Kompost

Innhold

Trinn
Tips
Nødvendigheter

Kompostering er en av de enkleste måtene å gjøre noe bra for miljøet på. Til tross for det kaster vi ofte matrester og hageavfall og de havner på søppelplassen. De fleste skjønner ikke at 30 % av vårt organiske avfall kan komposteres. Til tross for denne prosentandelen, sier bærekraftsekspert Kathryn Kellogg at hvis det er én ting vi kan gjøre for å redde planeten, er det kompost. Vil du kaste mindre matrester og leve mer bærekraftig? Les deretter de enkle trinnene nedenfor for å lage din egen komposthaug.

Trinn

Metode 1 av 5: Samle matrester

1. Bestem hvordan du skal bruke matrester. Før du begynner å samle inn matrester, må du vite om du bruker dem til en personlig komposthaug eller om de er beregnet på et kollektivt komposteringsprogram. Det er viktig å gjøre denne forskjellen, fordi kollektive komposteringsprogrammer aksepterer mer matrester enn du kan bruke til din egen komposthaug hjemme.

For et kollektivt komposteringsprogram kan du ofte samle alt biologisk nedbrytbart matavfall, inkludert kjøtt og meieriprodukter.

2. Kjøp en liten kompostbeholder til hjemmet ditt. Plasser en liten kompostbeholder i eller i nærheten av kjøkkenet ditt. Velg en beholder som er enkel å fylle, flytt til komposthaugen og hold ren. Vurder å bruke en liten plastbeholder (morsomme små søppeldunker med lokk er tilgjengelig for salg) eller bruk noe så enkelt som en keramikkskål å sette en tallerken på.

Plasser den lille kompostbeholderen på et lett tilgjengelig sted slik at du og dine familiemedlemmer oppfordres til å bruke den.

3. Samle alle rester av frukt og grønnsaker. De beste matrester å bruke til komposthaugen din er frukt- og grønnsaksrester, siden de brytes ned raskt og ikke tiltrekker seg gnagere og insekter som animalske produkter gjør. Bruk alle rester av frukt og grønnsaker, inkludert kokte rester.

4. Bruk bare noen få animalske produkter til komposthaugen hjemme. Alle animalske produkter som brukes på kjøkkenet kan samles inn til kollektive komposteringsprogrammer, men det er kun noen få animalske produkter du kan bruke til din egen komposthaug. Et av de få animalske produktene du kan bruke er eggeskall, da de tilfører kalsium til komposten og hjelper plantene dine til å vokse.

5. Vet hva du ikke kan kompostere. Det er flere biologisk nedbrytbare produkter som du ikke kan kompostere hjemme av helsemessige årsaker, hygienegrunner og fordi de ikke brytes ned. Disse inkluderer:

Kjøtt og kjøttrester

Bein

Fisk og fiskebein

olje og fett

Ekskrementer fra dyr og mennesker (unntatt møkk fra planteetere som kaniner og hester)

Metode 2 av 5: Lage en komposthaug i hagen din

1. Velg et sted for komposthaugen din. Komposthaugen din bør ikke være for nær huset ditt, slik at du ikke blir plaget av vond lukt og at gnagerne som kommer til komposthaugen ikke kommer inn i huset ditt. Komposthaugen kan være i sol eller skygge, men vit at kompost brytes ned raskere på et solrikt sted og du må kanskje tilsette mer vann. Pass også på at komposthaugen ligger på et sted hvor du har plass til å snu komposten.

Det er best å ikke lage en komposthaug på et sted med jord noen meter fra plantene dine eller på terrassen din, slik at du enkelt kan snu og flytte komposthaugen.

2. Kjøp en ferdig kompostbeholder eller komposttønne. Hvis du vil ha en rask og enkel måte å komme i gang med kompostering, kan du kjøpe en rekke binger og tønner i byggevareforretninger. Du kan også kjøpe komposttønner hos enkelte kommuner. En kompostbeholder er et svart plastrør med lokk og åpen bunn. Kompostkar er vanligvis billige, enkle å sette opp og klare til bruk.

