Gratis trinnvis instruksjoner 
Hvis du for eksempel har et bilde av en solnedgang, kan du bruke bildeteksten «Solnedgang i Stillehavet sett fra Long Beach, Vancouver Island, mars 2016». Unngå også ord som "viser", "er avbildet", "overser" eller "over". 
Ikke start en bildetekst med noens navn, men med en beskrivelse og deretter navnet. For eksempel, ikke si «Simon Ternauw i Vondelpark», men si «løper Simon Ternauw i Vondelpark». Hvis du identifiserer noen på et bilde, kan du bare si "fra venstre". Du trenger ikke nødvendigvis å si "venstre til høyre". 
Det sier seg selv at du må sørge for at alle navn som brukes er stavet riktig og har riktig tittel. Hvis en gruppe mennesker er på bildet eller hvis det også er personer som ikke er relevante for historien (d.w.z. at navnene deres ikke er nødvendige for å fortelle historien), trenger du ikke å navngi dem i bildeteksten. 
Hvis du har samarbeidet med en annen journalist for historien, vennligst ta kontakt hvis du trenger mer informasjon. Hvis du ønsker å identifisere en bestemt person på bildet, er det nyttig å beskrive hvor han eller hun er på bildet. For eksempel, hvis Bob Smith er den eneste som har på seg en hatt, kan du si «Bob Smith, på bakerste rad, med hatt». Selv om nøyaktighet er bra, kan du også formulere bildeteksten din slik at du begynner generelt og blir mer spesifikk, eller begynner spesifikt og avslutter mer generelt. Begge metodene fører til nøyaktighet, men også til lett lesbare meldinger. 
Det fine med å bruke presens er at det gir en følelse av aktualitet og øker bildets innvirkning på leseren. 
Du trenger ikke nødvendigvis å bruke ordene `foto av` når du skriver studiepoengene, så lenge informasjonen presenteres på en konsistent og forståelig måte. For eksempel hvis studiepoeng alltid er i kursiv eller i en mindre skrift. 
Journalistikk er ment å være objektiv og informativ for leseren. Journalister forventes å presentere fakta uten fordommer og overlate til leseren å danne seg en mening. 
Hvis bildet er ledsaget av en historie, prøv å bruke samme tone i bildeteksten som i selve historien. 
Dette betyr ikke at bildetekster bare brukes til uviktige ting, men snarere for ting som ikke er nødvendig for å fortelle selve historien. En bildetekst kan være en frittstående minihistorie med ting som ikke er dekket i selve historien. Merk – igjen – at bildetekst og historie skal utfylle hverandre og ikke gjentas. 
For eksempel kan en bildetekst uten tegnsetting være "Toyota 345X Transmission". Et eksempel på forskjellen mellom en fullstendig og ufullstendig bildetekst: Komplett — «Skuespillerinnen Anna Levin kjører Acura 325 på Zandvoort-banen». Ufullstendig - "Rundt Acura 325". 
Det er greit å anta at noen som ser og leser et bilde også har sett og lest tidligere bildetekster, da det er sannsynlig at de er i en bestemt rekkefølge for å fortelle historien. Du kan også, hvis historien i seg selv gir mange detaljer, holde deg mer generell i bildeteksten. For eksempel, hvis en historie beskriver en hendelse i detalj, trenger du ikke å gjenta disse detaljene i bildetekstene. 
Bildeteksten trenger ikke nødvendigvis å uttrykke hva du har endret, men du bør i det minste si at det er en "fotoillustrasjon". Denne regelen gjelder også for spesifikke fototeknikker som f.eks tidsforløp etc. 
Et eksempel på en slik formel er: [substantiv] [verb] [objekt] under [navn på hendelse] i/ved [stedsnavn] i [by] på [ukedag], [dato ] [måned], [år]. [Hvorfor eller hvordan.] Et eksempel skrevet med denne formelen: "Amsterdam brannvesen (substantiv) kjemper (presens verb) en brann (direkte objekt) i Rembrandttoren (sted for arrangementet) nær Amstel-stasjonen i Amsterdam (by) onsdag (ukedag), 1 (dato) november (måned), 2017 (år).” 
Dette gjelder også stil og format. Hvis du ikke er sikker på om publikasjonen bruker et spesifikt bildetekstformat, vennligst spør. Ikke bruk et format som passer deg, men som kanskje må endres helt senere, fordi du ikke ba om det. 
Dette problemet kan også oppstå hvis noen bruker et fremmedspråk i en bildetekst, men ikke har sjekket at det er stavet riktig. Google Translate er ikke det samme som å sjekke om språket er riktig! 
Husk også at når informasjon først er `distribuert`, er det vanskelig å korrigere. Spesielt hvis informasjonen gjelder en tragisk, traumatisk eller pågående hendelse.
Godt bildeskrivende journalistiske bildetekster
Innhold
Å skrive bildetekster er en viktig del av journalistikken. Bildetekster må være nøyaktige og informative. Før de bestemmer seg for å lese selve historien eller ikke, ser leserne først på bildene og deretter på bildetekstene. Bruk følgende instruksjoner for å hjelpe deg med å skrive en bildetekst som vil fascinere leseren nok til å begynne å lese historien.
Trinn
Metode 1 av 3: Lære det grunnleggende om bildetekster
1. Sjekk om faktaene dine er riktige. En av de viktigste aspektene ved alle former for journalistikk er strenghet. Hvis du bruker feil informasjon, vil historien eller bildet miste troverdighet. Før du laster opp eller skriver ut bildetekster, sørg for at alt som står i bildeteksten er riktig.
