Gratis trinnvis instruksjoner 
Bertie Wooster, en ung engelsk aristokrat. Jeeves, Bertie .s tjener. Florence Craye, Bertie .s forlovede. Willoughby, Berties onkel. Edwin, Florences tenåringsfetter. 
For eksempel: "`Jeeves Takes Charge` handler om en ung, aristokratisk lufthode (Bertie Wooster) som prøver å sabotere utgivelsen av onkelens støtende memoarbok for å glede sin forlovede. I mellomtiden prøver Berties tjener, Jeeves, å bryte Berties forlovelse." 
s.G. For eksempel var Wodehouse en klassisk utdannet forfatter som vokste opp i England under de sene viktorianske og edvardianske periodene. På 1910-tallet bodde og jobbet han i New York som forfatter, tekstforfatter og dramatiker. Historiene hans kombinerer referanser til klassisk vestlig litteratur med referanser til moderne britisk og amerikansk popkultur. 
Legg merke til de mulige viktige sosiale og politiske spørsmålene i perioden, og mulige populære kunstbevegelser. Store kulturelle og politiske bevegelser gjenspeiles ofte i noveller, enten det er tilsiktet eller mer subtilt. For eksempel er "Jeeves Takes Charge" satt på begynnelsen av 1910-tallet på landsbygda i England, men ble utgitt i Amerika under de første årene av første verdenskrig (før Amerika var involvert i krigen). Historien bruker humoristiske stereotypier om engelske aristokrater og unngår referanser til moderne historiske hendelser. 
Hvis du ikke er sikker på en histories målgruppe, kan måten den publiseres på gi deg litt innsikt. For eksempel ble "Jeeves Takes Charge" publisert i "The Saturday Evening Post", et ukentlig underholdningsmagasin for amerikanske voksne. Historien ble skrevet for å appellere til en målgruppe av middelklasse amerikanske voksne. 
For eksempel er det meste av `Jeeves Takes Charge` satt i Easeby Hall, en fiktiv eiendom i Shropshire, England. Wodehouse beskriver ikke settingen i særlig detalj, men skaper et inntrykk ved å formidle små detaljer (for eksempel; Bertie gjemmer seg bak ridderlig rustning i onkelens bibliotek mens han venter på å stjele manuskriptet). 
For eksempel er `Jeeves Takes Charge` satt til sommertid, "for et halvt dusin år siden." Hvis vi antar at dette betyr 6 år før historien ble utgitt, så foregår historien i 1910. Det er også andre ledetråder til den generelle tidsperioden, for eksempel referanser til telegrafer og Berties bruk av tidsslang (som "rummy", som betyr "rart" eller "en frost", som betyr "en fiasko"). Noen historier kan ha en historisk setting som er endret eller avbrutt i historiens struktur. I disse tilfellene, se på effekten den brutte eller ikke-lineære innstillingen kan skape. 
For eksempel, hvis "Jeeves Takes Charge" ble satt i 2018, hvor sannsynlig ville det være at en ung mann som Bertie ville ha en personlig tjener som Jeeves? Hvordan ville Bertie stjele onkelens manuskript i en tid da de fleste dokumenter er skrevet og sendt digitalt? 
I `Jeeves Takes Charge` er hovedkonflikten mellom Bertie og Jeeves. De to karakterene befinner seg i en maktkamp som starter i det små (f.eks. uenighet om hva Bertie skal ha på seg) og kommer til et bristepunkt når Jeeves bryter Berties forlovelse med Florence. 
For eksempel, i begynnelsen av «Jeeves Takes Charge», begynner Bertie med å kort forklare forholdet sitt til Jeeves. Dette legger grunnlaget for resten av historien. 
Rising Action: Bertie besøker onkelen sin, ansetter Jeeves og stjeler onkelens manuskript. Climax: Jeeves avskjærer manuskriptet og sender det i all hemmelighet til forlaget, noe som får Florence til å bryte forlovelsen. Fallende handling: Bertie er villig til å sparke Jeeves, men Jeeves overbeviser ham om at Florence ikke var en god partner for ham. 