Svarte kompostbeholdere i plast har solide vegger og beskytter også komposten mot gnagere og andre dyr som ønsker å komme inn i komposthaugen din. Åpne kompostbeholdere og binger med tre vegger gir ikke denne beskyttelsen.

3. Lag en kompostbeholder til komposten din. Ønsker du en kompostbeholder av en bestemt form eller størrelse, kan du enkelt lage din egen kompostbeholder selv. De fleste hjemmelagde kompostbeholdere har en trestruktur og vegger laget av tre eller hønsenetting. Prøv å gi kompostbingen en kapasitet på minst en kubikkmeter avhengig av dine behov, for da får du en betydelig mengde kompost samtidig som kompostbingen ikke tar for mye plass.

En kompostbeholder med et volum på én kubikkmeter er én meter lang, bred og høy.

4. Vurderer å lage en komposthaug på bakken. De fleste kompostbøtter holder all komposten samlet og holder gnagere og andre dyr unna, men du kan også bare lage en komposthaug på bakken. Alt du trenger er et spesielt sted hvor du kan legge hageavfallet og matrester.

En kompostbeholder gjør prosessen ryddigere og kan holde dyr unna ved kompostering av matrester, men en enkel komposthaug gjør det enklere og raskere å snu og vedlikeholde.

5. Bli med i et kollektivt komposteringsprogram hvis du ikke kan lage din egen komposthaug. Hvis du har din egen komposthaug kan du lage og bruke din egen kompost, men du kan fortsatt bruke matrester godt ved å legge dem i en felles kompostbeholder som tømmes av kommunen. Det er en rekke kommuner med eget komposteringsprogram, hvor matavfall samles inn og komposteres i stor skala.

Ved å legge det organiske avfallet ditt i en kompostbeholder, kaster du det ikke bort, og du sparer mye plass i biobingen eller fellesavfallsbeholderen.

Ta kontakt med din kommune for å se om de henter hageavfall til kompostering.

Noen kommuner selger kompostbinger slik at du kan kompostere selv og det er også kommuner hvor du kan hente kompost til bruk i hagen din. Sjekk nettsiden til din kommune for å se hvordan dette er ordnet i din kommune.

Metode 3 av 5: Fylle kompostbeholderen

1. Hvis mulig, legg et lag med lett brunt materiale på bunnen. For å begynne med komposthaugen, legg ned løv og annet tørt hageavfall. Ideelt sett er dette laget flere centimeter tykt og vil gi komposthaugen din en god, solid base.

Hvis du ikke har noe brunt materiale å bruke, kan du fortsatt begynne med komposthaugen din. Du kan også bruke et tynt lag hagejord eller kompost for å lage en komposthaug, slik at komposten blir utsatt for de riktige bakteriene.

2. Samle grønt kompostmateriale. Grønne materialer inneholder mye nitrogen og brukes til å varme opp komposten din. Perfekte materialer for å varme opp komposthaugen inkluderer ungt ugress (før det setter frø), vallurblader, ryllik og gressklipp. Andre grønne materialer som er gode for komposthaugen din er frukt og grønnsaker eller rester av dem, kaffegrut, teblader (inkludert teposer uten stift), og kylling-, kalkun-, ku- og hestegjødsel.

Ikke press store mengder grønt materiale i kompostbeholderen din, for da kan det fort utvikles oksygenmangel. De gode bakteriene får da ikke nok oksygen til å leve og bryte ned kompostmaterialet ditt.

3. Bruk mye brunt materiale. Brune materialer inneholder mye karbondioksid og fungerer som "fibrene" i komposten din. Brune materialer inkluderer høstløv, døde planter og ugress, sagflis, halm, gamle blomster (inkludert tørkede blomster uten plast og skum) og høy.

4. Legg annet materiale i kompostbeholderen din. Andre materialer som kan komposteres inkluderer papirhåndklær, papirposer, bomullsklær (revet i stykker), eggeskall og hår (fra mennesker, hunder, katter osv.).). Ikke bruk for mye av disse materialene.

