Gratis trinnvis instruksjoner 
For eksempel legger du merke til et teknisk begrep som beskriver en prosess, for eksempel "ionisering". Du finner kanskje ut at ordlisten bør gi leseren mer forklaring om det begrepet. Du kan ha et begrep nevnt i hovedteksten, men ikke diskutert i detalj. Da finner du kanskje ut at dette begrepet kan inkluderes i ordlisten slik at du kan gi leseren mer informasjon. 
Du kan for eksempel be redaktøren om å hjelpe deg med å peke ut ordlistetermer, eller velge ordlistetermer som du kanskje har gått glipp av. 
Du kan be leseren fjerne begreper som virker uklare eller ukjente for ham. Du kan da få ulike lesere til å lese hovedteksten og følge med på om flertallet av leserne har valgt de samme begrepene for ordlisten. Få flere lesere til å peke på ord de synes er forvirrende, slik at du ikke går glipp av noen ord. 
Begrepene i ordlisten skal være brede og nyttige for en leser, men ikke overdrevet. For eksempel bør du ha maksimalt én til to sider med termer for en fem til seks siders oppgave med mindre det er mange vitenskapelige eller tekniske termer som trenger ytterligere forklaring. Prøv å ikke inkludere for mange termer i ordlisten, for da kan det hende at listen ikke lenger er nyttig. 
Du kan for eksempel oppsummere begrepet "rigging" slik: "I denne artikkelen bruker jeg dette begrepet for å diskutere plassering av en rigg på en oljetrommel. Dette begrepet brukes ofte av oljearbeidere på en oljerigg.` Du kan også inkludere en kommentar som "Se [et annet begrep]" hvis definisjonen refererer til andre termer i ordlisten. For eksempel: `I denne artikkelen bruker jeg dette begrepet for å diskutere installasjon av en borerigg på en oljetrommel. Dette begrepet brukes ofte på en oljerigg av oljearbeidere. Se Oljerigg.` 
Hvis du bare har et lite antall forkortelser i kroppen, kan du definere dem i kroppen. For eksempel bruker du forkortelsen `RPG` en eller to ganger i en tekst. Du kan da definere det i teksten ved første gangs omtale, og deretter bruke forkortelsen videre i teksten: `Role-playing game (RPG)`. 
Du kan også inkludere underordnede oppføringer i en enkelt ordlisteoppføring, hvis det er underkonsepter eller ideer for en enkelt term. Hvis dette er tilfelle, sett et underord under hovedbegrepet slik at innholdet er lett å lese. For eksempel: Rollespill: Rollespill er et spill der spillere tar på seg rollen som en karakter i en fiktiv setting. De er en viktig del av nerdekulturen i Amerika. I artikkelen min fokuserer jeg på rollespill, for å utforske hvordan det å påta seg en rolle kan påvirke en sosial gruppe.` `My Little Pony RPG: Et undersett av rollespill som fokuserer på karakterer fra My Little Pony-serien.` 
Du kan for eksempel ha følgende element i ordboken: "Rigger: I denne rapporten bruker jeg rigging for å indikere prosessen med å plassere en rigg på en oljetrommel.` Du kan også strukturere oppføringsbegrepet som: `Rigger - I denne rapporten bruker jeg rigging for å diskutere prosessen med å plassere en rigg på en oljetrommel.` 
Hvis du har annet tilleggsinnhold i avisen, for eksempel en `List of Abbreviations`, er ordlisten tradisjonelt plassert etter disse listene som det siste elementet i avisen. Hvis du lager en ordliste for en vitenskapelig artikkel, kan læreren din angi hvor han vil ha ordlisten i oppgaven. Hvis du lager en ordliste for en tekst du vil publisere, spør redaktøren din hvor han eller hun foretrekker å se ordlisten. Du kan også se på andre tekster som er publisert og se hvor ordlisten er plassert.
Lag en ordliste
Innhold
En ordliste eller ordliste er en liste over termer som tradisjonelt finnes på slutten av en akademisk oppgave, avhandling, bok eller artikkel. Ordlisten bør inneholde definisjoner for begreper i hovedteksten som kan være ukjente eller uklare for den vanlige leser. For å lage en ordliste må du først bestemme hvilke termer i kroppen din som skal inkluderes i ordlisten. Du kan deretter lage definisjoner for disse begrepene og sørge for at ordlisten er riktig formatert slik at den er ryddig og lett å lese.
Trinn
Del 1 av 3: Velge termer for ordboken
1. Bestem hovedpublikummet ditt. Hvis du skriver for en jevnaldrende gruppe, trenger du ikke å definere hvert ord den gjennomsnittlige personen kjenner. Omvendt, hvis du skriver for et generelt publikum, sørg for at du inkluderer begreper som publikum kanskje ikke forstår.
2. Gå gjennom hovedteksten for ukjente termer. Begynn å lese hovedteksten med en penn eller merkepenn. Understrek eller fremhev termer som kanskje er ukjente for den vanlige leser. Understrek tekniske eller akademiske termer som kan kreve ytterligere forklaring utenfor hovedteksten. Du kan også bestemme at et begrep trenger ytterligere avklaring, selv om det er et begrep som leseren kanskje allerede kjenner.
