Hvordan lage en tekstomriss fra et kapittel

Innhold

Trinn
Tips

Å lage en tekstdisposisjon fra et kapittel kan være et veldig nyttig verktøy. Det kan hjelpe deg med å organisere materiale på en måte som er lett å forstå. En tekstoversikt kan også være til stor hjelp for å finne hovedpunktene i kapitlet. En slik oversikt kan hjelpe deg å studere. Noen ganger kan en lærer be deg om å lage et tekstdiagram, som deretter teller mot gjennomsnittskarakteren din. Enten tekstomrisset er ment for personlig bruk eller som en oppgave, er det noen få trinn du må ta for å gjøre den organisert og nyttig.

Trinn

Metode 1 av 3: Skrive tekstomrisset

1. Gå gjennom lesingen. En tekstoversikt er en nyttig måte å hjelpe deg med å oppsummere dataene dine. Ditt første trinn i å studere er å gå gjennom kapittelet. Å gå gjennom i dette tilfellet betyr å lese raskt og litt overfladisk.

Fokuser på kjernekonsepter. Mange lærebøker har disse viktige ordene i fet skrift, slik at du raskt kan finne dem.
Ikke prøv å lese alt. Ved første lesing, bla gjennom informasjonen for å få en følelse av hva kapittelet handler om.
Les nå kapittelet raskt, spesielt innledningen og konklusjonen. Les også de to første setningene i hvert avsnitt. Du prøver å finne ut hovedpoengene i kapitlet.

Bilde med tittelen Gjør en kapitteloversikt Trinn 2

2. Lag et oppsett for tekstskjemaet ditt. Når du forstår det grunnleggende konseptet i kapitlet, er det på tide å sette opp tekstomrisset. De fleste tekstskjemaer er klassifisert etter en kombinasjon av tall og bokstaver. Vanligvis er hovedpunktene angitt med romertall og de underliggende punktene med bokstaver.

For eksempel, hvis du lager en tekstomriss av et kapittel om den amerikanske borgerkrigen, sett hovedpunktene i rekkefølge først.

For eksempel: I. Opprinnelsen til konflikten II. Viktige kamper III. Innvirkning på Nord IV. Innvirkning på Sør V. Gjenoppbygging.

Når du har samlet hovedpoengene, kan du legge til barnepoeng. For punkt `I. Opprinnelsen til konflikten`, vil du si `A. slaveri B. Forfatningsrett` kan legge til.

Sørg for at punktene i disposisjonen er basert på hovedpunktene i kapitlet. Du kan vurdere å bruke underinndelingene av tekstoversikten som hovedpunktene.

Bilde med tittelen Gjør en kapitteloversikt Trinn 3

3. Lag tekstskjemaet. Tekstskjemaet ditt vil inneholde flere deler. Etter at du har laget et oppsett, kan du begynne å jobbe med introduksjonen. Oppføringen for tekstomrisset bør være ett avsnitt langt.

Det viktigste å inkludere i introduksjonen er uttalelsen. Oppgaven er argumentet, eller hovedpoenget i kapitlet.

For eksempel kan uttalelsen i kapittelet om borgerkrig være: `Borgerkrigen ble vunnet av nord på grunn av flere materielle ressurser (som metaller) og en større befolkningstetthet.`

Skriv om utsagnet med dine egne ord og ta det med i innledningen. Introduksjonen din bør også gi en kort oversikt over hovedpunktene i kapitlet.

Innledningen er i begynnelsen av tekstdiagrammet. Når det er gjort kan du fylle inn tallene og tallene med de viktigste poengene dine.

Bilde med tittelen Gjør en kapitteloversikt Trinn 4

4. Kommenter tekstskjemaet ditt. En effektiv tekstoversikt er kortfattet. Du trenger ikke å skrive om hele kapittelet. Poenget er imidlertid å legge til nok informasjon til hvert av punktene dine for å gi deg selv en klar ide om hva du prøver å forstå.

