Bestemme blodtypen din: 7 trinn (med bilder)

Innhold

Trinn
- Metode 1 av 2: Bestem blodgruppen din hjemme
- Metode 2 av 2: Bestill time hos lege
Tips
Advarsler

Kanskje vil du vite blodtypen din av medisinske årsaker, fordi du må søke om visum til et bestemt land, eller bare for å bli bedre kjent med din egen kropp. Heldigvis kan du finne ut hvilken blodgruppe du har på forskjellige måter.

Trinn

Metode 1 av 2: Bestem blodgruppen din hjemme

1. Spør foreldrene dine hvilken blodgruppe de har. Hvis begge biologiske foreldrene dine kjenner sin blodgruppe, begrenser det umiddelbart antallet alternativer betraktelig. Vanligvis på denne måten kan du i det minste anslå hva blodgruppen din kan være, ved å bruke en online blodgruppekalkulator eller ved hjelp av listen nedenfor:

Forelder O x forelder O=barn O
Forelder O x forelder A=barn A eller O
Forelder O x forelder B=barn B eller O
Forelder O x forelder AB=barn A eller B
Forelder A x forelder A=barn A eller O
Forelder A x forelder B=barn A, B, AB eller O
Forelder A x forelder AB=barn A, B eller AB
Forelder B x forelder B=barn B eller O
Foreldre B x forelder AB=barn A, B eller AB
Forelder AB x overordnet AB=barn A, B eller AB
Blodgruppen din bestemmes delvis av din `Rh-faktor` eller din rhesus-faktor (+ eller -). Hvis blodtypen til begge foreldrene dine er Rh (Rh negativ) type (for eksempel O- eller AB-), så er du også Rh-. Hvis en av foreldrene dine er Rh+ (Rh-positiv), eller begge foreldrene dine er, vil du ikke kunne fortelle om du har rhesus-positivt eller rhesus-negativt blod uten å utføre en test.

Bilde med tittelen Bestem din blodtype Trinn 2

2. Ring en lege som har tatt blod fra deg. Hvis legen allerede har blodgruppen din i mappen sin, er det bare å spørre. De vil imidlertid kun ha registrert blodgruppen din hvis du allerede har tatt blodprøve eller blodprøve. For eksempel blir blod testet i følgende tilfeller:

hvis du er gravid

Hvis du trenger operasjon

Med en organdonasjon

Ved blodoverføring

Bilde med tittelen Bestem din blodtype Trinn 3

3. Kjøp et blodprøvesett som du kan bestemme blodgruppen din med hjemme. Hvis du ikke vil gå hele veien til legen og ikke vil donere blod, kan du også kjøpe en hjemmetest via internett eller på apoteket eller apoteket for rundt 20 euro. Med en slik test må du vanligvis påføre litt blod på en rekke firkanter eller sirkler på et spesielt testkort. Dette gjør du ved å stikke deg selv i fingeren med en lansett og slippe noen dråper blod på hver av testfirkantene eller -sirklene. Følg instruksjonene som følger med nøyaktig når du fyller ut boksene med blod. Se nå nøye for å se hvilke rom (rør eller små flasker brukes i noen pakker) blodet klumper seg sammen (agglutinering) i stedet for å spre seg. Klumpen er en reaksjon på stoffer som ikke blander seg godt med blodtypen din. Når du har fullført testen med alle boksene på kortet, kan du slå opp blodgruppen din ved å bruke instruksjonene som følger med pakken eller ved hjelp av denne listen:

Først, sjekk for klumping i `Anti-A` og `Anti-B`-boksene:

Klumping i Anti-A (og ikke Anti-B) betyr at du har blodtype A.

Klumping i Anti-B betyr at du har blodtype B.

Klumping i både Anti-A og Anti-B: du har blodtype AB.

Se deretter på `Anti-D`-boksen:

Klumping: du er Rh-positiv. Legg til en til blodgruppen din.

Ingen klumper: du er Rh-negativ. Legg til en til blodgruppen din.

Hvis blodet ditt koagulerer på kontrollboksen (vanlig papir), eller hvis blodet ikke koagulerer tydelig i noen av boksene, prøv et annet kort. En hjemmetest er alltid mindre pålitelig enn en test utført av en profesjonell.

