Kle et sår under førstehjelp

Å kle et sår er en viktig del av å gi førstehjelp. Du vet aldri når du eller en du er glad i får et sår som krever førstehjelp. Mens et dypt sår som blør kraftig bør ringe nødetatene med en gang, kan de fleste mindre kutt og sår behandles og bindes hjemme. Når blødningen har stoppet og såret er renset, er påkledning faktisk veldig enkelt.

Trinn

Del 1 av 2: Rengjøring av såret

Bilde med tittelen Bandasjer et sår under førstehjelp Trinn 1
1. Vet når såret krever øyeblikkelig legehjelp. Mens de fleste mindre sår ganske enkelt kan bindes med en bandasje, og litt større skader med litt gasbind og bandasje, er noen sår for alvorlige til å behandle hjemme. Ved et sår hvor for eksempel beinet er synlig, må du umiddelbart søke medisinsk hjelp, akkurat som en skade hvor det er skader på venene og hvor det renner mye blod. Hvis et sår på armer eller ben forårsaker nummenhet under det skadde området, kan det være et tegn på nerveskade og legehjelp bør oppsøkes.
  • Hvis du mister mye blod vil du snart føle deg slapp og trøtt (og kanskje besvime), så gi noen nær deg beskjed med en gang at såret er alvorlig, eller ring 911.
  • Hvis du har et dypt sår i magen, kan organene dine bli skadet og du kan ha indre blødninger, så kom til sykehuset så snart som mulig - få noen andre til å kjøre eller ringe en ambulanse, da du kan bli slått bevisstløs berøring.
Bilde med tittelen Bandasjer et sår under førstehjelp Trinn 2
2. Kontroller blødningen. Før du renser og binder såret, må du kontrollere blødningen. Trykk forsiktig på såret med en ren, tørr gasbind (eller et annet rent, absorberende tøystykke) for å stoppe blødningen. I de fleste tilfeller fører trykket til at blodet koagulerer og blødningen stopper innen 20 minutter, selv om den kan fortsette å blø forsiktig i opptil 45 minutter. Bandasjen eller kluten hindrer også bakterier i å komme inn i såret som kan forårsake infeksjon. I alvorlige tilfeller kan du lage en tourniquet av et slips eller et annet langt tøystykke og binde det tett rett over såret.
  • Hvis såret fortsatt blør mye etter å ha lagt press i 15-20 minutter, oppsøk lege. Fortsett å bruke press og gå til legen eller legevakten.
  • Hvis blødningen er vanskelig å stoppe, kan personen ta blodfortynnende eller ha en tilstand som gjør det vanskelig for blodet å koagulere. I disse tilfellene skal personen utleveres til legevakt.
  • Før du tar på såret, ta på deg hansker hvis du har det. Hvis du ikke har hansker, pakk hendene inn i for eksempel en plastpose eller noen lag med rent stoff. Plasser bare hendene direkte på såret hvis det er absolutt nødvendig, fordi blodet kan overføre smittsomme sykdommer.
  • Desinfiser også hendene med såpe og vann før du tar på såret, hvis du kan. Dette minimerer sjansen for at du overfører bakterier fra hendene til såret.
  • Bilde med tittelen Bandasjer et sår under førstehjelp Trinn 3
    3. Fjern synlig rusk fra såret. Hvis du ser store stykker smuss, glass eller andre gjenstander i såret, fjern dem med en ren pinsett. Skyll pinsetten med rødsprit for å unngå overføring av bakterier og andre mikrober til såret. Vær forsiktig så du ikke skader såret ytterligere ved å stikke pinsetten for dypt.
  • Hvis du har å gjøre med et skuddsår, ikke prøv å få ut kulen selv - overlat det til legene.
