Gratis trinnvis instruksjoner 
Selv om det er bedre å lese teksten minst to ganger, kan det være vanskeligere med lengre tekster. I så fall kan du lese vanskelige avsnitt i boken på nytt. 
Bruk for eksempel en gul highlighter for å fremheve hovedideene, og en oransje highlighter for å fremheve støttedetaljene. For fiksjon, bruk en annen farget highlighter for passasjer relatert til hver hovedperson. 
For en skjønnlitterær tekst, skriv ned navnene og grunnleggende informasjon om karakterene. Legg også merke til symbolikken og bruken av litterære virkemidler. For en sakprosatekst, skriv ned viktige fakta, tall, metoder og data. 
Anta at du skal oppsummere hvert kapittel i en roman. På den annen side oppsummerer du hvert avsnitt i en liten artikkel. 
Hva får jeg ut av stykket? Hva synes jeg om temaet? Underholder eller informerer denne teksten meg? Hva skal jeg gjøre med denne informasjonen nå?? Hvordan gjelder denne teksten i det virkelige liv? 
For et fiktivt verk, skisser historiens handling, samt alle viktige detaljer og litterære hjelpemidler. For en sakprosatekst, fokuser på hovedpoengene, bevisene og støttende detaljer. 
Disse analysene er enkle å finne med et raskt internettsøk. Bare skriv inn navnet på teksten etterfulgt av ordet "analyse". 
En novelle kan ha ett eller to temaer, mens en roman kan ha flere. Hvis teksten har forskjellige temaer, kan de være relatert. For eksempel kan noen temaer i en SF-roman være noe sånt som: "teknologi er farlig" og "samarbeid kan overvinne tyranni". 
Vær oppmerksom på karakterens ord, handlinger og tanker. Tenk på hva de formidler om karakteren, samt mulige temaer. Vær oppmerksom på symbolikk, metafor og bruk av andre litterære virkemidler. 
Du kan bruke disse sitatene til å støtte dine egne utsagn om teksten når du skriver et analyseessay. 
For eksempel: Edgar Allan Poe har bevisst forbedret effekten av diktene og historiene hans med sin skrivestil. Hvis du skulle analysere en av tekstene hans, kan du vurdere hans individuelle stil. Et annet eksempel er Mark Twain som bruker dialekt i sin roman `Pudd`nhead Wilson` for å vise forskjellene mellom slaveeiere og slaver i det dype sør. Twain bruker ordvalg og setningsstruktur for å vise hvordan språk kan brukes til å skape et skille i samfunnet, samt for å kontrollere en del av befolkningen. 
Vanlige toner er triste, høytidelige, mystiske, humoristiske eller sarkastiske. Tone kan være en indikasjon ikke bare på hva som skjer i teksten, men også på større temaer. The Wonderful Wizard of Oz` endrer tone, for eksempel når Dorothy forlater Kansas og blir fraktet til Oz. Dette sees i filmen ved fargeendring, men i romanen er det etablert ved endring av tone. 
Bruk av sjargong og fagspråk viser at forfatteren skriver for personer innenfor et bestemt felt. Kanskje prøver forfatteren å gi instruksjoner eller presentere forskningsideer. Hvis du ikke er sikker på en forfatters tiltenkte målgruppe, kan tekniske termer og sjargong være en god indikator. Tonen er stemningen i en tekst. For eksempel kan en forsker bruke en formell, profesjonell tone for å presentere forskningsfunnene sine, mens en forfatter kan bruke en uformell, uformell tone når han skriver en tidsskriftartikkel. 
Hvis du har problemer med å bestemme forfatterens argument, sjekk ut bevisene han gir i teksten. Hvilke ideer støttes av bevisene? Dette kan hjelpe deg med å finne argumentet. Eksempel: Utsagnet kan lyde: "Basert på data og casestudier er det mer sannsynlig at velgere velger en kandidat de kjenner, noe som støtter ideene om rasjonell valgteori.".Argumentet her går inn for rasjonell valgteori. 
For eksempel kan bevis som inkluderer forskning og statistikk gi mye støtte for et argument, men anekdotisk bevis kan resultere i et svakt argument. Du kan beskrive beviset med dine egne ord, men det er kanskje ikke nødvendig. 
Du kan for eksempel markere fakta og meninger med forskjellige farger. Du kan også lage et diagram med fakta på den ene siden og meninger på den andre. For eksempel kan forfatteren si: "I følge undersøkelsen ser 79 % av folk på en stemmeseddel for å finne navnene de kjenner.". Stemmesedler er tydeligvis ikke laget for å vekke velgernes interesse.` Den første setningen er fakta, mens den andre setningen er en mening. 
For eksempel kan du finne at artikkelen om rasjonelt valgteori inneholder lite statistikk, men mye anekdotisk bevis. Dette kan føre til at du stiller spørsmål ved forfatterens argument, noe som betyr at forfatteren sannsynligvis ikke oppnådde målet sitt. 