3. Be redaktøren din om å hjelpe deg med å identifisere vilkårene. Du kan ha problemer med å finne termer for ordlisten på egenhånd, spesielt hvis du kjenner innholdet godt. Hvis du samarbeider med en redaktør om teksten, for eksempel en redaktør av en publikasjon, kan du be dem hjelpe deg med å velge begreper for ordlisten. En redaktør kan oppdage termer i teksten som kan være forvirrende eller uklare for den gjennomsnittlige leseren, spesielt hvis de ikke er eksperter på innholdet.
4. La en leser velge vilkårene for deg. Du kan også be en leser lese gjennom hovedteksten og fremheve eller understreke begreper de ikke er kjent med. Ta noen med et middels lesenivå, fordi du vil at teksten og ordlisten skal være så nyttig som mulig for den gjennomsnittlige leseren. Be en venn eller et familiemedlem lese teksten for deg. Du kan også be en klassekamerat, jevnaldrende eller kollega lese teksten din.
5. Samle vilkårene for ordlisten. Etter at du har lest hovedteksten og fått redaktøren eller leserne til å sjekke teksten for termer, samle alle termene i et dokument. Analyser vilkårene som er foreslått av redaktøren og leserne. Sørg for at begrepene som er oppført dekker alle konsepter eller ideer som kan være ukjente for en gjennomsnittlig leser.
Del 2 av 3: Lage definisjoner for begrepene i ordlisten
1. Skriv en kort oppsummering for hvert semester. Når du har notert deg hovedtekstbegrepene som skal inkluderes i ordlisten, skriv et kort sammendrag for hvert begrep eller konsept. Sammendraget skal være mellom to og fire setninger. Prøv å holde oppsummeringene for hvert semester korte og saklige.
- Du bør alltid skrive sammendraget selv. Vær forsiktig så du ikke kopierer en definisjon av begrepet fra en annen kilde. Å kopiere og lime inn en eksisterende definisjon og deretter hevde den som din egen definisjon i ordlisten kan betraktes som plagiat.
- Hvis du bruker innhold fra en annen kilde i definisjonen, sørg for å sitere den kilden riktig.
2. Hold definisjonene enkle og leservennlige. Sørg for at definisjonene er klare og skreddersydd for den gjennomsnittlige leseren. Ikke bruk tekniske termer for å definere et begrep, da dette sannsynligvis bare vil forvirre leseren mer. Du vil ikke fremstå som en ordbok eller bruke altfor vitenskapelig eller teknisk språk. Definisjonen bør forklare så enkelt som mulig hva begrepet betyr i sammenheng med hovedteksten.
3. Ikke bruk forkortelser i ordlisten. Forkortelser hører hjemme i en egen liste kalt `List of Abbreviations`. De hører ikke hjemme i en ordliste da dette kan forvirre leseren. Hvis du har mange forkortelser i hovedteksten, hører de hjemme i en liste atskilt fra ordlisten.
Del 3 av 3: Formatering av ordboken
1. Sett begrepene i alfabetisk rekkefølge. Når definisjonene av begrepene er klare, må du sette begrepene i alfabetisk rekkefølge, som starter med `A` og slutter med `Z`. Å ordne ordlistens vilkår i alfabetisk rekkefølge gjør det lettere for leseren å bla gjennom begrepene for å finne det han leter etter.
- Sørg for at du ordner begrepene etter første bokstav og deretter etter andre bokstav i begrepet. For eksempel, i `A`-delen av ordlisten, vil `Apple` stå for `Ordne`, ettersom `p` står for `r` i alfabetet. Hvis et begrep består av flere ord, bruk det første ordet i setningen for å finne ut hvor det skal plasseres i ordboken.
2. Skill begrepene med kuler eller tomme linjer. Du bør også skille hver termin med punkttegn før hver termin, slik at de er lette å lese. Du kan også hoppe over en linje mellom hvert begrep slik at de ikke er pakket sammen i ordlisten. Velg og hold deg til en bestemt formateringsstil for å holde ordlisten ryddig og ryddig.
3. Gjør begrepene i ordboken fete eller kursiverte. Du kan også gjøre ordlisten mer brukervennlig ved å kursiv eller fete begrepene i ordlisten. Dette gjør at begrepene skiller seg ut blant definisjonene og lettere å skille i teksten. Velg kursiv eller fet skrift for begrepene og hold deg til en bestemt formateringsstil slik at ordlisten ser enhetlig ut.
4. Plasser ordlisten før eller etter hovedteksten. Når du har formatert ordlisten, legg den før eller etter hovedteksten. Sørg for at ordlisten er oppført i innholdsfortegnelsen til papiret, for eksempel som "Ordliste", med de riktige sidetallene.
Artikler om emnet "Lag en ordliste"
Оцените, пожалуйста статью
Populær
