Gratis trinnvis instruksjoner 
Alvorlig kløe, spesielt om natten Røde til brungrå flekker på huden Små, tykke ujevnheter som kan inneholde fukt og den skorpen hvis du klør dem Fortykket, sprukket, tørr og flassende hud Grov, sensitiv og hoven hud forårsaket av riper Spongiotisk dermatitt forekommer hovedsakelig på brystet, magen og baken. Det kan spre seg herfra til andre deler av kroppen. 
Arbeid med metaller som nikkel, løsemidler eller rengjøringsmidler kan øke risikoen for spongiotisk dermatitt. Visse helsetilstander som kongestiv hjertesvikt, Parkinsons og HIV/AIDS gjør deg også mer utsatt for spongiotisk dermatitt. Spongiotisk dermatitt kan bli verre hvis du har sensitiv hud og/eller bruker veldig sterke såper som forårsaker en allergisk reaksjon. 
Hvis du synes det er vanskelig å ikke klø på de irriterte områdene, legg bandasjer eller bandasjer rundt dem. Da begrenser du eksponeringen for irriterende stoffer og du kan ikke ta på dem. Ikke dekk til flekkene for ofte, for da vil det irritere mer. 
Bruk et mildt rensemiddel for sensitiv hud når du vasker. Anbefalte alternativer er Dove, Neutral og Weleda. Ikke bruk vann som er for varmt, fordi det tørker ut huden og kan irritere huden. Påfør fuktighetskrem minst to ganger om dagen. Den beste tiden å påføre er etter dusjing eller bading når huden din fortsatt er fuktig. Senere på dagen kan du bruke litt olje for å fukte huden din. Sørg for å bruke en fuktighetskrem uten dufter eller fargestoffer som ikke vil irritere huden. Hvis du ikke er sikker på hvilken fuktighetskrem som er best for huden din, spør legen din eller apoteket. Bruk heller en krem eller salve, da de er tykkere og mer effektive enn en lotion, og de irriterer ofte huden mindre. For å holde huden hydrert, sug i et lunkent bad som inneholder natron, ukokt havregryn eller kolloidalt sølv i 10 til 15 minutter. Fukt huden din etterpå med krem eller olje. Med en luftfukter holder du luften i huset fuktig, og huden tørker mindre ut. Unngå ekstreme temperaturer, fordi det også kan tørke ut huden din. 
Histamin produseres når et allergen kommer inn i kroppen. Dette forårsaker symptomene på en allergisk reaksjon, inkludert kløe og rødhet. Du kan legge en kald kompress på utslettet i 10 til 15 minutter og gjenta dette hver 2. time. 
Bruk kjølige, løse og myke klær, for eksempel bomull eller silke, for å unngå å klø deg og svette. Ikke bruk ull, da det kan irritere huden din. Bruk langermede skjorter og lange bukser for å unngå å skrape deg og for å beskytte huden mot ytre irritanter. Du kan også bruke insektspray på områder av huden der du ikke har utslett for å unngå å bli stukket. Dette forhindrer ytterligere allergiske reaksjoner. 
Et egenpleieprodukt kan hjelpe mot kløen. Påfør denne kremen eller lotionen på de berørte områdene før du fukter huden ytterligere. Se pakningsvedlegget til det spesifikke produktet slik at du vet hvor ofte du kan bruke det på huden din. 
Dekklorfeniramin er tilgjengelig i 2 mg tabletter. Voksne kan ta en tablett 3-4 ganger daglig, opptil maksimalt 12 mg per dag. Loratadine (Allerfre) er tilgjengelig som 10 mg tabletter. Dosen er 1 tablett en gang daglig. Ceterizine (Zyrtec) er tilgjengelig som 5 og 10 mg tabletter. Voksne bør ta maksimalt 10 mg i løpet av 24 timer. Disse stoffene gjør deg vanligvis døsig, så ikke kjør bil, bruk utstyr eller drikk alkohol mens du tar dem. Hvis du ønsker å gi et barn antihistaminer, kontakt først legen din eller apoteket for riktig dosering. 
