

Eksperimentet bør også introduseres i denne delen. Inkluder bakgrunnsinformasjon av interesse, viktige definisjoner, den teoretiske og historiske bakgrunnen for eksperimentet og metodene du vil bruke. Oppsummer målet i én setning. Det kan også være et spørsmål. Noen ganger bestemmer læreren hva formålet med eksperimentet er. Et eksempel på en målbeskrivelse er: Målet med dette eksperimentet er å bestemme kokepunktet til forskjellige stoffer fra tre forskjellige prøver. Et annet eksempel er: Grønn maling får du når du blander blå og gul maling? 
Hypotesen skal vises som en setning. Bruk en "hvis dette, så det, fordi dette"-struktur når du skriver hypotesen din. `Hvis dette` indikerer hva du har endret og `så det` er resultatet av den endringen. `Fordi dette` forklarer resultatet. Et eksempel på en hypotese er: Hvis jeg kaster en ball fra en balkong i 15. etasje, vil den knekke belegningssteinene. 
Noen lærere lar deg henvise til læreboken din hvis materialet er oppført der. Så kan du skrive: Se side 456 i Chemistry Everywhere. Spør læreren din på forhånd om dette er tillatt. Materiallisten må være i en setning. List opp materialene i den rekkefølgen du brukte dem. 
Beskriv alle variablene i eksperimentet. De konstante variablene er variablene som ikke endres under eksperimentet. Den uavhengige variabelen er det du vil endre i løpet av eksperimentet. Dette bør nevnes i hypotesen. Den avhengige variabelen er variabelen som endres på grunn av din manipulering av den uavhengige variabelen. Noen lærere vil at du skal beskrive fremgangsmåten i et avsnitt, ikke som en liste. Det skal være en beskrivelse av hva du gjorde, ikke en liste over instruksjoner. Rådfør deg med læreren din før du skriver denne delen av rapporten. Klarhet er nøkkelen. Gi nok detaljer til at andre kan reprodusere eksperimentet og forklar trinnene på en klar og detaljert måte. Men ikke gå for langt inn i detaljene og ikke gi irrelevant informasjon. Prosedyren og listen over materialer som brukes kan kombineres i ett avsnitt. Sørg for at du vet hvilken vei læreren din vil ha det før du tar valget. 

Denne delen inneholder tabeller, grafer og eventuelle notater gjort under eksperimentet. Merk datatabellene tydelig og ikke glem å nevne enhetene. Hvis du bruker en graf, bruk X eller O i stedet for prikker. Sørg for at en variabel er indikert for hver akse. Det er to typer data du kan samle inn. Kvalitative data er observerbare data som ikke har noen numerisk verdi. Så dette er ting du kan observere med dine fem sanser. Kvantitative data er observerbare data som tilsvarer målbare verdier. Eksempler på kvantitative resultater er målinger i centimeter, vekter i gram, hastigheter i kilometer, tetthet, volum, temperatur og masse. 

Kan du trekke flere konklusjoner fra dataene?? I så fall må du nevne det. Forklar hvilke alternative konklusjoner som finnes. Et eksempel på å forkaste en hypotese er: Vår hypotese var feil. Kaken ble ikke stekt ved høyere temperatur i kortere tid. Kaken var fortsatt rå da vi tok den ut av ovnen. 
Skrive en praktisk rapport
En laboratorierapport er en klar, detaljert beskrivelse av eksperimentet ditt. Den brukes til å beskrive og analysere prosedyrene som følges og dataene som samles inn. Rapporten inneholder visse viktige deler som hypotese, materialliste og rådata og følger et spesifikt format.
Trinn
Metode 1 av 2: Før du utfører eksperimentet

1. Velg tittelen. Dette er navnet på laboratoriet eller eksperimentet du utfører. Tittelen skal være beskrivende, men kort.
- For noen lærere og for noen leksjoner er en tittelside obligatorisk. Tittelsiden inneholder tittelen på laboratoriet eller eksperimentet, navnene på elevene som jobbet med det, navnet på læreren som det utføres for, og datoen.

