Gratis trinnvis instruksjoner 
Sørg for å spise sunn mat. Søppelmat gir ikke kroppen din de næringsstoffene den trenger for å prestere bra. Spis noen mandler eller gulrøtter for å holde deg våken og fokusert, i stedet for å føle deg oppblåst og trøtt. 
Ulike typer kropper trenger forskjellige mengder vann for å holde seg hydrert. De `åtte glassene om dagen`, som du noen ganger hører om, er et grovt anslag. Den beste måten å finne ut om du drikker nok vann på er å se på fargen på urinen din. Hvis den er lys gul eller klar, drikker du nok. En mørkere farge betyr at du må drikke mer vann. 
Du kan for eksempel gå frem og tilbake i et stort rom mens du leser læreboka. Ta opp og lytt til leksjonene dine mens du jobber med crosstraineren på treningsstudioet. Det er mange alternativer. Hold deg til lette øvelser og gjør dem mens du lærer. 
Studer for eksempel først emnene du liker. På denne måten lærer hjernen din å studere og deretter kan du bruke disse ferdighetene til emner du ikke liker. 
Tenk over hvilke læringsmetoder du liker og hvilke du ikke liker. Vil du finne ut ting på internett? Ønsker å snakke med en ernæringsfysiolog eller treningsinstruktør? Hvis du har problemer med å holde fokus når du leser, er magasinartikler et alternativ å lære?? Stol på intuisjonen din. Hvis du ikke føler deg bra med noe, ikke gjør det! Hvis du leser deg opp på måter å forbedre søvnvanene dine på og informasjonen ikke inneholder noe du ville brukt selv, slutt å lese og finn en annen kilde. Ikke gå gjennom det fordi det er skrevet av en "ekspert" eller fordi "alle gjør det". Informasjonen må være nyttig for deg personlig. Juster målet ditt gjennom forskning. Når du ser på måter å ta bedre vare på kroppen din på, kan du finne ut at det er ett aspekt du vil fokusere på. Dette lar deg begrense målet ditt fra "Jeg vil ta bedre vare på kroppen min" til "Jeg vil ta bedre vare på kroppen min ved å spise sunnere.` Finn noen som har gjort det du vil for å vise deg hvordan du gjør det. Hvis du kjenner noen som har endret aspekter ved livsstilen sin, for eksempel å trene mer eller spise sunnere, snakk med vedkommende. Spør hva de gjorde, hvordan de gjorde det og hvor de fikk informasjon fra. Finn informasjon på nettet, ta kurs, intervju andre og finn en mentor. Prøv ut ulike læringsstiler for å finne ut hvilken som passer deg best. 
Velg det alternativet som passer best for din situasjon, som du kan jobbe konstruktivt med innenfor din tidsramme, og som du kan gjennomføre med den energien og oppmerksomheten du har til rådighet. Ikke meld deg på et ernæringskurs hvis du allerede har kort tid og sannsynligvis ikke vil kunne delta på kurs. Velg heller en håndterlig del, for eksempel å følge en fôringsplan. Uansett hva det er, er det viktig at du faktisk kan kjøre det og gjøre noe med det effektivt. Vær oppmerksom på tidspress, begrensninger på grunn av avstand og din mentale tilstand. Ikke ta for mye høy på gaffelen, det vil bare forårsake stress. Læring gir positiv merverdi og bør ikke påvirke livet ditt negativt. Sett av en bestemt tid på dagen til å lære og sette det som er lært i praksis. Etablering av et bestemt tidspunkt for læring kan hjelpe deg å holde deg til det. Gjør det til en vane å fokusere på det du ønsker å lære eller forbedre. Følelser stimulerer oppmerksomhet. Oppmerksomhet stimulerer læring. Se dine emosjonelle reaksjoner. Hvis du ser på hva slags sport du kan drive med og du føler deg avsky, finn ut hvorfor du føler det slik. Hva er det med sport som vekker denne reaksjonen i deg? Det må være en grunn til å vike unna en læringsopplevelse. Ikke bli overveldet av det enorme utvalget. Noen ganger blir vi distrahert og overveldet av å ønske å ta det "riktige" valget. Det er ikke noe "riktig" eller "galt", det handler om hva som fungerer for deg. Velg et alternativ og bare prøv det! Hvis det ikke fungerer, kan du velge noe annet. 
