Gratis trinnvis instruksjoner 
For eksempel, hvis du tenkte på noe i stuen, og du allerede har glemt det når du er på kjøkkenet, gå tilbake til stuen. Informasjonen vil trolig komme tilbake på grunn av det kjente miljøet. 
Du kan for eksempel verbalt knytte informasjonen du vil huske til stedet: "Da vi var på den nye kafeen på Javaplein, fortalte Melissa meg at hun har bursdag 7. juni". 
For eksempel, hvis du er på en fest, og en venn introduserer deg for en som heter Mark, se rett på ham, smil, håndhilsen og si: "Hyggelig å møte deg, Mark. For en vakker blå skjorte du har på deg!" Ved å forsterke all denne sensoriske informasjonen på en gang, kan du hente minnet lettere senere. 
Du må øve på denne teknikken for å bli bedre på den, men den kan være veldig nyttig hvis du vil huske informasjon, da den legger vekt på å danne kreative eller til og med absurde forbindelser mellom steder og minner. 
Husker noe du har glemt
Har du noen gang det, at du går inn i et rom og ikke aner hva du kom dit for å gjøre igjen? Eller at navnet på noe eller noen er på tuppen av tungen din, men du kan ikke huske det? Hjernen vår er ansvarlig for å innhente, behandle og lagre store mengder informasjon, men noen ganger kan feil i den prosessen føre til at vi glemmer noe, selv om det er noe du nettopp har tenkt på. Heldigvis finnes det måter å huske ting bedre på.
Trinn
Metode 1 av 2: Øk hukommelsen
1. Kjenn de forskjellige stadiene av memorering. For å huske noe, må hjernen din gjennom tre faser: innhenting, konsolidering og gjenfinning (også kalt tilbakekalling). Hvis noe går galt i noen av disse stadiene, er det vanskelig å huske hva du vil huske.
- I innhentingsfasen lagres informasjon du nettopp har lært i korttidsminnet ditt, før det kastes, eller kodes som et langtidsminne. Hvis du ikke følger nøye med, for eksempel hvis du bare legger fra deg brillene et sted før du forlater rommet, vil du sannsynligvis glemme hvor de er når du kommer tilbake.
- I konsolideringsfasen overføres informasjonen du har tilegnet deg til langtidshukommelsen. Dette skjer ofte hvis denne informasjonen er relatert til andre langtidsminner du allerede har, hvis den har betydning for deg på en eller annen måte (i forhold til historiske eller viktige hendelser) eller hvis det er knyttet et sterkt sanseinntrykk til den.
- I gjenfinningsfasen hentes informasjonen som er lagret i hjernen din ved å reaktivere det nevrale mønsteret som ble brukt til å lagre denne informasjonen. I denne fasen føler vi ofte at noe er "på tuppen av tungen vår", og du kan gjøre visse ting for å stimulere hjernen din i denne fasen.
2. gå tilbake i skrittene dine. Forskning har vist at mange minner er kontekstavhengige, noe som betyr at folk kan huske informasjon mye bedre i et miljø som ligner på miljøet der informasjonen ble tatt inn.
3. Rekonstruer din tankerekke. Hvis du ikke fysisk kan gå tilbake til der du hadde en tanke, prøv å forestille deg hvor du var, hva du gjorde og hvordan tankene dine var relatert. Fordi mange minner er lagret på overlappende nevrale mønstre, kan det hjelpe å gjenkalle glemte tanker ved å rekonstruere tankerekka, og ved å stimulere ideer som er relaterte.
4. Prøv å gjenskape de opprinnelige miljøfaktorene. For eksempel, hvis du hørte på en bestemt sang eller besøkte en bestemt nettside når du hadde en tanke du ikke husker, kan det hjelpe å huske disse omstendighetene slik at den glemte informasjonen kommer tilbake.
5. Tenk og/eller snakk om noe annet som ikke har noe med det å gjøre. Fordi hjernen din lagrer så mye informasjon om overlappende nevrale mønstre, blir du noen ganger fast i å gjenkalle relatert, men "feil" informasjon, som alle de "andre" skuespillerne som spilte Batman, men ikke den du mener. Å tenke på noe annet kan bidra til å "nullstille" gjenfinningsfasen.