2. Finn ut hva problemet er. Bestem hva du prøver å løse eller undersøke. Det var det mål av eksperimentet. Hvorfor utfører du dette eksperimentet?? Hva kan man lære av å gjennomføre det? Forklar hva eksperimentet går ut på og hva du vil bestemme.

3. Bestem hypotesen. Hypotesen er den teoretiske løsningen på problemet eller det forutsagte utfallet av rettssaken. Så hypotesen indikerer hva du forventer at resultatet av eksperimentet skal være, basert på forkunnskaper eller tidligere eksperimenter. Du kan ikke komme med løsninger som ikke støttes av fakta. Hypotesen trenger ikke være riktig. Du kjører eksperimentet for å finne ut om det støttes eller ikke.

4. Liste materialer. Det neste trinnet er å liste materialene som brukes i en oversiktlig, kort liste. Sørg for at alt materiale er i den. På denne måten kan andre imitere eksperimentet ditt og sjekke funnene dine.

5. Forklar prosedyren du fulgte. Skriv ned nøyaktig trinnene du utførte under eksperimentet og målingene du tok. Slik går du gjennom eksperimentet trinn for trinn. Denne informasjonen sikrer at noen andre kan imitere eksperimentet ditt. Fortell også hvilke forholdsregler som bør tas før forsøket gjennomføres.
Metode 2 av 2: Etter forsøket

1. Kjør eksperimentet. Utfør eksperimentet på grunnlag av din trinnvise plan og materialliste. Sørg for at du har skrevet ned alle trinnene fra del 1 før du utfører eksperimentet. Det er viktig å allerede ha beskrevet materialene og prosedyren, da det vil gi deg en klar ide om hva du kan forvente under eksperimentet. Å skrive hypotesen, formålet og introduksjonen vil hjelpe deg å forstå resultatene av eksperimentet bedre, og du vil ikke endre hypotesen basert på resultatet.

2. Presenter resultatene. Denne delen inneholder rådata fra eksperimentet. Presenter dine observasjoner på en klar, logisk måte. Organiser og kategoriser dataene på en forståelig måte.

3. Diskuter resultatene. I denne delen analyserer du eksperimentet. Tolk resultatene ved å forklare dem, analysere hva de betyr og sammenligne dem. Hvis noe uventet skjer, prøv å forklare hvorfor det skjedde. Forutsi hva som ville skje hvis en variabel i eksperimentet var annerledes.

4. Godta eller avvis hypotesen din. I konklusjonen forklarer du om hypotesen din holder eller ikke. Bruk dataene innhentet i eksperimentet for å vise hvorfor hypotesen din viser seg å være riktig eller feil.

5. Skriv også om eventuelle feil. Legg til feil i dataene dine, og nevner også ekstreme data som ikke passer med de andre dataene. Diskuter hvorfor disse dataene er feil og forklar hva du kan gjøre bedre for å forbedre kvaliteten og presisjonen til eksperimentet. Menneskelige feil (f. søl eller feil måling) teller ikke.
Tips
- Spør læreren din om råd hvis du ikke vet hvilket format du skal følge.
- Rediger rapporten din to ganger: én gang for oppsettet og én gang for innholdet.
- Velg et laboratorium som du kjenner godt og hvor du føler deg komfortabel. Så kan du skrive ned flere detaljer.
- Bruk APA- eller MLA-formatet, eller formatet læreren din vil at du skal bruke for å registrere eksterne data. Oppgi alltid kildene dine.
- De fleste praktiske rapporter er i den passive stemmen og tredje person skrevet. De er også skrevet i nåtid. Preteritum kan brukes til å beskrive spesifikke metoder og observasjoner, eller for å sitere tidligere forskning eller eksperimenter.
- Ikke plagier rapportene dine. Du vil da motta et pass eller du har ikke lenger lov til å ta timene.
Artikler om emnet "Skrive en praktisk rapport"
Оцените, пожалуйста статью
Populær