Hvis du setter opp spesifikke kriterier, kan du se om du oppfyller dem eller ikke. Når du tenker på en fôringsplan, kan du for eksempel spørre deg selv om du skal spise 3 måltider om dagen eller planlegge flere mindre måltider i løpet av dagen. Tenk på hvordan du vil måle fremgangen din. Bruk alle verktøyene du har! Laptop, telefon, apper, datamaskin, internett, kalender, blogger, etc. Fortsett å analysere fremgangen din. Trenger jeg mer informasjon eller har jeg alt jeg trenger for å starte en ny søvnrytme? Sett milepæler og hold deg til dem. Jeg ønsker å finne 3 nye sunne måltidsoppskrifter for å gå inn i diettplanen min. 
Nådde du dem? Har du informert deg nok til å lage en ny idrettsplan? Har du funnet en effektiv måte å forbedre søvnvanene dine på? En påminnelse i kalenderen din hjelper deg med å evaluere. Still inn en påminnelsesalarm for å evaluere det du har lært, om det er effektivt, om det er mer du trenger å lære. Hva fungerte og hva fungerte ikke? Og hvorfor? 
Å ta notater betyr ikke å skrive ned alt som blir sagt. Du trenger bare å lage en oppsummering med spesifikk informasjon som er viktig for deg. Skriv ned nøkkelpunkter og forklar ting du synes er vanskelig å forstå eller som du vet at du ikke vil huske på grunn av kompleksiteten. 
Prøv å svare på spørsmål fra læreren. Det spiller ingen rolle om svaret ditt er feil, det handler om læringsprosessen og noen ganger er et feil svar en del av denne prosessen. Hvis du blir tildelt en arbeidsgruppe for å fullføre oppgaver, lese en tekst eller gå inn i en diskusjon, delta aktivt. Ikke sitt stille og ikke begrens andelen din til et minimum. Motiver de andre elevene, still dem spørsmål, si din mening og se det som en positiv opplevelse. Still spørsmål hvis du ikke forstår noe eller vil vite mer om noe. Ved å stille spørsmål følger du også mer oppmerksomhet og det sikrer at du virkelig forstår stoffet. Ikke vær redd for å stille spørsmål når læreren sier noe du ikke forstår eller når du finner noe interessant og ønsker å lære mer. 
Hvis du ikke klarer å konsentrere deg i klasserommet, si ifra til læreren. Kanskje du kan sitte et annet sted eller jobbe med noen andre. Hvis miljøet hjemme er problemet, finn andre studieplasser. Du kan gå til biblioteket, hvis det er et i nærheten. Du kan også sitte på badet eller studere veldig tidlig om morgenen, når støyende romkamerater fortsatt sover. 
Hvis du for eksempel finner ut at du lærer best ved hjelp av oversikter og grafer, kan du være visuelt orientert. Prøv å skjematisk representere informasjon for å absorbere den bedre. Husker du godt hvordan noe høres ut eller husker du hva du leste mens du hørte på en bestemt sang? Da kan du være auditiv. Prøv å ta opp leksjonene for å lytte til før og etter du studerer, eller mens du studerer hvis materialet tydeligvis er det samme som i læreboken. Føler du noen gang i timen at du har for mye energi og ønsker å ta en løpetur?? Bank ubevisst med foten i gulvet når du lytter til læreren? Kanskje du er fysisk anlagt. Prøv å leke med en liten gjenstand i timen for å holde fokus, eller gå mens du lærer så det går raskere. 
For eksempel lærer hjernen din et språk gjennom interaksjon, lytting og snakking. Du vil lære å snakke engelsk mye raskere hvis du omgir deg med språket og prøver å snakke det, i stedet for å bare stirre på minnekortene dine. Hvis du vil ha tips om hvordan du lærer engelsk raskere, kan du lese vår artikkel om det her. Et annet eksempel er å mestre matematikk. I stedet for å gjøre de samme summene om og om igjen og gjenta de samme eksemplene om og om igjen, kan du gjøre mange forskjellige summer som krever samme ferdighet. Å gjøre summer som er like, men krever en annen ferdighet, vil også gi deg en bedre forståelse av hva du prøver å lære. 