For eksempel, i «Jeeves Takes Charge», løses konflikten når Bertie bestemmer seg for at han stoler på Jeeves sin dømmekraft – ikke bare om forlovelsen, men alle hans personlige anliggender. Dette kommer tilbake til åpningsavsnittet av historien, der Bertie forklarer at han har kommet til å stole på Jeeves sin visdom. 
For eksempel har "Jeeves Takes Charge" et klart, lineært plott som går fra punkt A til B i kronologisk rekkefølge. 
Fra hvilket perspektiv fortelles historien?? Er det perspektivet til en av karakterene i historien, eller en ikke navngitt observatør? Er historien fortalt i første person (fortelleren kaller seg "jeg" og "meg") eller tredje person? Gir fortelleren en klar, direkte fortelling om hendelsene i historien, eller misforstår hva som skjer eller til og med bevisst lyver for leseren (en upålitelig forteller)? Er fortellerens perspektiv begrenset, eller forstår han eller hun alt som skjer i historien?? 
Utseende (som høyde, hårfarge, attraktivitet, klesstil). Personlighetstrekk (som vennlighet, kreativitet, feighet, sans for humor). Talestil (som uformell eller formell, kort, poetisk). Andre egenskaper som alder, yrke eller sosial status. 
Bertie Wooster er hovedpersonen og fortelleren i `Jeeves Takes Charge.Han er en humoristisk karakter snarere enn en klassisk litterær helt, og han klarer konsekvent ikke å nå sine mål. Han er en stereotypi ment å appellere til datidens amerikanske offentlighet. 
For eksempel, i "Jeeves Takes Charge," forteller Jeeves Bertie at han saboterte forlovelsen hans fordi han tror Bertie ville være ulykkelig hvis han var gift med Florence. Han påpeker også indirekte at han har en mer egoistisk motivasjon; han har jobbet for Florences familie tidligere, og ønsker ikke å jobbe for henne igjen. 
For eksempel, i begynnelsen av "Jeeves Takes Charge", ser Bertie på Jeeves som en dyktig tjener, men motstår Jeeves` forsøk på å gi ham råd. Etter å ha innsett at han er enig med Jeeves om Florence, bestemmer Bertie seg for at det er bedre hvis "Jeeves tenker for meg." Når du ser på karakterutvikling, tenk ikke bare på selve endringen, men også hvordan og hvorfor den endringen skjer. Hvis du ikke tror karakterene har endret seg eller utviklet seg, så tenk også på hvorfor det kan være det. 
For eksempel inneholder "Jeeves Takes Charge" en referanse til Thomas Hoods ballade "The Dream of Eugene Aram" (1831), i form av et sitat som ble husket feil av Bertie. Balladen diskuterer temaet drap, som Bertie sammenligner med sin forbrytelse; stjele og ødelegge onkelens manuskript. 
For eksempel, på slutten av «Jeeves Takes Charge», ber Bertie Jeeves om å kaste en rutete dress som Jeeves ikke liker. Jeeves legger merke til at han allerede har kastet drakten. Drakten symboliserer Berties personlige handlefrihet -- når han gir opp drakten, gir han også kontroll over livet sitt til Jeeves (som hadde kontrollen uansett). 
Foreshadowing, gir ledetråder om senere plottutvikling tidlig i historien. Ironi, der det er en forskjell mellom hva en karakter sier og hva han eller hun egentlig mener, eller mellom hva han eller hun ønsker å oppnå og hva han eller hun virkelig oppnår. Allegori, der hendelser, karakterer eller settingen til historien er ment å reflektere en mer generell sannhet eller idé. 
Tonen i `Jeeves Takes Charge` er lett og humoristisk. Wodehouse (forfatteren) ser på hendelsene i historien som overfladiske og dumme. Han legger vekt på humoren til karakterene og situasjonene ved å bruke dramatisk språk og bilder. For eksempel sammenligner Bertie seg selv med en morder som prøver å skjule en kropp mens han prøver å tenke på å ødelegge onkelens manuskript. 
I `Jeeves Takes Charge` kombinerer Wodehouse formelt, poetisk, edwardiansk språk med moderne slang for å skape en unik, humoristisk stil. For eksempel: "Sola sank bak åsene og myggen bare rotet rundt overalt, og alt luktet godt -- som den fallende dugg, og så videre..." 