Du kan skrive: `I begynnelsen av historien våkner hovedpersonen, redd for dagen som ligger foran. Hun vet at hun må ut av sengen, men sykdommen hindrer henne i å reise seg.` 
For eksempel: "For å vise kampen, skriver forfatteren: Jeg falt tilbake i sengen, og følte at madrassen sugde meg lenger ned. ` Et annet eksempel: «I Frankenstein slipper Victor unna problemene ved ofte å gå ut i naturen. Etter å ha vært ute i naturen i to dager, sier Victor: Gradvis gjenopprettet den rolige og himmelske scenen meg... (Shelley 47).` 
Du kan skrive: «I denne passasjen bygger forfatteren på metaforen om en sykdom som fungerer som kvikksand, og viser hvordan hovedpersonen sliter med å komme seg ut av sengen. Til tross for kamp for å reise seg, føler hovedpersonen at han synker lenger og lenger ned i sengen. Videre bruker forfatteren førstepersonsperspektivet for å hjelpe leseren til å forstå hovedpersonens tanker og følelser om sykdommen hans.`
Analysere en tekst
Innhold
I løpet av studiene forventes det at du analyserer mange tekster. Å analysere en tekst på egen hånd kan være veldig skremmende, men det blir lettere når du vet hvordan du gjør det. Før du analyserer en tekst, må du først studere den grundig. Da må du skreddersy analysen din til skjønnlitteratur eller sakprosa. Til slutt kan du om nødvendig skrive en analyse.
Trinn
Metode 1 av 4: Å studere teksten
1. Skriv viktige spørsmål eller læringsmål for teksten. I mange tilfeller vil disse bli gitt av læreren din. Hvis ikke, tenk på hvorfor du leser teksten, hva du håper å få ut av den, og hvordan du vil bruke teksten. Prøv å ta opp de grunnleggende spørsmålene eller målene mens du leser.
- Beskriv svarene dine på disse spørsmålene eller målene i tekstnotatene.
2. Les teksten. Det er vanskelig å analysere en tekst du ikke har lest! Les teksten sakte og nøye. Mens du leser, se etter innhold som tar for seg de viktigste spørsmålene eller målene dine. Du må sannsynligvis lese teksten flere ganger for å forstå den fullt ut.
3. Kommenter teksten ved å fremheve og skrive i margene. Å kommentere er å fremheve en tekst for å hjelpe deg å forstå den. Bruk uthevingspenner i forskjellige farger for å fremheve viktige avsnitt i teksten. Du kan også understreke passasjer. Legg notater, ideer og korte oppsummeringer i margen.
4. Ta notater mens du leser. Skriv ned svarene på viktige spørsmål eller mål, ideer teksten fremkaller og viktig informasjon fra teksten. Husk å skrive ned hovedideene og eventuelle støttedetaljer fra teksten.
5. Oppsummer hver del av teksten. Når du har en ide om strukturen til teksten, vil det å skrive korte sammendrag hjelpe deg bedre å forstå hva forfatteren sier. Hvis teksten har deler, bruk det eksisterende formatet for å lage sammendragene dine. Ellers kan du oppsummere hvert avsnitt eller noen få avsnitt.
6. Skriv din egen reaksjon på teksten. Hvordan du tenker om teksten kan hjelpe deg med å analysere den. Men ikke baser hele analysen på dine egne tanker. Vurder svaret ditt sammen med resten av analysen. Still deg selv følgende spørsmål for å forme svaret ditt:
7.Lag en oversikt over teksten. En oversikt over en eksisterende tekst for å sette opp rammen til teksten Dette hjelper deg med å undersøke strukturen til teksten.
8. Les andre analyser av teksten. Å se etter andre analyser av teksten kan hjelpe deg med å sette dine første tanker og følelser i sammenheng. Du trenger ikke være enig i alt du leser, og du bør heller ikke være avhengig av andres analyse for ditt eget arbeid. Imidlertid kan rapporter, essays og anmeldelser fra andre forskere hjelpe deg med å få et bedre førsteinntrykk av teksten.
Metode 2 av 4: Utforske skjønnlitteratur
1. Se konteksten til teksten, for eksempel når den ble skrevet. Å kjenne bakgrunnen til teksten og forfatteren kan hjelpe deg å forstå påvirkningene på teksten. For å forstå konteksten til teksten, svar på følgende spørsmål:
- Når ble teksten skrevet?
- Hva er den historiske bakgrunnen for arbeidet?
- Hva er bakgrunnen til forfatteren?
- Hvilken sjanger jobber forfatteren i??
- Hvem er forfatterens samtidige?
- Hvordan passer denne teksten inn i forfatterens større oeuvre?
- Har forfatteren antydet sin inspirasjon til teksten?
- Hva slags samfunn kommer forfatteren fra??
- Hvordan former tekstens tidsperiode meningen?
2. Finn ut hva tekstens tema er. Temaet inkluderer emnet og forfatterens tanker om emnet. Det hjelper å se temaet som budskapet i boken. Hva prøver forfatteren å si??
