Gratis trinnvis instruksjoner 
En monolog skal legge til konflikt, spenning og følelser til stykket. Publikum må også få en ny forståelse av et pågående problem. For eksempel, hvis du har en spiller som alltid er stille i akt 1, kan du gi dem en monolog i akt 2 der han eller hun forklarer årsaken til dette. 
En monolog til en annen karakter er en fin måte å uttrykke følelser på. En monolog til publikum kan brukes til å rettferdiggjøre eller uttrykke handlinger og følelser. Dette gir publikum mer innsikt og utvikler sympati eller antipati for spilleren. 
Lag et utkast med begynnelsen, midten og slutten av monologen. Tenk på hva som skjer i hvert av disse stadiene. Skriv for eksempel: «Begynn: Den stille Helena snakker. Midten: Helena forteller oss hvorfor og hvordan hun mistet stemmen. Slutt: Helena innser at hun heller vil være stille enn å verbalisere tankene sine høyt. I henhold til et annet oppsett skriver du først start- og sluttlinjen. Mellom disse to linjene skriver du så noen ideer for å utvikle monologen. 
Hertuginnen av Berwicks monolog i "Lady Windermere`s Fan" av Oscar Wilde. Jeans monolog i August Strindbergs "Frøken Julie". Christys monolog i `The Playboy of the Western World` av John Millington. Monologen `The other voice` av Ramsey Nasr. 
La for eksempel karakteren din snakke med en flat Haag-aksent, eller bare stilig og påvirket, med matchende fraser. Et kjent eksempel er monologen til hertuginnen av Berwick. Oscar Wilde bruker karakterens tilfeldige samtaletone her for å fengsle publikum. 
For eksempel ser du Christy gruble over farens mord gjennom en kombinasjon av tidligere hendelser og valgøyeblikk, som alle sammen førte til den irreversible handlingen. 
Jean åpner sin monolog med et tydelig skissert bilde av barndommen: «Jeg bodde i en trekkfull hytte med mine syv brødre og søstre og en gris. Ikke et blad av grønt var å se i de fjerne omgivelsene, bare avfall og tørket gjørme.` Detaljene i monologen tegner et tydelig bilde av Jeans barndomsbolig. Dette bildet bidrar også til karakterbyggingen og følelsene som publikum utvikler for karakteren. 
Christy avslører at faren hans var en dårlig person, så hans forbrytelse var en god gjerning. Han gjorde tross alt verden en tjeneste ved å kvitte seg med faren. 
Jean avslører for eksempel at han prøvde å avslutte livet fordi han var for liten for Julie. Han avslutter monologen med det han lærte av følelsene sine for henne. 
Se opp for øyeblikk som er forvirrende eller langdryg. Forenkle disse delene slik at helheten blir lettere å følge for lytteren. 
Å skrive en monolog til et teaterstykke
Innhold
Å skrive dramaturgiske monologer er ikke lett. En god monolog viser plott og karakterutvikling og skal ikke være for avslørende, men heller ikke kjedelig. Den beste monologen uttrykker karakterens tanker og bidrar til oppbygging av spenning og følelser i stykket. Bruk en monolog for å avsløre mer om hans eller hennes karakter eller bygge opp spenning. Begynn uansett å strukturere monologen. Så vil du finne ut av det ved å skrive og finjustere.
Trinn
Del 1 av 3: Strukturering av monologen
1. Bestem perspektivet til monologen. Monologen må foregå fra en av spillernes perspektiv. Fokuser på hans eller hennes synspunkt for å bestemme formålet og tonen i monologen.
- Du kan skrive en monolog hvor hovedpersonen forteller om motivasjonen sin, men også en monolog hvor en upåfallende biperson avslører noe uventet.
2. Bestem formålet med monologen. Monologen skal ha en viktig funksjon i stykket. Noe må vise seg som publikum ikke kan oppdage gjennom dialog eller handling. Tenk på en hemmelighet spilleren bærer på, et svar på et presserende spørsmål i stykket, eller et følelsesmessig utbrudd fra spillerens side. Få monologen til å avsløre noe.
