Gratis trinnvis instruksjoner 
For eksempel, hvis broren din ber deg om penger og du ikke er sikker på hvordan du skal håndtere det, sørg for at du har et nøyaktig beløp du er villig til å gi. Hvis du ikke vil gi mer penger, bestem deg før du snakker med ham igjen og vær klar til å sette grensene dine. 
For eksempel: kanskje du vil ha en høyning, men du har ikke funnet en god måte å begynne med det ennå. Det beste resultatet vil være at du har muligheten til å si ifra og få forespørselen din akseptert. 
Ikke tilslør din mening for å gjøre henne mer behagelig. For eksempel, hvis du ikke vil at tanten din skal dukke opp på døren uanmeldt, si noe sånt som "Tante Ida, ring gjerne før du kommer innom. Det gir meg litt tid til å forberede meg på besøket ditt." ikke si, "Tante Ida, ville det vært greit med deg om du kunne ringe meg nå og da før du kommer bort? Men bare hvis du ikke har noe imot det, er begge gode." 
Hold øyekontakt. Stå eller sitt i en god holdning. Snakk med en passende tone og proporsjonalt stemmevolum. Hold kroppen avslappet og rolig. 
For eksempel, hvis noen sier "Hårklippet ditt ser sprøtt ut", kan du svare med "Kanskje du har rett.De kan da fortsette med: «Hørte du meg ikke? Du ser ut som en taper.Svar så med å si: «Du kan ha rett, men det vil vokse ut igjen.” Denne teknikken er mer selvsikker enn frekk. Ved å være enig med angriperen tar du vinden ut av seilene hans og hindrer samtalen i å spore av. Det er vanskelig for den andre personen å krangle med deg når du kanskje er enig med dem. Ved å si "du `kan` ha rett" sier du ikke at han har rett, bare at dette kan være. Alle har rett til sin egen mening. 
Å bruke et jeg-utsagn er en selvsikker teknikk og ikke sløv fordi du tar ansvar for dine egne følelser. Du klandrer ikke den andre. «Jeg»-utsagn er en god måte å åpne opp for kommunikasjon slik at problemet kan løses. Eksempler på utsagn inkluderer: "Jeg blir sint når du bruker sarkasme," "Jeg føler meg krenket når du setter dine egne ønsker foran mine," eller "Jeg føler meg såret når du snakker til meg slik.” 
I den forbindelse er det også viktig å ikke smile eller fnise for mye etter at du har sagt din mening. Du kan være høflig uten å undergrave deg selv. Bare lette stemningen hvis den passer inn i konteksten av det du nettopp har snakket om. 
Selvsikkere mennesker kritiserer en tanke/atferd, ikke individet. "Det var veldig sårende av deg å komme med rasistiske bemerkninger til Mika" er forskjellig fra "Du er et rasistisk svin." 
En person sier: «Gjestene våre kan være her når som helst. Tror du du kan skaffe meg en ren skjorte en gang i dette århundret?" Den andre svarer med: "Ok. Da blir ikke maten klar i tide. Så ikke skyld på meg når alle klager.Den første personen er fortsatt aggressiv og den andre personen reagerer passivt. Den ene får det han/hun vil ha mens den andre ikke står opp for sine egne behov. 
En person sier: «Gjestene våre kan være her når som helst. Tror du du kan skaffe meg en ren skjorte en gang i dette århundret?Den andre personen kan da svare assertivt med: «Rene skjorter er i skapet. Jeg har ennå ikke fullført måltidet.Mens den første personens forespørsel fortsatt er aggressiv og sarkastisk, kan den andre personen svare selvsikkert. Han/hun kan hevde sine rettigheter og følelser ved å fortelle den andre personen at de ikke liker sarkasme og at hun vil sette pris på om den andre kan se at de begge gjør seg klare til festen. 
En person sier: «Gjestene våre kan være her når som helst. Har jeg fortsatt rene skjorter?” Den andre personen svarer med: ”Ja, det er flere i skapet. Jeg trenger 5 minutter til for å fullføre maten."Begge mennesker erklærer sine behov og respekterer den andres".
Vær selvsikker uten å være frekk
Innhold
Selvsikkerhet er både en kommunikasjonsevne og en form for atferd. En selvsikker person uttrykker sine tanker og følelser på en direkte og passende måte. Han/hun respekterer alltid andre menneskers tanker, følelser og tro. Å kunne være selvsikker uten å være frekk eller aggressiv er en viktig livsferdighet.
Trinn
Metode 1 av 4: Kommuniser selvsikkert
1. Bestem hvilke behov og følelser du har. Finn ut når du føler at du ikke blir behandlet med respekt. Tenk på de situasjonene der du ble rullet over. Tenk så over hvordan du ønsker å bli behandlet i slike situasjoner.