Det er best å påføre salven om morgenen etter dusjing slik at den sitter på hele dagen. Et eksempel på en kortikosteroidsalve er Hydrokortison. 
I lysterapi utsettes huden for kontrollerte mengder naturlig sollys eller kunstige UVA-stråler og smalbånds UVB-stråler. Denne behandlingen kan brukes alene eller i kombinasjon med andre medisiner. Eksponering for sollys øker risikoen for for tidlig aldring og hudkreft. 
Orale steroider og topikale steroider kan ha alvorlige bivirkninger hvis de brukes over lengre tid. Følg instruksjonene til legen din og ikke bruk produktene lenger enn foreskrevet. Hold huden godt hydrert når du bruker orale eller aktuelle kortikosteroider. Dette vil ikke bare holde huden din hydrert, men det vil også forhindre at du får et nytt utbrudd hvis du slutter å ta steroidene. 
Typen antibiotika legen din foreskriver kan variere. Antibiotika som vanligvis foreskrives er erytromycin, penicillin, dikloksacillin, klindamycin eller doksycyklin. 
Calcineurin-hemmere virker direkte på immunsystemet og kan ha bivirkninger som nyreproblemer, høyt blodtrykk og hodepine. Alvorlige bivirkninger som oppstår svært sjelden er en økt risiko for visse typer kreft. Disse legemidlene foreskrives kun når alle andre behandlinger har mislyktes, og de kan brukes av de fleste i alderen 2 år og eldre.
Lindre symptomene på spongiotisk dermatitt
Innhold
Spongiotisk dermatitt er en hudlidelse som vanligvis anses som en form for akutt eksem. Selv om denne formen for eksem ofte er smertefull, kan du forebygge og behandle det relativt enkelt. Når spongiotisk dermatitt har blitt diagnostisert, kan du behandle tilstanden med hjemmemedisiner og medisinske prosedyrer etter behov.
Trinn
Metode 1 av 3: Få diagnosen og gjenkjenne symptomene
1. Få diagnosen stilt av lege. Hvis du opplever noen eller alle symptomene på spongiotisk dermatitt, er det viktig å få en diagnose fra en lege. Han/hun kan hjelpe deg å ta skritt for å forebygge eller behandle tilstanden med hjemmemedisiner eller medisiner.
2. Gjenkjenne symptomene på spongiotisk dermatitt. Symptomene på spongiotisk dermatitt kan variere fra person til person, men det er noen generelle tegn å se etter for å hjelpe med å identifisere tilstanden. Å kjenne til disse tegnene gjør det lettere å behandle symptomene hjemme. Typiske symptomer på spongiotisk dermatitt inkluderer:
3. Se opp for potensielle irritanter og risikofaktorer. Det er noen irritanter og risikofaktorer som gjør deg mer utsatt for et utbrudd av spongiotisk dermatitt. Å være klar over dette kan hjelpe deg å ta de riktige skrittene for å forhindre tilstanden.
Metode 2 av 3: Bruk av hjemmemedisiner
1. Gjenkjenne hva som utløser spongiotisk dermatitt hos deg. Denne hudtilstanden blir ofte verre av visse irritanter. Hvis du vet hva som utløser spongiotisk dermatitt hos deg, kan du prøve å forebygge eller lindre det.
- Årsaken kan være et allergen, en matallergi, kosmetikk, en miljøfaktor, et insektbitt eller en sterk såpe eller vaskemiddel.
- Hvis du mistenker en spesifikk årsak, prøv å minimere eksponeringen for dette stoffet og se om symptomene dine blir bedre.
- Visse eksterne faktorer kan forverre spongiotisk dermatitt, som tørr hud fra for varme bad eller dusjer, stress, svette, ullbruk, eksponering for tobakksrøyk eller luftforurensning.
- Visse matvarer kan også gjøre spongiotisk dermatitt verre, for eksempel egg, melk, peanøtter, soyabønner, fisk og hvete.
- Bruk mild eller "hypoallergenisk" såpe og vaskemidler. Disse produktene inneholder færre skadelige kjemikalier som kan irritere huden. Skyll klær to ganger etter vask slik at alt vaskemiddel er skikkelig fjernet.