Hvilke ordtak eller ordvalg skilte seg mest ut for deg? Hvilken(e) karakter(er) likte du best eller minst, og hvorfor? Hvilket øyeblikk i handlingen imponerte deg mest? Ble du overrasket over noe som skjedde i den? Hva synes du om historien? Liker du det eller ikke?? Føler du at du har lært noe av det, eller har det vekket sterke følelser i deg på noen måte? 
Vekk denne historien følelsene forfatteren ønsket å vekke hos leseren? Hvorfor ja eller nei? Er stilen unik og interessant? Føltes historien original? Var karakterene og handlingen godt utviklet?? Var karakterenes handlinger forståelige?? 
Hvis du for eksempel vil argumentere for at Wodehouse bevisst trakk paralleller mellom Jeeves og Florence i «Jeeves Takes Charge», kan du støtte dette ved å sitere deler av historien som understreker disse parallellene. For eksempel, "Bertie sier tidlig om Jeeves at "...med mindre jeg var ganske forsiktig og stoppet denne fyren, ville han allerede sjefet meg. Han hadde utseendet til en veldig bestemt irriterende kar.Han er senere enig i Jeeves` vurdering om at Florence «har et veldig bestemt og vilkårlig temperament, helt annerledes enn ditt».`" 
For eksempel kan du si, "`Jeeves Takes Charge` er en historie om en ung mann som sliter med å opprettholde sin egen handlefrihet og autonomi når han blir sittende fast i parallelle konflikter med 2 forskjellige viktige personer i livet hans: sin forlovede og sin tjener. Til slutt bestemmer Bertie at Florence er for kontrollerende og manipulerende. Ironisk nok velger han å omfavne de samme egenskapene i Jeeves."
Analyserer en novelle
Innhold
Selv om det er relativt kort og enkelt, er det mye å oppdage i en analyse av en novelle. Begynn med å oppsummere hva historien handler om, så se nærmere på aspekter ved historien som kontekst, setting, plot, karakterisering, tema og stil. Ta det hele sammen med en gjennomtenkt kritikk og oppsummering av hva du tror forfatteren prøvde å oppnå.
Trinn
Del 1 av 4: Sette historien inn i kontekst
1. Samle grunnleggende informasjon om historien. Å oppsummere historien vil hjelpe deg med å organisere tankene dine og sikre at du forstår historien. Begynn analysen med å skrive ned følgende:
- Tittelen på historien
- Forfatterens navn
- Utgivelsesdatoen
- Hvor historien opprinnelig ble utgitt (for eksempel i en historiesamling eller et litterært magasin)
- Du kan for eksempel skrive, "Jeg analyserer «Jeeves Takes Charge», skrevet av P.G. Wodehouse, opprinnelig utgitt i "Lørdagskveldsposten" den 18. november 1916."
2. Identifiser hovedpersonene. De fleste noveller er drevet av karakterene i dem. Ta deg tid til å identifisere hovedpersonene i historien og skriv dem ned. For eksempel, i `Jeeves Takes Charge` er hovedpersonene:
3. Skriv en kort oppsummering av handlingen. Etter at du har skrevet ned de grunnleggende detaljene, i et avsnitt eller mindre, skriv et sammendrag av hva historien handler om. Denne listen trenger ikke beskrive alle deler av historien; prøv å beskrive bare det absolutte grunnlaget for historien.
4. Undersøk forfatterens personlige og litterære bakgrunn. Ved å forstå konteksten til en novelle kan du få mye innsikt i hvorfor historien ble skrevet som den er. Å lære om hvem forfatteren var og hvilke konvensjoner han eller hun var kjent med er en viktig del av å sette en historie inn i en kontekst. Å vite om forfatterens erfaringer og synspunkter, og hvilke filosofiske eller litterære bevegelser han eller hun var en del av, kan hjelpe deg å bedre forstå hvorfor han eller hun valgte å bruke bestemte temaer, plotpoeng og karaktertyper.
5. Lær om tiden og stedet der historien ble skrevet. I tillegg til å undersøke forfatterens bakgrunn, kan du bedre forstå historien ved å kjenne dens generelle historiske og geografiske kontekst. Selv om historien foregår på et annet sted/tid enn det stedet og tiden den ble skrevet på, vil konteksten til historien nødvendigvis påvirke dens temaer, språk, stemning og synspunkter.