- Når du kan gjenkjenne dine egne behov og følelser, kan du skape forventninger til hvordan du ønsker å bli behandlet i fremtiden.
2. Ha klare grenser i hodet. Sørg for at du vet hva du er villig til å gjøre eller når noe går for langt. Hvis du kjenner dine egne grenser, så trenger du ikke lete etter dem midt i en stressende situasjon.
3. Forklar hvordan du har det og hva du trenger. Når du er selvsikker forklarer du hva du føler og hva du trenger, uten å være frekk eller aggressiv. Disse ferdighetene kan hjelpe deg å stå opp for deg selv uten å miste respekten for andre mennesker. Uttrykk dine meninger, tanker og følelser på en respektfull måte. Hvis du er usikker på å forklare følelsene dine, prøv å skrive dem ned først eller øv deg på det du vil si.
4. Være klar. Det kan være vanskelig å bare fortelle noen hva du vil, spesielt hvis det å være hyggelig er en av styrkene dine. Kanskje det føles som å være frekk å bare si hva du synes. I virkeligheten er dette ikke sløvt i det hele tatt. Å snu den kan få deg til å virke passiv eller smidig. Projiser din selvbevissthet og kraft slik at du kan få det du vil uten å krangle om det.
5. Ikke be om unnskyldning for meninger eller behov. Når du er selvsikker, eier du dine følelser og behov og føler deg berettiget til å ha dem. Ikke be om unnskyldning for å spørre om noe du trenger.
6. Øv på selvsikker ikke-verbal kommunikasjon. Kommunikasjon foregår både med ord og med kroppsspråk. Måten du presenterer synspunktet ditt på vil påvirke måten det blir mottatt på. Øv på følgende for å utvikle dine selvsikkerte ikke-verbale kommunikasjonsferdigheter:
7. Vis din takknemlighet for den andre personen. Når du kommuniserer selvsikkert, gjenkjenner du også bidragene til den andre personen. Du kan fortsatt be om det du trenger, men du må også gjenkjenne når den andre personen har gitt innrømmelser eller uttrykt sine følelser. Ellers kan du fremstå som uinteressert og sløv.
8. Håndter stresset ditt. Når du er stresset, er det ofte fordi du føler at du ikke kan kontrollere situasjonen. Dette kan påvirke måten du reagerer på i en gitt situasjon. Du kan være mer tilbøyelig til å reagere aggressivt eller passivt. Å håndtere stress er en integrert del av å kommunisere selvsikkert.
9. Velg et passende øyeblikk for en samtale. hvis du er trøtt eller sulten, vent til disse problemene er løst før du starter en samtale. Det er mulig at du mister kontrollen raskere og fremstår sløv hvis du ikke føler deg så bra.
10. Øv og vær tålmodig. Å lære å være selvsikker tar tid og øvelse. Begynn å øve på selvsikkerhetsteknikker i enkle situasjoner, for eksempel å fortelle vennen din at du ikke vil se en bestemt film. Bygg på disse erfaringene som grunnlag og du vil snart merke at du også vil være selvsikker i andre situasjoner.
Metode 2 av 4: Prøv selvsikkerhetsteknikker
1. Prøv skipping plate-teknikken. Med denne teknikken fortsetter du rolig å gjenta følelsene dine eller det du trenger hver gang noen prøver å krangle med deg eller distrahere deg. (For eksempel, "Slutt å lage sexistiske vitser." "Jeg liker ikke sexistiske vitser.") Dette er en måte å være tro mot prinsippene dine uten å respektere den andre personen.
- For eksempel: du vil ta med et ødelagt produkt til butikken for å be om pengene tilbake. Hvis butikkmedarbeideren prøver å tilby deg alternativer (la den fikse det eller fortelle deg at det ikke er ødelagt i det hele tatt), fortsett å gjenta at du vil ha pengene tilbake.
- Denne teknikken er selvsikker snarere enn frekk, da den kommuniserer det du ønsker på en ikke-støtende måte. Kroppsspråk og tone er viktig her. Ikke rop eller tru den andre personen. Din enkle kommunikasjon er kraftig nok.
2. hold det vagt. Bruk uttrykket «Du kan ha rett» når noen prøver å involvere deg i en diskusjon. På denne måten innrømmer du at den andre personens synspunkter kan ha en viss sannhet til dem, men du forblir trygg på dine egne premisser. Samtykke betyr ikke at du vil trekke deg tilbake og ombestemme deg.
3. Bruk uttrykk med I. Dette er en vanlig teknikk i nesten all selvsikkerhetstrening. Et jeg-utsagn er der du starter en setning med "jeg..." Dette er vellykket fordi det fokuserer på det du trenger uten å skyve den andre personen til side. Du gir den andre rom til å tenke, føle og gjøre det som er best for den personen.