Dysleksi gir problemer med lesing. Hvis øynene dine ikke kan følge linjene på en side, kan du ha dysleksi. Dysleksirelaterte lidelser som dysgrafi og dyskalkuli gir problemer med skriving og matematikk. Hvis du synes det er vanskelig å skrive om noe, men du kan snakke om det lett, kan du ha dysgrafi. Hvis du har problemer med å tyde tall eller har problemer med å estimere kostnader, kan du ha dyskalkuli. Sentral auditiv prosesseringsforstyrrelse er en annen vanlig lidelse som gjør det vanskelig å behandle lyder. Det er som døvhet, men uten hørselstap. Det fører til vanskeligheter med å følge samtaler og opprettholde konsentrasjonen når det er bakgrunnsstøy. 
Hvis du ikke har penger til en veileder, kan læreren din spørre en i klassen din som er godt kjent med stoffet om å hjelpe deg. Mange skoler tilbyr gratis leksehjelp. be om det. 
Når du tar en eksamen eller skal skrive en oppgave, kan du tenke tilbake på tankekartet og fokusere på hvor informasjonen var og hva den var knyttet til, akkurat som du kan huske steder på et kart. 
Prøv å lære informasjon raskere med mnemo-teknikker. Dette er setninger eller ord som refererer til en større helhet. En mnemo-teknikk er en slik mnemo-teknikk, for eksempel "A Monkey Who Doesn`t Eat Bananas" for å huske rekkefølgen på navnene til en gitars strenger. Konsentrer deg om små biter om gangen. Når du lærer, er det bedre å studere små biter av informasjon som du kan håndtere godt før du går videre til neste bit. Det kan virke tregere, men til slutt går det fortere fordi du ikke trenger å gjenta så mye. Dette er spesielt viktig med lister, ordlister og lignende informasjon. Øv på 5 til 8 ord om gangen før du går videre til neste. 
Anta for eksempel at du lærer engelsk. Se så en film som interesserer deg og som inneholder vokabularet du ønsker å lære. Så hvis du vil lære vokabular om reise, kan du se "Lost in Translation". Eller du holder en historietime. Prøv så å finne en dokumentar om emnet eller landet du studerer. Det visuelle aspektet og historiene bidrar til å huske stoffet bedre fordi det er lettere å forestille seg. Tips Advarsler
Lær raskere
For å tilpasse oss det raskt skiftende miljøet rundt oss, må vi gjøre læringsprosessen vår mer effektiv og effektiv. Denne artikkelen beskriver `meta-læring`, lære å lære, slik at du kan oppdage og mestre teknikker for å lære raskere og bedre. Du kan bruke denne tilnærmingen i alle situasjoner der du utfordres til å øke kunnskapen din, selv for de mest enkle oppgavene som sikrer at vi bruker hjernen vår til det fulle. Du kan hjelpe hjernen din til å absorbere informasjon mer nøyaktig og effektivt, noen ganger bare ved å endre måten du tar vare på kroppen din på. Lær deg selv læringsmetoder som lar deg ta bedre vare på kroppen din på en effektiv og effektiv måte.
Trinn
Del 1 av 4: Forbered kroppen din
1. Få nok søvn. Noen ganger er det ikke noe galt med måten å lære på, men hjernen din kan ikke huske informasjonen fordi kroppen din ikke får det den trenger. Ofte er det mer søvn. Sørg for at du får nok søvn slik at hjernen din er våken nok til å ta inn informasjon. Du kan virkelig ikke gjøre det med en ekstra kopp kaffe. Det betyr også at du ikke bør studere sent på kvelden. Gå til sengs og stå opp tidligere slik at du kan lære med en frisk hjerne.
- Forskning har vist at under søvnen tilføres hjernen en væske som fjerner den for giftige stoffer. Så hvis vi ikke får nok søvn, blir hjernen vår overbelastet med søppel og det blir vanskelig å fungere ordentlig.
- Hvor mye som er nok avhenger av deg og hvordan kroppen din fungerer. Sju til åtte timers søvn anbefales for de fleste voksne, men noen klarer seg med mindre og andre trenger mer. Du skal kunne føle deg våken og våken store deler av dagen uten hjelp av kaffe. Hvis du er trøtt før 4 eller 5 om ettermiddagen, sover du sannsynligvis for lite (eller for mye).
2. Spis nok. Når du er sulten, har hjernen din vanskelig for å absorbere informasjon. Kroppen din tenker kun på tom mage, noe som gjør det vanskelig for deg å konsentrere deg. Sørg for å få i deg nok næring under hovedmåltidene. Du kan også spise noe sunt mens du studerer, mellom timene eller under eksamen.
