Studerer til avsluttende eksamen

1. Identifiser målene dine. Før du begynner å studere er det viktig at du vet hva målene dine er. Bestem selv hvilken karakter du vil/trenger å få for hver eksamen og vurder hvor mye du trenger å studere for å få den karakteren.

• Vær realistisk; husk hvordan prestasjonene dine har vært gjennom året, hvor godt du forstår stoffet og hvor mye tid du har til å studere.
• Ikke sett standardene dine for lavt. Prøv å motivere deg selv og prøv å sette tankegangen din på en slik måte at du bruker ditt fulle potensial.

2. Lag en studieplan. Å lage en effektiv og realistisk studieplan er en svært viktig del som kan sikre at du gjør det bra på avsluttende eksamen. Planlegging av studiene sikrer at du har studert alt materialet som skal læres før eksamenene er rundt hjørnet, og vil dermed redusere stresset og øke produktiviteten. Her er noen punkter du bør huske på:

3. Begynn å studere i god tid. Dette kommer kanskje ikke som en overraskelse, men jo før du begynner å studere, jo mer forberedt vil du være til eksamen. Å starte tidlig sikrer at du har tid til å gå gjennom alt nødvendig materiell, ta øvingseksamener og kanskje til og med tid til å gjenta det som vil gi deg det lille ekstra for eksamensdagen. Ved å starte studiene i tide vil du også føle deg mindre stresset og engstelig og få mer selvtillit.

4. Samle materialene dine. Samle og organiser materialene og ressursene som trengs for å bestå eksamenene dine. Ta tak i og sorter notatene dine, gamle prøver og oppgaver, sjablonger, gamle eksamener og relevante lærebøker.

5. Velg et studiested. Å velge riktig sted er et viktig aspekt ved effektive studier. Det ideelle studiestedet vil variere fra person til person. Noen mennesker foretrekker å jobbe hjemmefra hvor de kan ta en kaffe eller en matbit når de vil. Andre foretrekker å jobbe i et bibliotek der de er omgitt av fokuserte individer og vil derfor ha minimale distraksjoner. Du må finne det som fungerer best for deg. Det kan være en prosess med prøving og feiling til du finner en taktikk som fungerer best for deg, eller du kan lage en kombinasjon av flere lokasjoner, noe som gir deg variasjon og gjør det lettere å holde seg til.

6. Benytt deg av kontortiden. Kontortid er en tjeneste som studenter kan bruke, men noen ganger er for late eller redde for å bruke. Imidlertid er de fleste lærere og lærerassistenter veldig glade for å se studenter som er interessert og viser engasjement for å vite mer, og derfor vil de gjerne svare på spørsmålene dine eller hjelpe deg med eventuelle bekymringer du måtte ha.

7. Sett opp en studiegruppe. Studiegrupper er bra for personer som har problemer med å motivere seg til å studere. Velg en gruppe du liker og som du kan jobbe godt med, og organiser deretter en 2 eller 3 timers studieøkt en gang i uken. I en gruppe kan du diskutere ideer og svar godt og du kan stille spørsmål som du ikke tør å stille læreren din. Du kan også dele arbeidsmengden mellom gruppen din.

1. Arbeid i tidsblokker på 20-50 minutter. Prøver du å studere lenge vil du bli fortere utmattet og motivasjonen for å studere vil også avta. Det er mye bedre å studere i korte perioder på 20-50 minutter fordi du i løpet av denne korte perioden vil være bedre i stand til å konsentrere deg fullt ut og dermed vil du kunne lære mest effektivt og absorbere en maksimal mengde informasjon.

• Etter 20-50 minutter med å lære et bestemt emne, ta en kort pause på 5-10 minutter og gå deretter videre til neste emne. På denne måten holder du deg fresh og ikke kjeder deg av stoffet.
• For å bruke denne måten å studere på, må du dele opp studiematerialet ditt i små, lettfordøyelige biter. Hvis du gir deg selv for mye stoff å studere på kort tid, vil du ikke kunne lære stoffet optimalt.