  • Hvis det er vanskelig å fjerne større rusk fra såret, bør du vurdere å overlate det til det medisinske personalet også. Å prøve å fjerne et stort stykke rusk som er fanget mellom blodårene kan få såret til å blø enda mer.
  • Det er eksperter som anbefaler å vente med å fjerne skitten til du har skylt såret. Hvis du bare ser små biter av skitt, kan det være en bedre tilnærming, siden spyling kan fjerne de små partiklene.
  • Bilde med tittelen Bandasjer et sår under førstehjelp Trinn 4
    4. Fjern klær fra såret. For å få bedre tilgang til såret når blødningen er under kontroll, fjern klær og smykker fra området rundt såret. Dette må du gjøre slik at blodstrømmen ikke blir hindret dersom såret begynner å hovne opp.Hvis du for eksempel har et blødende håndsår, tar du klokken av håndleddet. Hvis du ikke kan fjerne et plagg, vurder å klippe stoffet med bandasjesaks. For eksempel, hvis såret er på låret, kan du ta av buksene, eller klippe røret slik at du bedre kan rense og bandasjere såret.
  • Hvis du ikke får stoppet blødningen, kan du lage en tourniquet av en tøyremse eller et belte, som du kan bruke til å lukke arterien over såret. En turnique bør imidlertid kun brukes i livstruende situasjoner og ikke for lenge, fordi vevet vil dø i løpet av timer hvis det ikke kommer blod inn i det.
  • Når klærne er fjernet for å rense og bandasjere såret, kan det også brukes som et teppe for å dekke den skadde og holde dem varme.
  • Bilde med tittelen Bandasjer et sår under førstehjelp Trinn 5
    5. Skyll såret grundig. Ideelt sett skyll såret med saltvann i minst et par minutter til det ikke er mer smuss i det. En saltoppløsning er best, siden den vasker bort bakteriene og vanligvis er sterilpakket. Hvis du ikke har saltvann, bruk rent springvann eller kildevann på flaske, men la det renne over såret i noen minutter. Du kan klemme den fra en drikkevannsflaske eller holde den under rennende springen. Ikke bruk varmt vann; ta lunkent eller kaldt vann.
  • Du kan kjøpe en saltoppløsning på apoteket eller apoteket.
  • Noen eksperter anbefaler å bruke mild såpe for å rense såret, men såpe kan også irritere det skadede vevet.
  • Hvis du har et sår nær øyet, vær forsiktig så du ikke får såpe i øyet.
  • Bilde med tittelen Bandasjer et sår under førstehjelp Trinn 6
    6. Rengjør såret med en vaskeklut eller annen myk klut. Skyv veldig forsiktig, og tørk såret med en ren klut slik at det er helt rent etter skylling med saltvann eller vanlig vann fra springen. Ikke press og gni for hardt, men sørg for at du har fjernet alt gjenværende skitt. Husk at skånsom gnidning kan få såret til å blø igjen, så trykk på såret igjen etter rengjøring hvis dette skjer.
  • Påfør en antibakteriell krem ​​rundt såret før påkledning, hvis du har en. En antibakteriell salve eller krem ​​som Nestosyl kan bidra til å forhindre en infeksjon. Salven forhindrer også at bandasjen fester seg til såret.
  • Du kan også bruke et naturlig desinfeksjonsmiddel på såret, for eksempel jod, hydrogenperoksid eller kolloidalt sølv (som er det eneste som ikke svir).
  • Vurder såret etter rengjøring. Noen ganger må et sår sys for å gro ordentlig. Hvis du ser noen av følgende tegn, oppsøk lege i stedet for å binde såret selv: såret ser dypt ut, har frynsete kanter og/eller vil ikke slutte å blø.
  • Del 2 av 2: Kle opp såret