3. Drikk nok vann. Kroppen din fungerer best når den er godt hydrert. Får du ikke i deg nok vann kan du ikke konsentrere deg. Du kan lett bli distrahert av tørst og noen ganger er du ikke engang klar over det. Det kan til og med gi deg hodepine, noe som gjør det enda vanskeligere å lære.
4. gå på trening. Selvfølgelig vet du allerede at trening er bra for kroppen din av ulike grunner, men visste du at det også kan hjelpe deg å lære bedre? Forskning viser at å utføre lette øvelser mens du studerer kan hjelpe deg å lære raskere. For personer som er veldig aktive kan det være vanskelig å sitte stille for lenge mens man lærer, så det kan hjelpe å bevege seg mens man lærer.
5. Tren hjernen din til å lære. Å lære raskt er en vane, og det krever innsats å trene hjernen din til å lære gode vaner i stedet for dårlige. Lær å konsentrere deg bedre ved å utføre komplekse oppgaver uten pauser (selv om de ikke er relatert). Sett av en tid og et sted for å lære og hold deg til det. Og kanskje viktigst av alt, finne en måte å glede seg over å lære. Da gjør hjernen sitt beste og det krever ikke så mye innsats.
Del 2 av 4: Lær å lære
1. Velg et mål. Se hvilke ting du vil endre for å gjøre livet ditt mer behagelig. For hvilke mål må du lære å være trygg nok på deg selv til å få endringen til å skje?? Velg mål som du kan starte med en gang og som ikke tar mye tid. Ta for eksempel bedre vare på kroppen din som et mål. Vi deler det opp i biter. Hvilke aspekter er en del av å ta bedre vare på kroppen din?
- Få nok søvn
- Spis sunt
- Drikk nok vann
- gå på trening
2. Utforsk hvilke læringsmetoder som er tilgjengelige.
3. Velg det beste valget.
4. Prøv ut læringsmetoder. For å gjennomføre et eksperiment effektivt trenger du en plan, en evalueringsmetode for å se om eksperimentet fungerer bra, og tid til å undersøke prosessen og resultatet. Det er slik det fungerer med læringsprosessen.
5. Evaluer resultatene og milepælene dine.
6. Juster tilnærmingen din. Hvis læringsmetoden du har valgt fungerer, fortsett. Hvis ikke, velg en annen metode og se om den fungerer.
Del 3 av 4: Læring på skolen
1. Hold fokus når du først lærer noe. Den beste måten å raskt mestre noe på er å følge nøye med når det først blir forklart for deg. Selv om du ikke legger merke til et sekund, kan det føre til at informasjonen ikke lagres riktig i hjernen din. Dessverre er det ingen triks for dette, du må bare lære deg å holde viljestyrken.
- Prøv å lytte som om du kan forvente et spørsmål om stoffet fra læreren når som helst. Sørg for at du kan gjenta informasjonen for deg selv (med dine egne ord). Dette vil hjelpe deg med å lagre informasjonen i hjernen din.
2. ta notater. Du kan holde oppmerksomheten på materialet du hører for første gang ved å ta notater. Dette tvinger deg ikke bare til å tenke på materialet du lærer, det gir deg også en referanseramme du kan lære senere.
3. Bli med i klassen. Vær proaktiv under læringsprosessen. Ikke bare gjør dette det lettere å være oppmerksom, men det hjelper også hjernen din til å absorbere informasjonen bedre ved å bli stimulert på flere måter enn om du bare lyttet til noen. Du kan delta aktivt på mange måter, fra å delta i veiledninger til å stille spørsmål i timen.
4. Gi et miljø som fremmer læring. Hvis du har en klassekamerat som ofte forstyrrer deg eller når du studerer hjemme foran TV-en, er det ikke så rart at du ikke kan lære raskt. Du trenger et rolig miljø der hjernen din har den beste muligheten til å lære. Sørg for et rolig miljø uten distraksjoner slik at du kan konsentrere deg godt. Det hjelper å ha studieplass, for da trener du hjernen til å jobbe på en bestemt måte.
5.Følg din egen læringsstil. Læringsstiler er forskjellige måter hjernen din best tar inn informasjon på. Det finnes mange typer læringsstiler, og vi kan lære å bruke dem alle, men vanligvis er det en eller to som fungerer best for noen. Du kan gjøre tester på internett for å finne ut hvilken læringsstil som passer deg best, men hvis du har en lærer til rådighet, kan du også spørre ham/henne. Du kan til og med be dem om å bruke mer av din foretrukne læringsstil på timene sine.