2. Ta hyppige pauser. Viktigheten av å ta hyppige korte pauser bør ikke undervurderes. Å ta en pause gir hjernen din sjansen til å behandle all informasjonen du nettopp har registrert, og i tillegg kan hjernen din friskes opp før du setter deg på neste stoff. Du bør ta 5-10 minutters pauser mellom hver 20-50 minutters periode du bruker på å studere. I tillegg bør du også ta en pause på 30 minutter etter hver 4. time du har brukt på å studere.

3. Del store stykker i små stoffstykker, så oppgaver du takler godt. Å måtte studere kan være et veldig skremmende prospekt hvis målet ditt er å dekke et helt emne i en lengre studieøkt. Oppgaven vil imidlertid virke mindre skremmende hvis du deler emnet inn i mindre deler som kan studeres i mindre, mer intense perioder.

4. Ta effektive notater. Å ta dine egne personlige notater er viktig hvis du ønsker å studere effektivt. Godt strukturerte, organiserte notater kan hjelpe deg å studere mer effektivt fordi å ha dine egne notater du lager gjør det mye raskere å slå opp spesifikk informasjon enn å gå gjennom hele læreboken. Ved å ta dine egne notater kan du fremheve viktig informasjon samtidig som du eliminerer alle unødvendige ting fra lærebøkene dine.

5. Bruk lærebøker strategisk. De fleste elever er overveldet av lærebøker og lesing har ofte blitt et ork de frykter. Men å lese lærebøkene dine trenger ikke å være så vanskelig eller tidkrevende som du kanskje tror. Nøkkelen er å lære å lese teksten mer effektivt.

6. Forklar materialet til noen andre. Når du føler at du mestrer materialet, spør en venn eller et familiemedlem om du kan prøve å forklare materialet for dem. Hvis du kan forklare stoffet på en slik måte at den andre personen (som ikke har studert stoffet til faget) kan forstå det uten å bli forvirret selv, er det en veldig god indikasjon på at du kan faget godt.

7. Test deg selv. Når du har studert alt materialet som kan vises på den avsluttende eksamenen din, kan det være lurt å vurdere å ta noen praksiseksamener. Å ta praksiseksamener er en utmerket måte å teste kunnskapen din og forståelsen av materialet på.

1. Bruk bilde-ord assosiasjoner. Bilde-ord-assosiasjoner fungerer ved å relatere et ukjent konsept eller konsept til et bilde du allerede er kjent med. Å knytte det ukjente materialet til noe du allerede vet kan hjelpe deg å huske materialet lettere, spesielt hvis du er en veldig visuell person. Et enkelt eksempel er hvis du prøver å huske konseptet "dogme". Se for deg en Golden Retriever hver gang du hører ordet!

2. Bruk akronymer. Et akronym er et ord, der hver bokstav står for et annet ord eller konsept, noe som gjør en liste over ord lettere å huske. Du kan lage dine egne akronymer ved å ta den første bokstaven i en setning eller en liste med ord og organisere dem for å danne et ord som er lett å huske. Det beste eksemplet på et akronym er et som vi bruker hver dag, nemlig z.s.m. hva står «så snart som mulig» for.

3. Bruk mnemonikk. En mnemonic fungerer på samme måte som et akronym, bortsett fra at den brukes til å lære en liste over ord i en bestemt rekkefølge, og den er vanligvis i form av en setning i stedet for et ord. Setningen kan være hva som helst, så lenge den første bokstaven i hvert ord i setningen samsvarer med den første bokstaven i hvert ord eller konsept du prøver å huske og de er i nøyaktig samme rekkefølge.

4. Prøv skjul-skriv-sammenlign-teknikken. Denne metoden ligner i drift på å forklare et emne for noen andre, bortsett fra at du kan utføre denne metoden på egen hånd. Når du er ferdig med å lære et bestemt emne og du har skrevet ned alle viktige konsepter og definisjoner, prøv å dekke notatene dine og skrive om alt du har skrevet ned. Når du er ferdig, se på notatene dine igjen og sammenlign notatene du nettopp skrev med de originale notatene. Hvis det du skrev ned en gang til er nøyaktig, vet du at du mestrer materialet ganske godt.

5. Prøv å gjøre stoffet om til en historie. I stedet for å lære kjedelige, monotone lister og fakta, prøv å gjøre studiematerialet om til en spennende og engasjerende historie som du lett vil huske. Sett beskrivende fakta, datoer og steder og visse nøkkelord i historien din og skriv dem ned eller si historien for deg selv eller for andre slik at du kan huske den bedre.