3. Bestem hovedideene til teksten. Hovedideene vil trolig være knyttet til tekstens tema. Studer karakterene, deres forhold og handlinger, og problemene som oppstår i teksten for å finne ut hovedideene.
4. Finn deler av teksten som støtter hovedideene. Ta direkte sitater fra der forfatteren illustrerer poengene sine. Med en lengre tekst finner du nok flere. Det er en god idé å skrive ned så mange du kan, spesielt hvis du skriver et essay eller blir spurt om stoffet.
5. Undersøk forfatterens skrivestil. Stilen til skribenten kan bestå av ordvalg, setningsstruktur og setningsstruktur, det vil si rekkefølgen på ordene i en setning. Mens stil kan være en rent estetisk kvalitet, kan den også bidra til betydningen av teksten.
6. tashow av forfatteren betraktning. Forfatterens tone er hans holdning eller følelse til emnet. Gjennom språkvalg, setningsstruktur og bruk av litterære virkemidler kan forfatteren skape ulike toner som gir leseren en viss følelse for emnet.
Metode 3 av 4: Evaluering av sakprosa
1. Bestem formålet med forfatteren. Hvorfor skriver forfatteren dette stykket?? Å kjenne til dette formålet vil hjelpe deg å bedre forstå betydningen av teksten. For å bestemme målet, still deg selv følgende spørsmål:
- Hva er faget og disiplinen?
- Hva oppnår teksten?
- Hva får forfatteren deg til å tenke, tro eller føle??
- Er ideene i teksten nye eller lånt fra noen andre?
2. Undersøk forfatterens bruk av språk, inkludert sjargong. Forfatterens ordvalg, spesielt når det gjelder sjargong, kan gi deg mer perspektiv på teksten. Du kan bestemme den tiltenkte målgruppen, så vel som tonen i teksten.
3. Sjekk hva forfatteren ønsker å argumentere. Ta hensyn til forfatterens utsagn og alle utsagn i teksten. I et kortere stykke kan hele argumentasjonen presenteres tydelig i oppgaven, men en lengre tekst kan inneholde flere utsagn.
4. Undersøk bevisene forfatteren bruker for å støtte argumentet. Vurder typen bevis som brukes, for eksempel data, fakta eller anekdoter. Bestem deretter om bevisene fullt ut og nøyaktig støtter argumentet, eller om bevisene er svake.
5. Skille fakta fra mening i en sakprosatekst. Selv om teksten er sakprosa, vil forfatteren sannsynligvis innlemme sine egne synspunkter. Både faktainformasjonen og forfatterens ideer er viktige for analysen din, men du må vite forskjellen mellom de to. Les med øye for forfatterens bruk av retoriske eller overtalelsesteknikker.
6. Finn ut om teksten når målet. Oppnådde forfatteren det han ønsket å oppnå? Basert på analysen din, avgjør om teksten er effektiv, og hvorfor eller ikke.
Metode 4 av 4: Skrive en analyse i et avsnitt
1. Lag en emnesetning som forklarer din mening om teksten. Hva konkluderte du med teksten? Hvilke ideer støtter den valgte teksten? Bruk denne informasjonen til å lage en emnesetning.
- Her er et eksempel: «I novellen Quicksand bruker forfatteren kvikksand som en metafor for å leve med en kronisk sykdom.`
- Her er et annet eksempel: `I romanen Frankenstein viser Shelley romantikkens konvensjoner ved å påpeke at naturen har gjenopprettende krefter.`
2. Start støtteteksten din med å forklare konteksten. Du må inkludere et direkte sitat fra teksten for å støtte ditt standpunkt. Den beste måten å introdusere dette sitatet på er ved å forklare hvordan det presenteres i teksten og hva det betyr.
3. Gi støtteteksten din ved å bruke en innledning. Dette vil være et direkte sitat fra teksten som illustrerer din mening om teksten. Det er en del av beviset å vise at din tolkning av teksten er korrekt.
4. Forklar hvordan støtteteksten støtter ideene dine. Beskriv hva som skjer i teksten, og hva det betyr i sammenheng med hele teksten. Du kan også fordype deg i litterære virkemidler som brukes, for eksempel symbolikk eller en metafor. På samme måte kan du forklare hvordan forfatterens stil, diksjon og setningsstruktur påvirker betydningen av teksten.
Tips
- Studieveiledninger kan hjelpe deg med å analysere en lengre tekst, som er vanskeligere å lese på nytt.
- Å jobbe med en partner eller gruppe kan hjelpe deg å forstå en tekst bedre fordi du kan se på den fra forskjellige perspektiver. Pass imidlertid på at den skriftlige analysen du lager er ditt eget arbeid, ikke gruppens.
Advarsler
- Bruk alltid anførselstegn og en introduksjon når du styrer en passasje sitater. Ellers begår du plagiat.
Artikler om emnet "Analysere en tekst"
Оцените, пожалуйста статью
Populær