6.Velg en læringsmetode som passer til stoffet du studerer. Ulike emner krever ulike læringsmetoder. Du bruker kanskje en metode som ikke fungerer særlig godt med det du ønsker å lære. Tilpass din måte å lære på slik at du lærer de riktige ferdighetene slik at hjernen din absorberer materialet optimalt.
7.Finn ut om du har lærevansker. Hvis du virkelig ikke klarer å holde fokus eller du legger merke til at hjernen din ikke absorberer informasjonen i det hele tatt, selv med hjelp og forskjellige metoder, kan du bli sjekket for å se om du kan ha en lærevansker. Det er mange lærevansker og de fleste av dem er ganske vanlige. Det betyr ikke at du er dum eller at det er noe galt med deg, men at du lærer på en annen måte. Vanlige lærevansker:
Del 4 fra 4:
Gjenta stoffet effektivt1.Studer materialet så snart som mulig etter timen og studer så ofte som mulig. Jo mer du studerer, jo mer lærer du, så det hjelper å studere regelmessig. Jo før du begynner å lære, jo lettere er det å huske alt. Det betyr at du ikke bør begynne å lære to eller tre dager før en eksamen. Begynn å lære minst en uke før eksamen. Du kan også velge å studere regelmessig i løpet av trimesteret, hvis du husker det bedre.
- Når du tar inn nytt materiale, er det best å gjenta det gamle materialet samtidig. Dette holder dine tidligere kunnskaper og ferdigheter friskt i minnet slik at du kan bygge videre på dem.
2.Spør en rådgiver eller læreren din om hjelp. Det skader virkelig ikke å be om hjelp og få profesjonelle råd tilpasset din situasjon. Det kan hjelpe deg å lære raskere. Legg din sjenanse og stolthet til side og be læreren din om hjelp. Hvis læreren ikke har tid til å hjelpe deg, kan han/hun i det minste hjelpe deg med å finne en veileder.
3.Lag et tankekart for å lære raskere. Et tankekart er en fin måte å ta materialet du ønsker å lære rett inn i hjernen din. Et tankekart er en visuell representasjon av det du prøver å lære. Bruk kort, tegninger og papirark til å kartlegge fakta, forklaringer og begreper på en ryddig måte. Heng arkene på veggen eller fordel dem på gulvet. Sammenlign og koble sammen emner og ideer som hører sammen. Bruk denne informasjonen til å lære i tillegg til notatene dine.
4.Lagre effektivt for å absorbere støv raskt. Å huske er ikke alltid den beste teknikken, men det kan være nyttig å kunne absorbere visse typer informasjon raskt. Det fungerer godt når man lærer lister, som ordlister eller rekkefølgen noe skal gjøres i. Systematisk memorering av mer komplekst materiale vil neppe være vellykket.
5.Se etter interessant kontekst. Hvis du kan sette materialet inn i en kontekst, kan du bearbeide det mye bedre. Hvis du synes den konteksten er interessant, vil du huske den mye lettere. Finn informasjon om emnet og sett stoffet du lærer inn i kontekst.
- Ikke hold deg til den første læringsmetoden du så på. Analyser alle mulighetene og avgjør deretter hvilken metode som passer deg best.
- Ifølge den kjente psykologen Robert Bjork kan `læring` beskrives slik: `Læring er evnen til å kunne bruke lært informasjon igjen over tid og evnen til å kunne bruke lært informasjon til å løse problemer som oppstår i en (noe ) oppstår i en annen kontekst enn den konteksten informasjonen opprinnelig ble lært i.`
- Etter å ha lest om et emne, prøv å snakke om det høyt på en forenklet måte, som om du forklarer det til noen, uten å se på teksten. På denne måten husker du informasjonen bedre.
- Hvis du er oppmerksom i timen, absorberes 60 % av stoffet av hjernen din. Leser du stoffet på nytt etter hjemkomst får du de resterende 40 %. Det er derfor lurt å være oppmerksom i timen.
- Bruk det til din fordel! Prøv å øve og bruke det du har lært. Bruk den overalt. For eksempel, hvis du tar i bruk en sunnere måte å spise på, vis en venn eller et familiemedlem hvordan du gjør sunnere matvalg.
Artikler om emnet "Lær raskere"
Оцените, пожалуйста статью
Populær