6. Bestem målgruppen. En histories målgruppe vil påvirke forfatterens valg når han presenterer historien. For eksempel vil en historie skrevet for barn sannsynligvis ha en annen stemning, temaer og ordforråd enn en historie skrevet for voksne. Tenk på hvem forfatteren skrev for mens du analyserer.
7. Identifiser den fysiske settingen. Settingen en historie utspiller seg i gir en atmosfære og bidrar til at hendelsene i historien føles mer realistiske. Prøv å identifisere hvor historien foregår spesifikt, og tenk på hvordan forfatteren skaper rammen. Spør deg selv hva settingen kan bety for karakterene og leserne av historien, om settingen motiverer karakterene, og hvilken symbolsk betydning den kan ha.
8. Se på de historiske omgivelsene. Tiden en historie utspiller seg i kan også være svært viktig. Selv om forfatteren kanskje ikke sier spesifikt når historien finner sted, kan du vanligvis få en god ide om den ved å se på ledetråder som språket karakterene bruker, referanser til historiske hendelser eller popkultur, og til og med beskrivelser av kostymer og teknologi. .
9. Bestem hvordan innstillingen påvirker historien. En måte å gå frem på er å tenke på hvordan historien kan være annerledes hvis den ble satt i en annen setting. Ville stemningen i historien føles den samme? Ville hendelsene og temaene i historien passet inn i en annen setting?? Hvordan påvirkes karakterene og deres tro og handlinger av deres historiske, kulturelle og geografiske kontekst?
Del 2 av 4: Evaluering av plot og karakterisering
1. Nevn hovedhendelsene i handlingen. Handlingen er rekken av relaterte hendelser som utgjør historien. På grunn av deres korte lengde fokuserer handlingene i de fleste noveller på et relativt lite antall nøkkelhendelser. Start med å lage en liste over viktige hendelser i historien for å forstå handlingen i en novelle. For eksempel, i `Jeeves Takes Charge`, er hovedhendelsene i plottet:
- Berties forlovede, Florence, ber Bertie om å stjele og ødelegge manuskriptet til onkelens memoarer fordi hun bekymrer seg i morgen at det vil forårsake en skandale.
- Bertie stjeler manuskriptet, men Florences bror fanger ham og forteller onkelen om det.
- Jeeves tar manuskriptet før Berties onkel kan finne det. Bertie tror Jeeves oppbevarer manuskriptet trygt, men i virkeligheten har han allerede videresendt det til forlaget.
- Florence bryter forlovelsen når hun finner ut at memoarene er utgitt. Bertie er først sint, men Jeeves overbeviser ham om at han ville vært ulykkelig hvis han hadde giftet seg med Florence.
2. Identifiser hovedkonflikten. De fleste tomter innebærer en stor konflikt. Konflikt i en historie er en dramatisk kamp mellom to motstridende krefter. Dette kan være en tvist mellom to karakterer (ekstern konflikt), eller en kamp mellom de motsatte ønskene til en enkelt karakter (intern konflikt). En novelle kan inneholde flere konflikter, men det er vanligvis bare én hovedkonflikt som definerer historien.
3. Søk etter utstilling. Mange historier bruker utstilling, som er bakgrunnsinformasjon som hjelper til med å sette opp scenen og hjelpe leseren bedre å forstå hva som skjer. Selv om utstilling kan brukes gjennom hele historien, vil det meste trolig være i begynnelsen, før den "oppstigende handlingen" som hoveddelen av historien skjer med.
4. Del plottet inn i hoveddelene. Tradisjonelle plott kan deles inn i en distinkt begynnelse, midt og slutt, også kjent som "stigende handling", "klimaks" og "fallende handling.".Men husk at disse 3 delene ikke nødvendigvis vil være balansert, spesielt i noveller, der historien for det meste kan være svevende handling. Noveller ender som regel med et klimaks, slik at leseren plutselig får innsikt om noe. En mer tradisjonell struktur, som kan sees i `Jeeves Takes Charge`, kan deles ned som følger:
5. Finn oppløsningen. Selv om ikke alle historier har en klar oppløsning, er dette et vanlig element i mange noveller. Oppløsningen kan være en kort forklaring på hva som skjedde etter hendelsene i historien, eller den kan fullføre de uferdige historielinjene som er igjen etter den synkende handlingen. En oppløsning kan også på en eller annen måte komme tilbake til begynnelsen av historien.