Metode 2 av 2: Bestill time hos lege

Bilde med tittelen Bestem din blodtype Trinn 4

1. Spør om legen din kan ta en blodprøve fra deg. Hvis legen din ikke har blodgruppen din i mappen, kan du spørre om det kan tas en blodprøve fra deg. Bare gjør en avtale med legen din og be om en blodprøve for å bestemme blodgruppen din.

Si for eksempel: "Jeg vil gjerne vite blodtypen min. Kan legen ta en blodprøve av meg for å finne ut hvilken blodtype jeg har?`

Bilde med tittelen Bestem din blodtype Trinn 5

2. Gå til en klinikk eller helsestasjon. Hvis du ikke har fastlege, kan du også få tatt blodprøver på en klinikk. Bare gå til et helsesenter nær deg og spør om de kan bestemme blodtypen din.

Du kan ringe først for å spørre om den aktuelle klinikken faktisk tilbyr den tjenesten.

Bilde med tittelen Bestem din blodtype Trinn 6

3. doner blod. Dette er en enkel måte å bestemme blodtypen din på, ved å gjøre noe for en annen i ett forsøk! Finn en blodbank eller blodgiversenter i ditt område, eller vent på at frivillige skal donere blod på skolen, kirken eller samfunnshuset eller senteret ditt. Når du skal gi blod, spør om personalet kan gi deg beskjed om hvilken blodtype du har. Vanligvis blir ikke blodet ditt testet med en gang, så det kan ta noen uker før du får en telefon eller e-post med resultatet.

Det kan være en god idé å ringe på forhånd for å se om de faktisk kan fortelle deg blodtypen din før du velger et sted å donere blod.

Vær oppmerksom på at du må oppfylle en rekke betingelser før du kan gi blod. I noen tilfeller har du heller ikke lov til å gi blod, for eksempel hvis du bruker rusmidler eller tar andre store risikoer, hvis du nylig har vært i utlandet, er syk eller nylig har blitt behandlet for en kronisk sykdom.

Bilde med tittelen Bestem din blodtype Trinn 7

4. Besøk en blodbank eller blodgiversenter nær deg. I en blodbank kan du vanligvis få testet blodet gratis og på den måten finne ut hvilken blodgruppe du har.

I Nederland er blodbanker eller blodgiversentre vanligvis plassert på faste steder, hvor du til bestemte tider kan gå for å donere blod. I andre land jobber de også med såkalte mobile blodbanker, som reiser rundt. Det finnes blodbanker som har eget laboratorium hvor blodet testes, men det er ikke alltid tilfelle. I tillegg til et inspeksjonsrom og et donasjonsrom, finner du alltid et kafferom, hvor du kan spise og drikke noe og slappe av en stund etter donasjonen.

Tips

I tillegg til blodgruppen din, vil du også vite Rh- eller Rhesus-faktoren din. Hvis du får bestemt blodgruppen din av Røde Kors eller en annen fagorganisasjon, vil de også fortelle deg om rhesusfaktoren din er. Noen ganger er dette også indikert med bokstaven D. Du er enten D+ eller D-. For eksempel, hvis blodet ditt koagulerte i felt A og i felt D, er blodgruppen din A+ eller A positiv.
Hvis du bare kjenner foreldrenes blodgrupper, kan du tegne den såkalte Punnetts firkant eller firkant for å forutsi sannsynligheten for begge blodtypene for at du har arvet ham. Det er tre alleler (kopier) som bestemmer blodtypen din: de dominante allelene I og I og den recessive allelen i. Hvis blodgruppen din er O, har du genotype ii. Hvis blodtypen din er A, er din fenotype enten II eller Ii.
39 % av befolkningen har blodgruppe O+, 9 % har O-, 31 % har A+, 6 % har A-, 9 % har B+, 2 % har B-, 3 % har AB+ og 1 % har AB-.
Kalkulatoren gir ikke alltid riktig svar. Så ikke si umiddelbart "Ok, så jeg er B negativ" eller "jeg vet, jeg er AB positiv".

Advarsler

Blodtypen din har aldri vist seg å bestemme karakteren din, eller hva du bør spise. Du skal derfor aldri bare tro folk som påstår ting i den retningen.