En merknad er en kommentar eller uttalelse. Merk hvert av barnepunktene dine.

Du kan for eksempel kommentere noe som: `Jeg. Opprinnelsen til konflikten, A. Slaveri," ved å si noe sånt som, "Sør var imot å reformere samfunnet uten 4 millioner slaver.". Dette var også en ideologisk årsak til krigen.`

Notatene skal gi nok data til å være nyttige, men ikke nok til å overvelde deg når du vil gå gjennom tekstomrisset. 2-3 setninger er omtrent riktig lengde.

Bilde med tittelen Gjør en kapitteloversikt Trinn 5

5. Vær fleksibel. Det er lurt å ha en ganske klar ide om hvordan tekstskjemaet ditt skal se ut. Du bør imidlertid også være åpen for å gjøre endringer. Vær fleksibel mens du jobber med tekstplanen din, slik at skjemaet passer best til dine behov.

Gi rom for å legge til poeng. Kanskje du opprinnelig planla å fremheve bare fem av hovedpunktene, men fant ut at det faktisk er seks emner å dekke.

Gå videre og legg til et ekstra poeng. Bare sørg for at det du legger til virkelig betyr noe. Hvis det like gjerne kan være et underliggende poeng, så kan du sannsynligvis få mest mulig ut av det.

Du kan også slette innhold. Kanskje ditt første inntrykk er at ubåtkrigføring var en viktig faktor i utfallet av den amerikanske borgerkrigen. Hvis du ombestemmer deg senere, kan du slette det punktet.

Bilde med tittelen Gjør en kapitteloversikt Trinn 6

6. Følg instruksjonene. Noen ganger kan læreren din gi en skriftstedskisse som en oppgave som teller mot den endelige karakteren din. Det er en praktisk måte å lære nye ferdigheter på. Tekstoversikten kan også fortelle læreren din om du målretter mot de riktige konseptene.

Oppfyll alle krav. Hvis læreren din ber om et skriftstedskjema i 8 punkter, bør skriftsteddiagrammet ditt også ha 8 punkter.

Be om avklaring. Hvis du har noen spørsmål om hvordan du skal ordne skriftstedets disposisjon, spør læreren om noen spesifikke retningslinjer.

Metode 2 av 3: Les mer effektivt

Bilde med tittelen Gjør en kapitteloversikt Trinn 7

1. Skann kapittelet. Tekstkonturer er en fin måte å lære og huske innhold på. Du kan også forbedre leseferdighetene dine med den slik at du kan bli en mer effektiv elev. Det er flere ting du kan gjøre for å lese raskere og absorbere mer informasjon samtidig.

For å lese effektivt, ikke fokuser på hvert ord i et kapittel. Skum i stedet gjennom kapittelet for raskt å få et klart bilde av stoffet.
Å skanne eller skumme gjennom betyr ikke at du leser slurvete. Det betyr bare at du leser for å finne spesifikk informasjon.
Mens du skanner teksten, tenk på målene dine når du leser. For eksempel, hvis du leter etter informasjon om årsakene til den amerikanske borgerkrigen, ikke heng deg fast i et avsnitt om hvor langt en rifle kan skyte.
Ved å lese mer effektivt kan du finne ut hvilket materiale som hører hjemme i tekstoversikten. Jo mer effektivt du leser stoffet, desto lettere blir det å lage en tekstomriss av kapitlet.

Bilde med tittelen Gjør en kapitteloversikt Trinn 8

2. Fokuser på innledning og konklusjon. Innledningen og konklusjonen er ofte de viktigste delene av et kapittel, en bok eller en artikkel. I innledningen vil forfatteren vanligvis dekke oppgaven og andre viktige poeng, og komme med andre viktige poeng. Konklusjonen bør gjenta punktene som er viktigst.

Les kapittelet og konklusjonen først. Dette vil hjelpe til med å skille hovedpunktene, og slik at du kan finne ut hva du skal fokusere på når du leser resten av teksten.