6. Analyser strukturen til historien. Tenk på hvordan plottet er strukturert etter å ha identifisert viktige plottpunkter. Er historien presentert i kronologisk rekkefølge, eller hopper den frem og tilbake i tid? Begynner historien før hovedhendelsene, eller midt i dem (i media res)? Har historien en åpen slutt, eller er det en pen oppløsning? Tenk så over hvorfor forfatteren komponerte handlingen på denne måten, og hvilken effekt og mening som kan trekkes ut av strukturen.
7. Vurder perspektivet til historien. Perspektiv er et viktig aspekt av en historie fordi det gir linsen som leseren ser på hendelsene, karakterene og temaene i historien. Når du undersøker perspektivet til en historie, spør alltid deg selv hvorfor forfatteren tok visse valg, og hvorfor de betyr noe. Du kan til og med tenke på hvordan en historie ville vært annerledes med et annet perspektiv, og hvilken effekt det ville ha på leseopplevelsen. Mens du leser historien, tenk over følgende spørsmål:
8. Identifiser hovedkarakteristikkene til hovedpersonene. Karakterene er den viktigste delen av de fleste noveller. Handlingen utvikler seg fra deres handlinger. Mens du leser gjennom historien, tenk på hva som definerer hver av karakterene for deg, og hvorfor du tror forfatteren ga dem disse egenskapene. Kjennetegn kan for eksempel være:
9. Bestem hvilken rolle hver karakter spiller i historien. Hver karakter bør hjelpe historien på en eller annen måte. Du kan definere rollene deres basert på hvordan de samhandler med andre karakterer, eller hvordan handlingene deres utløser hendelsene i historien. For eksempel:
10. Vurder hver karakters motivasjoner. Karakterer bør ha klare motivasjoner slik at handlingene deres i en historie er forståelige. Motivasjoner bestemmer hvordan en karakter tenker, handler og snakker. Noen ganger er disse motivasjonene tydelig angitt. I andre tilfeller kan de være mer subtilt skjult. Tenk på hvorfor hver karakter oppfører seg slik han eller hun gjør, og hva de prøver å oppnå.
11. Utforsk hvordan karakterer endrer seg gjennom historien, og om de i det hele tatt gjør det. I noen noveller utvikler karakterene seg etter hvert som handlingen skrider frem; for eksempel å lære noe nytt om seg selv eller oppleve en endring av tro eller holdning. Imidlertid viser mange andre noveller at karakterene i dem forblir de samme, der forfatteren bare maler et bilde av en karakter, i stedet for å vise karakterens fulle utvikling, som er mer vanlig i romaner.
Del 3 av 4: Utforske temaer, atmosfære og stil
1. Bestem hva hovedtemaene i historien er. Temaer er hovedideene som forfatteren prøver å formidle eller reflektere over i historien, gjennom hendelsene i handlingen eller handlingene til karakterene. Temaer kan være ting som moralske eller etiske spørsmål eller ideer om samfunnet eller menneskets natur. Temaer i en novelle kan være åpenbare eller subtile, og en historie kan ha flere temaer.
- For eksempel er et viktig tema i `Jeeves Takes Charge` naturen til makt og autoritet i et herre-tjenerforhold. Bertie er sjefen for Jeeves, men Jeeves har mer makt i forholdet takket være sin intelligens og relativt kraftige personlighet.
2. Undersøk historien for referanser og hentydninger. Referanser og hentydninger bidrar til å skape sterke assosiasjoner ved å koble hendelser, karakterer eller objekter i historien til andre verk eller ideer som er kjent for leseren. Referanser kan være eksplisitte (f.eks, "som Shakespeare sa..."), eller indirekte (for eksempel kan historien referere til `A Christmas Carol` av Charles Dickens gjennom en karakter, "Bah, humbug!" å si).