- Alle produkter hvor "hypoallergenisk" har blitt testet på sensitiv hud, og vil neppe irritere huden din.
2. ikke klø. Uansett hvilken behandling for din spongiotisk dermatitt du prøver, ikke skrape flekkene på huden din. Å skrape opp kan åpne blemmene, noe som kan forårsake enda flere problemer, for eksempel infeksjoner.
3. Hold huden godt hydrert for å redusere irritasjon. Å holde huden godt hydrert forhindrer dehydrering og ytterligere irritasjon. Du kan holde huden hydrert på en rekke måter, for eksempel ved å bruke en fuktighetskrem, unngå ekstreme temperaturendringer og bruke en luftfukter.
4. Hold deg godt hydrert ved å drikke vann. Hvis du sørger for å drikke nok vann, vil huden din også holde seg hydrert. Drikk minst åtte store glass vann for å holde huden sunn og forhindre dehydrering.
5. Legg en kald kompress på huden din for å redusere kløe og rødhet. Kløe og rødhet av spongiotisk dermatitt er vanligvis forårsaket av histamin i blodet ditt. En kald kompress kan lindre kløe og rødhet ved å redusere blodstrømmen og avkjøle huden.
6. Beskytt huden din. Du kan forebygge og lindre spongiotisk dermatitt ved å beskytte huden din. Klær, bandasjer og til og med insektspray kan beskytte huden din.
7. Ha calamin shake eller en kløestillende krem på huden din. Påføring av en kalaminshake (sinkoksidlotion) eller en kløestillende krem kan bidra til å lindre symptomene på spongiotisk dermatitt. Du kan kjøpe disse kremene på apoteket eller på nettet.
8. Ta antihistaminer for å redusere rødhet og kløe. Disse stoffene hemmer histaminet som forårsaker de allergiske reaksjonene, reduserer kløe og rødhet. Det finnes alle slags forskjellige antihistaminer på apoteket eller apoteket som er tilgjengelig med eller uten resept. Før du prøver et nytt stoff, sjekk med legen din for å forsikre deg om at det ikke vil påvirke effekten av andre medisiner du tar.
9. Bruk en salve med kortikosteroider mot kløe og rødhet. En kortikosteroidsalve kan redusere betennelse, redusere kløe og riper. Påfør den på de berørte områdene en gang om dagen.
Metode 3 av 3: Få medisinsk hjelp
1. Gå til legen din hvis eksemet ditt blir verre. Hvis blemmene og utslettet ikke forsvinner etter en uke, eller hvis de virkelig plager deg, kontakt legen din. Legen kan foreskrive oral medisin, steroidsalve eller lysterapi for å behandle spongiotisk dermatitt.
- Se legen din hvis: du har så mye smerte at du ikke kan sove eller fungere ordentlig, huden din gjør vondt, reseptfrie eller hjemmemedisiner ikke virker, eller hvis huden din er infisert..
2. Gjennomgå lysterapi. Legen din kan foreskrive lysterapi for å kurere spongiotisk dermatitt. Dette er en veldig effektiv behandling som rett og slett krever at du sitter i solen, eller bruker kunstig lys, men det er ikke uten risiko.
3. Bruk kortikosteroider på resept. Hvis kløen og utslettet ikke kan lindres med reseptfrie legemidler, kan legen skrive ut en sterkere kortikosteroidbasert medisin, som prednison.
4. Få antibiotika foreskrevet for å bekjempe infeksjon. Hvis blemmene eller utslettet blir betent, kan det hende du trenger antibiotika for å helbrede. Snakk med legen din hvis du ser tegn på infeksjon, som rødhet, hevelse, varme eller puss.
5. Bruk en kalsineurinhemmer for å reparere huden. Når ingen andre midler virker, kan en kalsineurinhemmer reparere huden. Disse stoffene, som takrolimus og pimekrolimus, bidrar til å forbedre hudhelsen, redusere kløe og redusere risikoen for tilbakefall av spongiotisk dermatitt.
Artikler om emnet "Lindre symptomene på spongiotisk dermatitt"
Оцените, пожалуйста статью
Populær