6. Bruk analogier. I analogier sammenligner og kontrasterer du konsepter og ideer på en slik måte at de er lettere å huske. Å bruke analogier handler om å gjenkjenne mønstre og hvordan disse mønstrene forholder seg til ulike ting. Det finnes forskjellige typer analogier – som analogien, hvor du kan relatere deler til en helhet. For eksempel er et batteri til en lommelykt som en motor for en bil. Alternativt kan du ha analogier som omhandler årsak og virkning. For eksempel er kløe og kløe som røyking og kreft.

7. Gjør det igjen. Repetisjon er en av de mest populære studiemetodene. Dette innebærer å gjenta stoffet igjen og igjen – enten ved å lese eller skrive på nytt eller gjenta det høyt – til du kjenner stoffet helt. Repetisjon kan være en effektiv studiemetode, selv om det ofte er nødvendig å teste deg selv for å være sikker på at du virkelig kan stoffet. Du kan lese noe hundre ganger, men fortsatt ikke klare å gjengi det du leser på en eksamen.

8. Bestem når du skal bruke hver metode. Selv om hver av disse metodene kan tjene deg godt, må du fortsatt finne ut hvilken metode som fungerer best for deg. Husk også at noen metoder fungerer bedre for visse fag – å studere matematiske problemer og formler vil være veldig forskjellig fra å studere et engelsk skuespill.

1. Spis sunt og tren og tren regelmessig. Betydningen av sunt kosthold og trening i intense studieperioder kan ikke undervurderes. Å spise riktig vil gi deg mer energi og vil holde deg mer våken under studieøktene, akkurat som å trene kan hjelpe deg med å tømme hodet og fjerne stresset.

• Prøv å spise rikelig med frisk frukt og grønnsaker, magre proteiner og fyll, komplekse karbohydrater under måltidene. Prøv også cornflakes og müslibarer eller en håndfull nøtter eller rosiner som sunn snacks. Unngå sukkerholdig snacks som får deg til å kollapse.
• Når det kommer til trening, prøv å trene i 30 minutter om dagen, enten det er noe morsomt som dansetimer eller en fotballkamp eller noe så enkelt som en spasertur.

2. Få nok søvn. Prøv å få hele 8 timers søvn hver natt hvis du er i en studieperiode. Det kan være fristende å studere sent, men husk at du trenger energien og konsentrasjonen neste dag for å studere effektivt, noe du ikke har hvis du var oppe til sent kvelden før. Husk også at du også sov godt dagen før en eksamen. Dine mange forberedelser kan være bortkastet og for ingenting hvis du ikke gjør det.

3. Unngå stressende mennesker. Stress kan være veldig smittsomt, så unngå at medstudentene dine trekker seg i håret over eksamener eller bare folk som er generelt stresset. En rolig, metodisk tilnærming til studiene dine trumfer alltid stress.

4. Si nei til distraksjon. Det kan være lett å bli distrahert når du studerer, men prøv å huske dine langsiktige mål og vær hard mot deg selv. Hvis du lar deg distrahere mens du studerer, vil det resultere i å trampe alt en uke før eksamen, noe som vil øke stressnivået ditt kraftig. Disiplinerte og konsekvente studier vil gjøre at du føler deg roligere og mye mer forberedt når eksamen nærmer seg.

5. Ha det gøy også. Sett opp en streng arbeidsplan for deg selv i løpet av uken og prøv å holde deg til den så godt som mulig. Likevel bør du også tillate deg selv å ha litt fritid i helgen til å slappe av og bare gjøre ingenting. Gå ut med noen venner eller se en film eller tilbring tid med familien din. Hvis du har jobbet godt og konsekvent i løpet av uken, er det ingen grunn til å føle skyld for å ha det gøy i helgen... Du trenger det!

6. Tenk at alt går bra. Prøv å forestille deg at du føler deg trygg og avslappet på eksamensdagen. Tenk så på hvordan det vil føles å ha oppnådd de nødvendige karakterene dine. Visualisering vil bidra til å motivere deg til å ta de nødvendige skrittene for å nå dine mål. Husk - hvis du tror du kan gjøre noe, kan du gjøre det!