Nederlandsk er ikke et lett språk for mange mennesker. De mange unntakene fra reglene i språket gjør det ikke lettere. Et av problemene for folk som prøver å mestre språket er bruken av d-er og t-er i verbstaving. Når slutter et verb på en d eller en t, og når følger en d og en t etter hverandre?? Denne artikkelen inneholder litt grunnleggende kunnskap og gjør det klart i hvilke tilfeller en t plasseres på slutten av en verbform. Deretter blir det forklart hvorfor det egentlig er alt du trenger å vite. For enkelhets skyld bruker vi kun presens av verbet.
Trinn
Metode 1 av 2: Grunnleggende regler
1. Bestem om tiden verbet er i er presens. Er handlingen noe som skjer nå og ikke i fortiden eller i fremtiden, og er den handlingen ennå ikke fullført?? Da er verbet i presens. Verb i en annen tid kan gjenkjennes ved en slående endring i verbet, for eksempel ge- + stam, eller stam + de. Så først bestemme i hvilken tid et verb er.
For å finne ut om et verb (et ord som uttrykker en handling eller handling) ender på en d eller en t, tar vi utgangspunkt i situasjonen du finner. Først bestemmer vi tiden til verbet og deretter stammen. Deretter ser vi på hva subjektet er (det som gjennomgår eller utfører handlingen) ved verbet, og om det subjektet er før eller etter verbet. På grunnlag av denne informasjonen kan vi så sjekke om en t er plassert etter verbstammen. Heldigvis finnes det måter å jobbe enda raskere på, men for å forstå er det viktig å først lære mer om teorien bak.
2. Bestem stammen til verbet. Hvis du starter fra hele verbet, finner du stammen ved å trekke –n eller –en fra hele verbet. Hele verbet ender nesten alltid på –en, noen ganger på –n. Ut fra situasjonen du finner, hvor du ikke er sikker på om du skal skrive en d eller en t som siste bokstav i verbet, starter du ikke fra hele verbet og du må derfor jobbe på en annen måte.
Heldigvis er dette veldig enkelt. Ordet som du ikke vet om det har en d eller t, eller begge deler, er umiddelbart stammen uten den bokstaven.3. Bestem hva emnet er og hvor det er. Emnet angir hvem som utfører handlingen. Formene er da første person entall (I), andre person entall (du), tredje person entall (han, hun, det), første person flertall (vi), andre person flertall (du) og tredje person flertall (hun). Bestem deretter om subjektet er før eller etter verbet.
Dette er viktig fordi i noen tilfeller plasseres en t etter verbstammen og i andre ikke.4. Bestem om det vil være en t etter stammen eller ikke. Bevæpnet med den foregående kunnskapen ser vi nå at i presens er det aldri en ekstra d plassert etter verbet, bare muligens en t. Som et resultat, på et tidspunkt, som med verbet `å brenne`, kan du se en d og en t i andre og tredje person av verbet. (tent).
Dette er ikke noe unntak, men bare en anvendelse av stammen + t-regelen, hvor stammen til ordet (merke) rett og slett slutter med en d. Personen verbet er i bestemmer slutten på det konjugerte verbet.I nåtid vises en `t` bare etter verbstammen i andre og tredje person entall. Den andre personen oppfører seg annerledes enn den tredje personen, fordi når du eller du er etter verbet, er det ingen t etter stammen.Hvis du har å gjøre med de andre verbene, så er verbformen den samme som hele verbet, så du trenger ikke å bekymre deg for d`s og t`s.Metode 2 av 2: Bruk av reglene
1.
Bestem tiden verbet er i. Bestem først hvilken av følgende tider som inneholder verbet `å gå` i setningen. Noen eksempler på vanlige tider du kan støte på:
- Nåtid. `Jeg går`
- Forbi. `Jeg gikk`
- Framtid. `Jeg vil gå`
- Tid fullført. `Jeg har gått`
2. Bestem stammen til verbet. Anta at du har setningen `Han går` - da er verbstammen `gå` pluss en t. Hvis `jeg` er subjektet, så er det enda enklere, for da er verbet (som sier noe om `jeg`) også stammen.
3. Bestem emnet og hvor det er. Setningen "Jeg går" er i første person entall. `You walk` er i andre person entall og får en t etter stammen. `Walk you` får ikke et t bak bagasjerommet. Flertall er da "vi går" og "de går".
Skulle setningen lyde `Han/hun/det går`, vil det være i tredje person entall.4. Bestem om det vil være en t etter stammen eller ikke. Vi vet fra den forrige metoden at en t bare vises etter stammen til et verb hvis det verbet har deg, han, hun eller det som subjekt og (bortsett fra deg) etter det.
Ved `jeg går` er `jeg` subjektet og derfor er det ingen t bak bagasjerommet. Det er tilfellet med `Du går`, med mindre du eller du står bak.Hvis `han/hun/det` er subjektet (dvs. `han/hun/det går`), vil det alltid være en t etter stammen.`Med flertallsformene `vi`, `du` og `de` forblir verbet ukonjugert, og det står derfor `å gå`.Tips
- Husk verbet `gå` som eksempel for de andre verbene. Etter litt trening og tilvenning vil du høre om en t er lagt til etter verbet `gå` (som i `gå deg` og ikke `går du`).
Advarsel
- Vær nøye med hva emnet refererer til. I setningen `Å gå hjem?` det er nå klart at det ikke blir noen t etter `tur`, men setningen `Går hunden din hjem??`er det tilfellet?. Dette er fordi `du` her sier noe om `hund` (det er hunden som går og ikke du).
Artikler om emnet "Å vite når et verb slutter på d eller t"