3. Identifiser symbolikk og bilder. Mange forfattere bruker symbolikk og bilder for å formidle ideer. Symbolikk er å bruke en fysisk gjenstand eller til og med en person for å representere en abstrakt idé (for eksempel å bruke en hvit rose for å representere kyskhet eller uskyld). Bilder er bruken av ord for å skape et mentalt bilde, som kan være bokstavelig eller figurativt.
4. Se etter andre litterære instrumenter. En historie kan også bruke en rekke andre litterære verktøy for å formidle viktige temaer og ideer. Tenk på om historien du analyserer bruker verktøy som disse:
5. Vurder tonen i historien. Tonen handler om forfatterens holdning til historien og karakterene i den. Tone uttrykkes på en rekke måter, for eksempel med ordvalg, bilder, perspektiv og innhold. Mens du leser, tenk på tonen forfatteren prøver å formidle.
6. Definer stemningen i historien. Atmosfære handler om følelsene som historien vekker i deg (leseren). Atmosfæren i historien bestemmes hovedsakelig av tonen i stykket, men kan også skapes av setting, tema og språk i historien. Tenk på hvordan historien fikk deg til å føle deg mens du leste den. Måtte du le? Har du noen gang følt deg trist, opprørt eller kvalm??
7. Se på stilen til historien. Stil handler hovedsakelig om måten forfatteren bruker språket på. For eksempel kan en historie skrives på en uformell eller poetisk måte. Den kan være langdrakt eller kortfattet. Stil kan påvirke tonen og stemningen i historien, og kan være med på å bestemme hvordan du ser på karakterene og plottet.
Del 4 av 4: Å skrive analysen din
1. Start med en oppgave. Dette er en kort oppsummering av hovedargumentet du vil komme med om historien. Fortell tydelig i en eller to setninger hva essayet ditt skal handle om. Sett oppgaven din på slutten av et kort innledende avsnitt, som kan inneholde grunnleggende informasjon om historien og/eller et sammendrag av oppgaven.
- For eksempel, ""Jeeves Takes Charge" av P.G. Wodehouse er en av de tidligste novellene med Bertie Wooster og hans tjener, Jeeves, som til slutt skulle bli ikoniske skikkelser i kanonen til komisk engelsk litteratur. Denne historien bruker humor og dramatisk ironi for å utforske temaer som handlefrihet, autoritet og naturen til mellommenneskelige forhold.”
- Oppgavens form og innhold kan avhenge av oppgaven. Hvis du for eksempel trenger å svare på et spesifikt spørsmål om historien, sørg for at oppgaven din tar opp det spørsmålet.
2. Beskriv helhetsinntrykket ditt av historien. Når du har analysert delene av historien kan du få et sterkere inntrykk av hva historien er og hva du tenker om den. Reflekter kort over historien, og tenk på hvilke sider ved den som imponerte deg mest. For eksempel:
3. Diskuter om du synes historien er vellykket. Tenk kritisk om historien. Det er mange forskjellige kriterier du kan bruke for å avgjøre om historien er god eller effektiv. Du kan for eksempel spørre deg selv:
4. Støtt argumentene dine med bevis. Hvis du argumenterer om historien, er det viktig å støtte den med konkrete eksempler. Du kan trekke bevis fra selve historien (for eksempel ved å sitere eller parafrasere deler av boken som støtter argumentet ditt) eller fra historiens ytre kontekst (for eksempel ved å bruke informasjon om forfatteren eller paralleller til moderne litteratur).
5. Oppsummer din tolkning av det forfatteren ønsket å si. Et grunnleggende sammendrag av din tolkning av historien er en god måte å avslutte analysen på. Tenk på hva historien handlet om, på en måte dypere enn selve handlingen. Tenk på hvordan forfatteren har brukt setting, plot, språk, tone, symbolikk, allusjon og andre litterære verktøy for å formidle viktige temaer eller ideer i historien. Hvordan kom disse elementene sammen for å skape meningen med historien?
Tips
- For flere teorier og måter å analysere noveller på, les "The Philosophy of Composition" av Edgar Allan Poe, som kan finnes gratis på nettet.
Artikler om emnet "Analyserer en novelle"
Оцените, пожалуйста статью
Populær