    Bilde med tittelen Bandasjer et sår under førstehjelp Trinn 7
    1. Finn passende dressing. Velg en steril (fortsatt i emballasje) bandasje av riktig størrelse for såret. Hvis det er et lite sår, er det nok med et plaster. Men hvis såret er for stort for et plaster, trenger du et større gasbind. Du må kanskje brette eller kutte gasbindet for å passe tett over såret. Ikke berør undersiden av gasbindet (siden som vil være mot såret) da du risikerer å bli betent. Hvis du ikke har en selvklebende bandasje og ønsker å holde gasbindet på plass med tape, sørg for at gasbindet faller over kantene på såret slik at du ikke fester teipen til såret.
    • Hvis du ikke har en ordentlig gasbind eller bandasje, kan du improvisere med rene våtservietter eller et klesplagg.
    • Ved å gni såret lett med en antibakteriell salve forhindrer du ikke bare infeksjoner, men du sikrer også at gasbindet ikke fester seg til såret. Bytter du en bandasje eller plaster som sitter fast i såret, vil det begynne å blø igjen.
    • En svalehale er nyttig for å holde kantene på såret sammen. Hvis du ikke har svalehale, legg en vanlig bandasje over såret (i stedet for på langs) og press kantene på såret sammen.
    Bilde med tittelen Bandasjer et sår under førstehjelp Trinn 8
    2. Fest gasbindet og dekk det til. Bruk vannavstøtende gipstape for å feste gasbindet til huden på alle sider. Pass på at tapen er på den friske huden rundt såret. Ikke bruk gaffatape eller elektrisk tape, da de kan skade huden hvis du fjerner den. Hvis gasbindet er festet til huden, dekk det helt til med en ren elastisk bandasje for å beskytte såret. Pass på at du ikke setter bandasjen for stramt, for da hemmer du blodgjennomstrømningen.
  • Fest bandasjen med en metallklemme, sikkerhetsnål eller gipstape.
  • Vurder å legge et lag plast mellom gasbindet og ytterbandasjen hvis det er stor sjanse for at området blir vått. Det ekstra laget med plast beskytter også såret mot bakterier og andre bakterier.
  • Hvis såret er i ansiktet eller hodet, må du kanskje vikle bandasjen rundt hodet som et hodeskjerf og knytte det godt for å holde det på plass.
  • Bilde med tittelen Bandasjer et sår under førstehjelp Trinn 9
    3. Bytt bandasje hver dag. Å bytte den gamle bandasjen med en ren hver dag vil holde såret rent og fremme tilheling. Hvis bandasjen fortsatt er ren og tørr utvendig, kan du bruke den igjen. Hvis såret var lite nok til et plaster, bør du også skifte det daglig. Hvis bandasjen eller plasteret blir vått i løpet av dagen, bytt det umiddelbart, og ikke vent til neste dag. En våt bandasje kan gjøre såret mer sannsynlig å bli betent, så hold alltid området rent og holder seg tørr. Hvis bandasjen eller plasteret sitter fast i et sår, bløtlegg såret i varmt vann en stund for å gjøre det lettere å fjerne bandasjen eller plasteret.For å unngå dette problemet kan du bruke en bandasje som ikke fester seg til såret.
  • Tegn på helbredelse inkluderer mindre rødhet og hevelse, mindre eller ingen smerte og dannelse av skorpe.
  • Et sår på huden leges vanligvis i løpet av noen få uker, men et dypt sår kan ta opptil en måned å gro helt.
  • Bilde med tittelen Bandasjer et sår under førstehjelp Trinn 10
    4. Se etter tegn på infeksjon. Til tross for alle anstrengelser for å holde såret rent og tørt, kan det noen ganger bli infisert. Dette er vanlig hvis du har kuttet deg på noe skittent eller rustent, eller hvis du har blitt bitt av et dyr eller menneske. Tegn på at såret ditt er betent inkluderer: hevelse og smerte, utflod, gult eller grønt puss, rød og varm hud, høy feber og/eller en følelse av generell ubehag.Hvis du opplever noen eller alle disse tegnene innen noen få dager etter skaden, må du kontakte legen din med en gang. Han/hun vil sannsynligvis foreskrive antibiotika eller annen behandling for å bekjempe infeksjonen.
  • Hvis du ser røde striper på huden fra såret, kan det tyde på en infeksjon i lymfesystemet (systemet som drenerer væske fra vevet). Denne infeksjonen (lymfanitt) kan være livstruende, så øyeblikkelig legehjelp er nødvendig.
  • Vurder å ta en stivkrampesprøyte. Stivkrampe er en alvorlig bakteriell infeksjon som kan utvikle seg hvis et sår blir infisert, spesielt hvis det er forårsaket av en skitten gjenstand. Hvis du ikke har hatt en stivkrampebooster de siste 10 årene, se legen din for et gjentatt skudd.
  • Tips

    • Et sår som krever sting bør behandles innen seks til åtte timer etter skaden for å redusere risikoen for infeksjon.Et sår som er veldig skittent kan ikke sys for å redusere sjansen for infeksjoner.
    • Husk at det kosmetiske resultatet kan være viktig, men det bør ikke være hovedhensynet ved behandling av et sår. Helbredelse uten infeksjon er.
    • Stikksår er mest sannsynlig å antennes -- de er vanligvis forårsaket av en skarp gjenstand som stikker hull i huden, for eksempel en nål, spiker, kniv eller tann.

    Advarsler

    • Unngå kontakt med blodet til den som er skadet, for å unngå å bli smittet med noe. Bruk alltid latekshansker hvis du har det.
    • Et stivkrampesprøyte må tas på nytt hvert 10. år. Tetanus er en alvorlig infeksjon som påvirker nervesystemet. Det forårsaker smertefulle muskelspasmer i kjever og nakke, og kan forstyrre pusten.
    • Hvis blødningen ikke kan stoppes, kontakt lege.

    Оцените, пожалуйста статью