6. Slappe av. Spenning kan få deg til å glemme selv de enkleste ting. Hvis du ikke kan huske noe, ikke bekymre deg for det; ta noen dype pust inn og ut for å roe deg selv, og prøv å tenke om igjen.
Metode 2 av 2: Øk hukommelsen
1. Lag `særpregede ledetråder` hvis du vil huske noe. Du vil lettere overføre informasjon til langtidshukommelsen din hvis du forbinder den med særegen informasjon som kan tjene som et "stikkord" eller som et utgangspunkt. Alt kan være en pekepinn, men å aktivt relatere ny informasjon til ting du allerede vet er en god strategi.
- For eksempel, hvis du snakker med en venn på en kafé og hun sier at det er bursdagen hennes, prøv å koble minnet fra samtalen til noe du allerede vet: "Melissa fortalte meg at hun har bursdag 7. juni. Det er nøyaktig en uke før min mors bursdag".
- Disse ledetrådene kan også være sensorisk informasjon. En lukt kan bringe tilbake et levende minne hos mange mennesker, som lukten av fersk eplepai kan ta deg tilbake til tiden da du bodde hos bestemoren din. Hvis minnet kan være assosiert med en lukt -- i dette eksemplet, kanskje lukten av kaffe i kafeen -- prøv å stimulere hukommelsen ved å lukte på denne kjente lukten.
2. Koble et minne til et bestemt sted. Hukommelsen din har sterke bånd til miljøfaktorer på stedet der du registrerte informasjonen. Du kan bevisst bruke dette til å hente informasjonen senere.
3. Gjenta ny informasjon umiddelbart. Hvis du, som mange andre, har glemt et navn umiddelbart etter at noen presenterte seg selv, prøv å gjenta den nye informasjonen så snart som mulig. Koble den til så mange ledetråder som mulig -- hvordan han/hun ser ut, hva han/hun har på seg, hvor du er -- for det vil også hjelpe deg å finne det senere.
4. Lag et "minnepalass". EN minnepalass er et velkjent triks som brukes for å lage forbindelser mellom informasjon og miljøet - i dette tilfellet eksisterer miljøet bare i fantasien din. Selv den berømte detektiven Sherlock Holmes (selv om den egentlig ikke eksisterer) brukte denne teknikken!
5. Unngå å lære under press. Dette er ikke alltid mulig, men hvis du kan, prøv å unngå å ta inn ny informasjon i stressende situasjoner - for eksempel kvelden før en viktig eksamen - for da er det vanskeligere å huske disse minnene senere.
6. Få nok søvn. Søvn - spesielt REM-søvn - er veldig viktig for å behandle, konsolidere og lagre informasjon. Søvnmangel påvirker avfyringen av nevroner, noe som gjør det vanskeligere å lagre og huske informasjon.
7. Drikker vann. Gjør noe annerledes, tro at du vet og så vil du huske.
Tips
- Å si oppgavene dine høyt mens du beveger deg fra rom til rom vil hjelpe deg å huske dem bedre. For eksempel, hvis du går til badet for å hente multivitaminene dine, bli "Jeg henter multivitaminene mine" si til du kommer dit.
- Bruk en app eller kalender for å huske viktig informasjon som legebesøk og bursdager. Selv det beste minnet kunne trenge litt hjelp!
- For å huske noe, prøv å gjenoppleve lydene, stedene eller hendelsene slik at du husker hva som skjedde.
- gå i sirkler. Da kan du huske ting bedre!
- Gjør akkurat det du gjorde når du hadde tanken, for vanligvis ble den tanken utløst av noe du gjorde eller så.
- Husk hva du gjorde, og fortsett å gjøre det til du ikke tenker på det lenger; så vet du plutselig hvor noe er.
Advarsler
- Minnetilskudd, som ginkgo biloba, er veldig populære, men det er lite som tyder på at de faktisk forbedrer hukommelsen, og de kan ha skadelige bivirkninger som fortynning av blodet.
Artikler om emnet "Husker noe du har glemt"
Оцените, пожалуйста статью
Populær