5. Lag lag med forskjellige materialer i kompostbeholderen din. Den ideelle komposthaugen vil inneholde tre deler brunt materiale til en del grønt materiale eller like mye av begge typer, avhengig av hva du har for hånden. Disse materialene må komme i kontakt med hverandre og må legges i tynne lag på bare noen få centimeter tykke i kompostbeholderen.

6. Dekk til kompostbeholderen eller legg matrester under et lag med hageavfall. Hvis du vil legge matrester i kompostbeholderen din, må du passe på å ikke tiltrekke deg dyr og insekter og unngå at komposthaugen lukter. For å unngå disse problemene, dekk kompostbeholderen med et lokk eller legg umiddelbart et lag med hageavfall oppå matrestene.

Hvis du ikke har hageavfall eller plantemateriale, legg matrester under det øverste laget av materiale i kompostbeholderen.

Metode 4 av 5: Vedlikehold av komposthaugen

1. Hold komposten fuktig. For at biologisk nedbrytbare materialer skal brytes ned raskt, må de være fuktige. Den enkleste måten å fukte komposten på er å helle litt vann på lagene når du fyller kompostbeholderen. Fukt komposthaugen og tilsett våte grønne materialer hvis komposten ser ut til å være tørr. Tilsett imidlertid tørre brune materialer hvis komposthaugen virker for våt.

Når været er tørt, fyll kompostbøtta med vann hver gang du tømmer den i komposthaugen. Dette bidrar til å gjøre komposten mer fuktig.
Komposthaugen skal være fuktig som en oppvridd svamp.

2. Riv eller riv materialet i mindre biter for å fremskynde prosessen. For å sikre at materialet brytes ned raskere, riv løv og annet hageavfall og knus eggeskall. Det tar lengre tid før større stykker brytes ned, så ved å gjøre dette får du raskere kompost.

3. Sørg for at komposthaugen blir varm. Komposthaugen må være varm for at bakteriene skal trives og bryte ned det organiske materialet du har samlet. Ved å dekke komposten med en svart fleeceduk eller annet sort materiale når det er kaldt, vil komposthaugen varmes opp.

Temperaturen på komposthaugen er svært viktig og indikerer hvor aktive bakteriene er og hvor raskt komposten brytes ned. Den enkleste måten å sjekke temperaturen i komposthaugen er å kjenne på den med hånden. Når komposthaugen er varm eller varm, brytes alle materialer ned som de skal. Hvis komposthaugen er omtrent like varm som luften rundt den, er bakteriene mindre aktive og du må tilsette flere materialer som inneholder mye nitrogen, eller grønne materialer.

Ved å dekke til kompostbeholderen vil komposthaugen din også se ryddigere ut.

4. Bland komposten. Flytt materiale fra ytterkanten til midten av komposthaugen og fra topp til bunn. Skill klumper og store biter. Hvis du legger materiale til komposthaugen, benytt anledningen til å snu komposten og bland godt etter hvert som du legger til nytt materiale.

Du kan snu komposthaugen med en gaffel og flytte hele haugen til et ledig sted. Bland alt materialet og legg det tilbake i kompostbeholderen. Ved å blande komposthaugen på denne måten utsettes materialet for luft, noe som gjør at det brytes ned raskere.

Du kan også kjøpe et verktøy spesielt utviklet for å blande kompost. Dette verktøyet er en pinne med et håndtak i den ene enden og blandetenner i den andre enden. Skyv tindene inn i komposthaugen, og vri deretter håndtaket for å blande.

5. Snu komposthaugen en gang hver til annen uke. Det er lurt å blande komposten regelmessig, spesielt hvis du legger til matrester som kan begynne å lukte hvis du ikke blander dem. Å snu komposthaugen bidrar til å stimulere veksten av de riktige bakteriene og sørger for at materialet lukter godt og søtt og brytes ned raskere.

6. Finn ut om komposten er klar. På et tidspunkt må du slutte å tilføre materiale til komposthaugen slik at komposteringsprosessen kan fullføres. Du vil vite når komposten din er klar til bruk siden den ikke lenger er varm og har en jevn dyp brun farge.