Ser etter skilt. Forfattere vil ofte hjelpe deg ved å si tydelig hva som er viktigst.

For eksempel en setning som starter med `Jeg skal underbygge her...` er en god indikasjon på at uttalelsen vil følge. Du bør også merke deg avsnitt som begynner med setninger som "Det er viktig å forstå...` eller `Et av hovedpunktene er...`

Bilde med tittelen Gjør en kapitteloversikt Trinn 9

3. Les aktivt. Ikke bare la blikket gli over ordene uten å være virkelig fokusert. Lesing er en aktivitet som krever at du tar til deg innholdet. Prøv å lese mer effektivt ved å bruke SQ3R-metoden.

`S` står for `undersøkelse`. Skann emnet, og følg nøye med på introduksjonen, konklusjonen og undertekstene.

`Q` står for `spørsmål`. Skriv ned eventuelle spørsmål du har om materialet du har sett.

De 3 `R`ene` refererer til `lese`, `resitere` og `gjennomgå`. Les hver del for å svare på spørsmålene dine.

Les svarene dine høyt. Verbalisering kan hjelpe deg å huske materialet. Gå deretter gjennom notatene dine.

Bilde med tittelen Gjør en kapitteloversikt Trinn 10

4. ta notater. Ta notater mens du leser. Gjør deg til en vane med å bruke en tekstomriss som notatmetode. Hvis du kan formatere notatene dine, vil det hjelpe deg mye mer.

Ikke prøv å skrive ned alt du leser. Fokuser på å skrive ned hovedpunktene og spørsmålene du har.

Før du går grundig gjennom kapittelet, skal du lage rammeverket for teksten. Fyll så inn tallene og bokstavene mens du leser.

Prøv å ikke fremheve for mye tekst. Mange elever synes merking er veldig nyttig. Pass på at du også leser og prøver å huske, og ikke bare markerer avsnitt.

Metode 3 av 3: Bruke de beste studiemetodene

Bilde med tittelen Gjør en kapitteloversikt Trinn 11

1. Les stoffet ofte. En tekstoversikt kan være et av de mest nyttige verktøyene når du skal studere til eksamen eller skrive en oppgave. I kombinasjon med andre metoder kan et tekstopplegg være enda mer effektivt. En studieplan er enda en måte å hjelpe deg selv med å lykkes på.

Gjennomgå notatene dine flere ganger i uken. Det er bedre å studere i små skritt enn å prøve å «stemple» i timevis.
Reserver ca 10-15 minutter om dagen for dette. Bruk denne tiden til å gjennomgå tekstkonturer og andre notater.
Sjekk notatene dine etter timen. Du vil huske leksjonsmaterialet best hvis du går gjennom det igjen innen 24 timer etter at du har tatt notater eller tekstoversikten.

Bilde med tittelen Gjør en kapitteloversikt Trinn 12

2. Lag en individuell studieplan. Å studere kan være vanskelig og noen ganger kjedelig. Prøv å finne måter å tilpasse studieøktene til din personlighet. For eksempel, hvis du elsker friluftsliv, se om du kan studere ute.

Kanskje du er en veldig sosial person. Be noen klassekamerater danne en studiegruppe sammen.

Se etter metoder som kan være nyttige for deg. For eksempel kan du lære best ved å lage flashcards som matcher kapittelteksten.

Bilde med tittelen Gjør en kapitteloversikt Trinn 13

3. Velg riktig miljø. Det er viktig å ta hensyn til omgivelsene når du studerer. Finn et rom der det ikke er for mye støy. Ikke se på TV mens du går gjennom tekstoversikten.

Sørg for at rommet har en behagelig temperatur. Det er mer sannsynlig at du drømmer deg bort hvis du har det for varmt eller for kaldt.

Ta en lett matbit før du studerer. En banan eller noen nøtter gir deg energi og hjelper på konsentrasjonen.