Reasonably Parsing: 11 Steps

Innhold

Trinn
- Del 1 av 2: Lære definisjonen av setningsdekomponering
- Del 2 av 2: Lære begrepene aritmetisk parsing
Tips
Advarsler
Nødvendigheter

Retorisk analyse er en av de vanskelige delene av nederlandsk grammatikk som mange blir konfrontert med i en tidlig alder i skolekarrieren. Men for en dypere forståelse av språket er det svært viktig å kunne gjøre dette med en viss letthet. For dette må du først forstå hva retorisk parsing faktisk betyr og hvilke begreper som er viktige i retorisk parsing. Nedenfor kan du lese ett eller flere eksempler på setninger der du kan anvende denne kunnskapen for hvert begrep. Hvis du vil lære hvordan du analyserer setninger logisk, les videre.

Trinn

Del 1 av 2: Lære definisjonen av setningsdekomponering

1. Lær å forstå definisjonen av aritmetisk parsing. Aritmetisk parsing er å dele setninger inn i fraser. Denne formen for parsing kalles også `setnings-parsing`, fordi den fokuserer på funksjonen til frasene, dvs. grupper av ord som danner en kort setning i en lengre setning og har mening.

2. Forstå hva setninger er. Setninger kan deles opp i fraser. Dette er ord eller grupper av ord som hører sammen og har en viss funksjon i setningen, og dermed bidrar til betydningen av den setningen. Vi kaller dette logisk analysering, for ikke å forveksle med språklig analysering, eller navngi taledelene i en setning.

For å lære mer om språklig parsing, finn mer informasjon om dette emnet på wikiHow.

3. Lær å analysere rasjonelt. For rasjonell analysering, dele en setning inn i en rekke setninger, må du bruke noen grammatiske konsepter. Sentralt i dette er verbet og predikatet, subjektet, direkte objekt og indirekte objekt.

Denne kunnskapen er ikke bare viktig for nederlandsk, men også for å lære andre språk.

Del 2 av 2: Lære begrepene aritmetisk parsing

1. Lær de forskjellige begrepene for logisk parsing. Retorisk parsing innebærer å håndtere et stort antall grammatiske termer, som må memoreres best mulig for å kunne arbeide raskt med dem. Det gjelder følgende retoriske termer.

2. Finn verbet. Denne frasen er alltid et verb. En velprøvd måte å finne det på er ved å endre tiden setningen står på. Verbet, og med det verbet, vil da endre seg med det. En annen måte er å gjøre setningen spørrende. Verbet vil da bli plassert først i setningen. Verbet er ofte en del av ordtaket.

Eksempel: "Pete kan løfte den store trestammen". Preteritum er "Piet kunne løfte den store trestammen". Hvis vi gjør setningen spørrende, blir den `Kan Piet løfte den store trestammen? Så emnet er "kan".

3. Finn verbfrasen. Denne setningen indikerer hva slags ting som skjer i setningen. Dette er lik verbformen, hvis det ikke er flere verbformer i setningen. Hvis det er flere verbformer i setningen, så hører de også til verbfrasen.

Eksempel: "Pete kan løfte den store trestammen". Her er verbet "kan" og verbet er "kan løfte".

4. Finn substantivfrasen. Navnet sier alt: et substantiv forekommer i en substantivfrase (et substantiv, adjektiv eller personlig pronomen). Den vanskelige delen med dette konseptet er hva som er substantivdelen av ordtaket. Verbdelen er enkel nok, det er bare hovedverbet og skal være et koblingsverb (å være, å bli, å bli, å vises, å virke, å synes, å ringe, å dunk, å vises). Substantivdelen av predikatet beskriver da en egenskap ved setningens subjekt. Substantivdelen er da sammen med koblingsverbet substantivfrasen.

Eksempel: "Mannen er veldig merkelig". Ordet `er` fungerer som et koblingsverb (av `å være`) og er derfor verbdelen, ordene `veldig rart` er substantivfrasen. Sammen danner de substantivfrasen: `er veldig rart`.

5. Finn emnet. Emnet er en frase som indikerer hvem eller hva som gjør noe, eller i hvilken situasjon det eller det er. Vi kan finne subjektet ved å bruke verbfrasen (ved å gjøre det om til et spørsmål), eller ved å endre entall eller flertall av det finitte verbet.

Eksempel 1: «Den morgenen gikk mannen langs Seinen». som gikk? Mannen. Så `mannen` er temaet her.

Eksempel 2: «Den morgenen gikk mannen langs Seinen». Vi endrer "gikk" til "gikk"? Setningen blir da: Den morgenen gikk mannen langs Seinen. Her må også `mannen` settes i flertall for å gjøre setningen riktig, så `mannen` er gjenstand for setningen.

6. Finn det direkte objektet. Det direkte objektet er frasen som indikerer hvem eller hva som gjennomgår handlingen i setningen. Du finner dette ved å stille et spørsmål, akkurat som med emnet. Bare denne gangen spør du ikke hvem/hva med bare verbfrasen bak, men også med emnet som spørsmål.

Eksempel: «Hver dag biter hunden postmannen». Verbet her er "bite" og subjektet er "hunden". Så nå spør du: hva / hvem biter hunden? Postmannen. Så "postmannen" er det direkte objektet for denne setningen.

7. Finn det indirekte objektet. Samarbeidsobjektet angir hvem eller hva som er involvert i en handling. For å gjenkjenne det indirekte objektet stiller vi et annet spørsmål, denne gangen med `på` eller `for`. Dette er en rask test, som ikke alltid fungerer. For å være sikker, form spørsmålet som følger: til (eller for) hvem (eller hva) + predikat + subjekt + direkte objekt.

Eksempel: Pieter ga ballen til lagkameraten sin. Du finner så det indirekte objektet ved å stille spørsmålet: Hvem ga (ordtak) Pieter (subjekt) ballen (direkte objekt)? Til `hans medspiller` Så `hans medspiller` er det indirekte objektet her.

8. Øv til du kan. Med de foregående konseptene og eksemplene har du all kunnskap og verktøy til rådighet for å bli bedre og bedre på setningsanalyse. Dette er en ferdighet du trenger å øve på, så bare å lese gjennom denne artikkelen vil ikke være nok - du må jobbe med problemer eller velge egne setninger for å analysere aritmetisk. Da vil det definitivt fungere!

Tips

Husk at i logisk parsing navngir du fraser og funksjonen til ordene i de delene av en setning. Den språklige parsingen sier noe om selve ordene, selv uten å plassere dem i en setning.

Advarsler

Det er lett å bli forvirret. Les begrepene nøye og tren regelmessig for å unngå feil (for eksempel å tro at et verb er et begrep assosiert med retorisk analysering i stedet for språklig analyse).