3. Bestem hvem monologen er adressert til. Bestem hvem taleren henvender seg til. Slik kan du gi monologen – med publikum i tankene – den rette rammen. Monologen kan for eksempel rettes til en annen spiller, men den kan også uttrykke en indre tankerekke. Foredragsholderen kan til og med henvende seg direkte til publikum med monologen.
4. Bestem begynnelsen, midten og slutten av monologen. En god monolog krever en tydelig begynnelse, midt og slutt. Tenk på monologen som en minihistorie, der det er en markant endring fra begynnelse til slutt, hvor foredragsholderen oppdager noe eller gjør en åpenbaring. Monologen din bør starte og slutte med et klart mål.
5. Les andre monologer. Å lese andre monologer vil gi deg en god idé om struktur. Disse monologene er skrevet innenfor stykkets kontekst, men de kan også stå alene som en dramaturgisk form. Noen få eksempler er:
Del 2 av 3: Utarbeide monologen
1. Start monologen med en parentes. Du må fange publikums oppmerksomhet helt fra starten. Sug dem inn i stykket slik at de må lytte til spilleren. Åpningssetningen din setter tonen og atmosfæren for monologens fortsettelse og gir publikum innsikt i karakterens stemme, språk og karakter.
- Velg for eksempel å slenge inn med en gang med en stor avsløring, slik Christy gjør i sin monolog i John Millington Synges skuespill, "The Playboy of the Western World".
- I Christys monolog får publikum umiddelbart høre at han drepte faren sin. Monologen fortsetter med hvordan og hvorfor denne handlingen, og hva hans følelser er om handlingene hans.
2. Bruk karakterens stemme og språk. Skriv monologen fra perspektivet til en av karakterene ved å bruke den karakterens spesifikke, unike stemme. En sterk, personlig stemme farger stykket med detaljer, spenning og følelser. Bruk karakterens unike stemme for monologen, inkludert aksent og eventuelle personlige stikkord og grammatiske særheter.
3. Få karakteren din til å se tilbake i tid. I mange monologer reflekterer spilleren over dagens situasjon ved å se tilbake. Finn den rette balansen mellom å diskutere nåtid og fortid. Tidligere hendelser tjener bare til å avklare den nåværende situasjonen. Få karakteren din til å grave i hukommelsen hans eller hennes for å møte aktuelle problemer.
4. Legg til beskrivelser og detaljer. Husk at publikum bare hører tekst og ser ingen bilder. Inkorporer så mange sanseoppfatninger som mulig i teksten din, slik at lytteren nesten fysisk kan se, føle og lukte handlingen.
5. Legg til et øyeblikk når noe avsløres. I monologen må noe bli klart. Det kan være en gryende erkjennelse for spilleren, men også en åpenbaring for publikum. Denne åpenbaringen er målet for monologen. Avsløringen skal forsterke spenningen i hele stykket.
6. Poengtere noe. Gjør et tydelig poeng på slutten av monologen slik at det er tydelig at monologen er avsluttet og hva konklusjonen eller oppfølgingshandlingen er. La foredragsholderen uttale denne konklusjonen og avslutte monologen med den.
Del 3 av 3: Finjuster monologen
1. Forkort monologen til det vesentlige. En effektiv monolog er ikke lang og absolutt ikke ordrik. Det skal være akkurat nok informasjon til å fengsle publikum og ta et steg inn i stykket. Les monologen din igjen og slett hvert ord som ikke bidrar til klarhet og effekt.
- Slett alle unødvendige og skjeve setninger. Hvert ord skal bidra til karakterbyggingen til karakteren med hans eller hennes unike stemme.
2. Les monologen høyt. En monolog er ment å bli resitert, så test den ved å lese høyt. Gjør dette for deg selv eller for et testpublikum. Lytt nøye for å finne ut om du har fått karakterens tone og stemme riktig.
3. La en skuespiller resitere monologen. Prøv å finne en skuespiller eller skuespillerinne for å resitere monologen, hvor du selv er lytteren. Spør en venn eller ansett noen. Med en profesjonell kan du se hvordan monologen din kommer til sin rett på scenen og hva som er mulige forbedringsområder.
Artikler om emnet "Å skrive en monolog til et teaterstykke"
Оцените, пожалуйста статью
Populær