Det tar vanligvis to til tre måneder før komposten er klar, avhengig av værforholdene og sammensetningen av komposthaugen din.

Veldig fersk kompost kan hjelpe plantene til å vokse, men kan også fjerne nitrogen fra jorda fordi det ennå ikke er helt brutt ned. Hvis du tror at komposten ikke er helt klar, la den ligge i kompostbeholderen litt lenger eller spre komposten rundt i hagen din og la den stå i flere uker før planting.

7. Bruk komposten din. Hvis alt går bra, vil du etter hvert se et lag med god kompost i bunnen av kompostbeholderen din. Fjern dette laget fra beholderen og spre det over plantebedene dine eller bland det med jorden.

Du kan sikte komposten med en grov sil eller hendene, eller bruke en gaffel til å fjerne store biter som ennå ikke er helt brutt ned.

Kompostering er en nesten magisk og rask prosess. Starter du med en kubikkmeter godt materiale, holder materialet fuktig og snur en gang i uken, kan du lage store mengder kompost flere ganger i året.

Metode 5 av 5: Unngå vanlige feil

1. Forvent at komposten blir varm. Noen som lager en komposthaug begynner å bekymre seg når de snur komposthaugen og merker at materialet i midten er varmt. Materiale som brytes ned så raskt som mulig varmes opp, selv om dette ikke er strengt nødvendig. Hvis du har laget en god blanding, kan du legge merke til at det er veldig varmt i sentrum og det kan til og med komme damp fra komposthaugen en kald morgen. Dette er et godt tegn.

2. Bestem om du vil legge til materiale som råtner sakte. Det finnes noen typer hageavfall du kan kaste i komposthaugen din, men som brytes ned veldig sakte, for eksempel solide grener, kvister og grener og blader som kommer fra en hekk. Det kan være lurt å kompostere dem separat da de tar lengre tid å brytes ned, spesielt i kaldt vær.

Riv om mulig store biter for å få dem til å bryte ned raskere.

3. Vær forsiktig når du legger ugress til komposthaugen din. Du kan legge ugress i kompostbeholderen din, men det er en sjanse for at du vil spre ugresset gjennom hagen din på den måten. Er du sikker på at ugresset ennå ikke har blomstret ferdig, kan du fint kompostere det. Hvis ugresset har blomstret ferdig, er det tryggeste å legge det i den organiske beholderen i stedet for kompostbeholderen.

4. Ikke legg dyreavføring i kompostbeholderen din. Teoretisk sett er det mulig å kompostere hundebæsj, men dette bør kun gjøres under spesielle forhold i utpekte kommunale kompostbøtter. Vanligvis er disse i parker. Ikke bruk denne komposten i grønnsakshagen din. Spør din kommune for mer informasjon og om flere av disse søppelkassene kan plasseres i parker og langs hundestier.

Du kan spise gjødsel fra dyr som spiser kjøtt aldri kast den på komposthaugen din. Gjødselen fra planteetende dyr egner seg veldig godt til en komposthaug, men gjødselen fra griser, hunder, katter og andre rovdyr og altetende dyr kan forurense komposten og plantene dine med matbårne sykdommer.

5. Ikke legg komposterbar emballasje i kompostbeholderen. Det finnes nå ulike matemballasjer som er komposterbare. De går imidlertid bare til grunne hvis de settes i en spesiell industriell komposteringsmaskin over lengre tid. De brytes dårlig ned i en vanlig hjemmekompostbeholder fordi temperaturen i en kompostbeholder ikke er høy nok.

Tips

Vurder å dele en kompostbeholder med naboene dine hvis du bor i en leilighet eller leilighetskompleks.
For å kompostere raskere kan du legge ormer i kompostbeholderen din. Dette er spesielle ormer som du kan kjøpe på nett. Men hvis du bruker en kompostbeholder med åpen bunn, vil ormer sannsynligvis krype inn i komposthaugen på egen hånd.
Du kan også lage kompostte av komposten din. Dette er en type gjødsel som du kan lage ved å senke en liten mengde kompost under vann, bløtlegge komposten i en uke eller to, sile ut væsken og deretter vanne plantene dine med væsken.