4. Vær høflig, men bestemt. Hold deg innenfor grensene for høflighet mens du uttrykker deg selv på samme tid. Etter at du har gjort det klart hva du vil si, lytt til den andres side. Det er ikke nødvendig å heve stemmen din slik at du kan bli hørt. Det er sterkere (og mer høflig) å holde seg rolig og fattet.
Metode 3 av 4: Å gjenkjenne forskjellen mellom selvsikkerhet og uhøflighet
1. Lær å gjenkjenne hvordan sløvhet ser ut. Uhøflighet er mangel på respekt for den andre personen, deres følelser, tro og synspunkter. Når noen er frekke, er det mer sannsynlig at de er sarkastiske, sinte, fornærmende eller mobber.
- Avstumpethet kan også omfatte roping, banning, trusler og bruk av skremmende bevegelser som å peke og til og med dytte.
- For eksempel: Raj og Josh har stått i kø hele kvelden for å kjøpe billetter til en konsert. De er glade når linjen endelig begynner å bevege seg igjen. De har spart i flere uker for å få råd til disse billettene. Plutselig kom en gruppe eldre gutter i kø og stiller seg foran Raj og Josh. "Hei, vi har vært her hele natten. Du kan ikke bare presse deg videre, sier Raj. "Hva i helvete, din lille jævel, jeg går ikke herfra så hold kjeft," roper en av mobberne, legger ansiktet inntil Rajs og stikker en finger inn i Rajs bryst for å understreke det han sier.
- Dette illustrerer hva uhøflighet kan bety, fordi mobberen ikke har respekt for Raj og Josh, for deres rettigheter og synspunkter. Han sverger, roper, er grovt skremmende med kroppsspråket sitt.
2. Lær hva det vil si å være selvsikker. Å være selvsikker betyr: «å uttrykke deg effektivt og stå opp for ditt eget synspunkt, mens du respekterer andres rettigheter og tro.Selvsikkerhet trekker på alle dine kommunikasjonsferdigheter, som ord, handlinger, kroppsspråk, tone og ansiktsuttrykk. Når en person kommuniserer assertivt, er alle disse elementene i harmoni. Enkelt sagt, selvsikkerhet er å være selvsikker uten å være aggressiv.
3. Legg merke til at selvsikkere mennesker kontrollerer sinne. Noen ganger er du sint og noen ganger er det sinnet rettferdiggjort. En selvsikker person vil si fra og forbli respektfull mens de uttrykker seg kraftig, mens en aggressiv person slår ut (i ord eller handling).
4. Vis respekt for den andre personen. Selvsikkerhet er forankret i gjensidig respekt. Uten at begge parter respekterer hverandre, er det ikke mulig å kommunisere selvsikkert. I stedet er dialogen fylt med aggresjon eller passivitet. Når du respekterer den andre personens følelser, kan du få det du vil uten å tråkke den andre personen på tærne.
Metode 4 av 4: Gjenkjenne din egen kommunikasjonsstil
1. Gjenkjenne en aggressiv respons. Kommunikasjonsstiler læres fra de første leveårene, så det kan være vanskelig å gjenkjenne hva selvsikkerhet faktisk er. Hvis et barn ser aggressive måter å samhandle med hverandre på, vil de mest sannsynlig adoptere den stilen. Noen kan reagere aggressivt på deg når du får det du vil ha. Den andre personen blir defensiv og føler seg skremt. Et aggressivt svar kan være noe sånt som følgende:
- En person sier: «Gjestene våre kan være her når som helst. Tror du du kan skaffe meg en ren skjorte en gang i dette århundret?” Den andre svarer med: ”Jeg må fortsatt lage middag. Hvorfor ikke gå av den late rumpa og ta en ren skjorte selv?"Begge personer kommuniserer aggressivt. Hver er fokusert på å få det han/hun vil ha uten å ta hensyn til den andre personen.
2. Kjenn igjen når du reagerer passivt. Når noen får det de vil ut av en situasjon, kan det gi deg en følelse av harme, sinne eller som om du blir utnyttet. Reagerer du passivt, vil du ikke stå opp for dine egne behov. Et passivt svar kan se slik ut:
3. Gjenkjenne om du bruker ensidig selvsikkerhet. Selv om den andre personen er aggressiv eller passiv, kan du svare med selvsikkerhet. Uttrykk dine rettigheter og følelser ved å fortelle den andre personen hva du ikke liker. Fortell den andre hva du trenger.
4. Vet hva en selvsikker respons er. En selvsikker respons får både deg og den andre personen til å føle seg respektert og hørt. Selv om du har lært å reagere aggressivt eller passivt, kan du fortsatt lære å kommunisere selvsikkert og respektfullt.
Artikler om emnet "Vær selvsikker uten å være frekk"
Оцените, пожалуйста статью
Populær
