt, og hjelper leserne med å identifisere den viktigste informasjonen de leter etter. 
For eksempel, hvis publikummet ditt er høyt utdannet og/eller godt kjent med emnet du skriver om, kan det å bruke veldig spesifikt og teknisk ordforråd være akseptabelt eller til og med nyttig. Hvis publikum ikke kan mye om emnet, er det best å unngå slikt språk. På samme måte, hvis målgruppen din sannsynligvis vil lese dokumentet ditt mens du utfører en spesifikk oppgave eller i et distraherende arbeidsmiljø, anbefales det å bruke korte, enkle setninger. Hvis de kan lese teksten din hjemme og gi den sin udelte oppmerksomhet, kan varierende setningslengde og struktur gjøre teksten mer engasjerende og morsom. 
Gjennomfør en publikumsanalyse
Innhold
For å gjøre enhver type tekst så effektiv som mulig, er det viktig at forfatteren forstår sitt publikum. Hva leseren ønsker, trenger, vet og tenker om et tema er viktige faktorer for hvordan arbeidet vil bli mottatt, og jo mer du vet om leseren, jo mer effektivt vil du kunne skrive teksten. Dette gjelder enten du skriver en argumentasjon, en vitenskapelig artikkel eller instruksjoner for noen som søker om lån eller installerer programvare. Disse instruksjonene kan hjelpe deg med å analysere publikummet ditt og utvikle en strategi for å målrette teksten på riktig måte.
Trinn
Del 1 av 3: Planlegg analysen din
1. Bestem hvem publikummet ditt er. Med andre ord, hvem skal lese teksten? Du kan sannsynligvis ikke gi et detaljert svar på dette spørsmålet ennå; det er derfor du gjør en publikumsanalyse. Du bør imidlertid kunne svare på spørsmålet generelt.
- For eksempel vil dokumentet ditt bli lest av noen som prøver å installere hyller? Ansatte i et bestemt selskap? Dataprogrammerere prøver å fikse en feil i ny programvare?
- Lurer på hvorfor denne målgruppen vil lese dokumentet ditt. Hvilken oppgave hjelper det dem med å utføre, eller hva trenger de å vite?
2. Bestem deg for hva du trenger å vite om publikummet ditt. Avhengig av leser er det forskjellige typer informasjon som kan være nyttige for å gjøre dokumentet ditt så nyttig og/eller overbevisende som mulig.
3. Bestem hvordan du skal gjennomføre analysen. Publikumsanalysen din kan være formell (dvs. ved å bruke en undersøkelse eller et annet spørreskjema, strukturerte intervjuer osv.).) eller uformelt (d.w.z. basert på mer uformelle samtaler med medlemmer av offentligheten). Den beste tilnærmingen vil avhenge av målgruppen du prøver å nå, hvor mye informasjon du trenger om dem og hvilke ressurser du har tilgjengelig for å utføre analysen din.
4. Lag ditt eget analyseverktøy. Analyseverktøyet ditt er verktøyet du skal bruke for å samle inn data, f.eks. en spørreundersøkelse eller intervjuspørsmål. Innholdet skal være drevet av idédugnaden i trinn to.
Del 2 av 3: Kjør analysen din
1. Velg prøven din. Når du har bestemt deg for hvilke spørsmål du skal stille, er det på tide å bestemme hvem du skal stille disse spørsmålene. Hvis du ikke kan inkludere alle leserne dine i analysen, velg en gruppe personer du føler er representative for publikummet du håper å forstå.
- Hvis du for eksempel forventer at publikum for det meste skal være kvinner, velger du et tilsvarende utvalg.
- Andre egenskaper som kan være nyttige når du skal velge deltakere inkluderer ting som yrke eller arbeidsgiver (spesielt hvis du skriver for folk innen et bestemt felt), etnisk bakgrunn, byen eller nabolaget de bor i, eller medlemskap i en bestemt organisasjon.
- Hvilke attributter som er viktigst vil variere avhengig av typen dokument du lager og publikum som forhåpentligvis vil lese det.
2. Samle inn dataene dine. Gjennomfør spørsmålene, intervjuene eller samtalene med potensielle publikummere.
3. Analyser funnene dine. Nå er det på tide å se på all informasjonen som er samlet inn og hva den sier om publikummet ditt. Hvor mye vet folk om emnet du vil skrive om, og er de interessert i det?? Hvor gammel er gjennomsnittspersonen i utvalget ditt? Hvilken del av publikummet ditt abonnerer på publikasjonen du skriver for?
4. Opprett en publikumsprofil. Etter å ha analysert dataene dine, samle funnene dine i ett dokument for å gi en oversikt over hvem publikummet ditt er og hvilke behov de har. Dette hjelper deg med å organisere tankene dine og danne et sammenhengende bilde av hvem publikumet ditt er.
Del 3 av 3: Opprette dokumentet ditt
1. Tenk på størrelsen. Avhengig av målgruppen din, kan noen formater være mer effektive enn andre. Hvis ikke allerede spesifisert av arbeidsgiveren din, velg et format som du mener passer for målgruppen din.
- Hvis publikum skal lese dokumentet mens de utfører en oppgave, kan en teknisk manual eller instruksjonsark som består av kulepunkter og muligens diagrammer være mest effektive.
- På den annen side, hvis du ønsker å informere fagfolk om ny forskning innen deres felt, kan en artikkel eller nyhetsbrev være best.
2. Lag en oversikt. Før du skriver selve dokumentet, lag en disposisjon for å organisere og planlegge innholdet. Ikke bare vil dette gjøre skrivingen enklere, men det er også en fin måte å sikre at informasjonen du bryr deg mest om er der ute, og organisert på en måte som gir mening for publikum.
3. Sette tonen. Noe av det mest verdifulle med publikumsanalyse er at det gir deg muligheten til å velge en skrivestil som er engasjerende og effektiv for å nå målgruppen din. De riktige ordene og setningsstrukturen kan gjøre en stor forskjell når det gjelder å formidle budskapet ditt til offentligheten.
4. Ta tak i publikums behov og mål. Enda viktigere, det handler om å vite hva publikum håper å lære av dokumentet du lager, slik at du kan sikre at mesteparten av informasjonen de trenger presenteres på en måte som er enkel å finne og forstå.
Tips
- Hvis det er mer enn én type lesertall for dokumentet ditt, kan du skrive deler som er spesifikke for disse målgruppene, eller skrive på en måte som appellerer til alle.
- På samme måte, hvis det er mye variasjon i publikum, må du imøtekomme flertallet - det vil si de aller fleste som vil lese dokumentet. Henvisninger til andre kilder til alternativ informasjon må kanskje inkluderes til fordel for minoriteten.
- Publikumsdemografi kan bidra til å bestemme stilen og innholdet til et dokument. Aldersgrupper, regioner, kjønn og politisk tilhørighet, for eksempel, er alle potensielt viktige. Ved å ta hensyn til disse egenskapene til publikum, kan du unngå utilsiktet støtende kommentarer, samt emner som publikum ikke forstår eller ikke setter pris på.
Artikler om emnet "Gjennomfør en publikumsanalyse"
Оцените, пожалуйста статью
Populær