- Hvis du ikke kan sjekke fakta, ikke legg ut en falsk bildetekst. Verken fordi du ikke finner en god kilde, eller fordi du går inn i en deadline. Hvis du ikke er sikker på om det er riktig, er det bedre å utelate informasjon.
2. Beskriv noe som ikke er åpenbart. Hvis en bildetekst bare beskriver bildet av bildet, tilfører det ikke mye. Hvis du har et bilde av en solnedgang og bruker "en solnedgang" som bildetekst, legger du ikke til noen tilleggsinformasjon for leseren. Beskriv i stedet ting som ikke er umiddelbart tydelig fra bildet, for eksempel sted, tid eller år, eller en spesifikk hendelse som skjer på det tidspunktet.
3. Ikke start en bildetekst med bestemte ord. En bildetekst bør ikke begynne med ordene "a" eller "den". Disse ordene er for elementære og i sin overflødighet tar de opp verdifull plass. For eksempel, i stedet for "en jay i den boreale skogen" kan du bare si "jay flying through the boreal skog".
4. Identifiser hovedpersonene på bildet. Hvis det er viktige personer på bildet ditt, må du angi hvem de er. Bruk navnene deres hvis du kjenner dem (med mindre de har bedt om å være anonyme). Hvis du ikke kjenner navn, kan du bruke en beskrivelse av hva de er (f.eks. «demonstranter i gatene i Haag»).
5. Vær så presis som mulig. Dette rådet går hånd i hånd med behovet for å være nøye. Hvis du ikke er sikker på når et bilde ble tatt eller hvem som er på bildet, finn ut. Et bilde uten ytterligere detaljer vil ikke hjelpe leseren, spesielt hvis du ikke kan si noe om konteksten bildet ble tatt i.
6. Riktig navn på historiske bilder. Hvis du bruker et historisk bilde i historien din, sørg for å navngi det nøyaktig og inkludere datoen (eller i det minste året) da (eller i hvilket) det ble tatt. Avhengig av eierskapet til bildet, kan det hende du også må kreditere en annen fotograf eller organisasjon (f.eks. et museum eller arkiv).
7. Bruk nåtid i bildetekster. Siden de fleste bildene som vises som en del av en nyhetsartikkel handler om ting som skjer "nå", bruk nåtid i bildetekster. Et unntak er selvsagt for historiske bilder, hvor det er fornuftig å bruke preteritum.
8. Ikke vær morsom hvis bildet ikke er ment å være morsomt. Hvis bildet der bildeteksten din handler om noe alvorlig eller elendig, prøv å ikke være morsom i bildeteksten. Morsomme bildetekster fungerer bare hvis bildet i seg selv er en spøk eller skildrer en morsom hendelse ment å få leseren til å le.
9. Husk alltid å nevne studiepoeng og kilder. Hvert bilde skal inneholde navnet på fotografen og/eller organisasjonen som eier rettighetene til bildet. I fotomagasiner og -publikasjoner er de tekniske detaljene til bildet også nevnt med bilder (d.w.z. blenderåpning, hastighet på brukt film, f-stopp, objektiv osv.)
Metode 2 av 3: Forbedre historien med bildetekster
1. Bruk bildeteksten til å fortelle leseren noe nytt. Når en leser ser på et bilde, er det vanligvis noen følelser og informasjon (basert på hva han eller hun ser på bildet). Bildeteksten skal på sin side gi leseren informasjon som han ikke ble klar over bare ved å se på bildet. Kort fortalt skal bildeteksten fortelle leseren noe om bildet.
- Bildetekster bør utfordre leseren til å utforske historien videre og se etter mer informasjon.
- I tillegg bør ikke bildetekster gjenta sider ved selve historien. Bildeteksten og historien skal utfylle hverandre og ikke gjenta seg.
2. Unngå å komme med dømmende kommentarer. Bildetekster skal informere, men ikke kritisere eller fordømme. Ikke anta noe basert på hvordan du ser ut på et bilde med mindre du faktisk har snakket med personene på bildet og spurt dem hva de følte eller tenkte. For eksempel, ikke si «ulykkelige kunder i kø» med mindre du er sikker på at de ikke var fornøyde.
3. Ikke bekymre deg for lengden på bildeteksten. Et bilde sier mer enn tusen ord, men noen ganger trengs det noen få ord for å sette et bilde i riktig sammenheng. Hvis en lengre beskrivelse er nødvendig for å sikre at bildet gir mening, er det greit. Selvfølgelig vil du være så kortfattet som mulig, men bare av den grunn ikke utelate noen nyttig informasjon.
4. Skriv mens du snakker. Journalistikk bruker generelt ikke komplisert språk. Men det brukes heller ikke klisjeer eller slang. Teksting skal bruke samme språk. Skriv bildetekstene dine mens du snakker, akkurat som du ville snakket med et familiemedlem hvis du viste bildet. Unngå klisjeer og slang (og forkortelser). Ikke bruk komplisert språk hvis du ikke må.
5. Nevn ting som ikke er nødvendige for historien i bildetekstene. Historier som følger med bilder handler vanligvis om noe spesifikt og forteller selvfølgelig en historie. Hvis det er informasjon som er interessant for å forstå bildet, men som ikke nødvendigvis legger til historien, ta den med i en bildetekst og ikke i selve historien.
6. Bestem hvordan du vil håndtere tegnsetting. Hvis det er et bilde av en person (f.eks. et bilde av hodet) eller et bilde av en bestemt gjenstand (f.eks. en paraply), er det greit å nevne navnet på personen eller objektet uten tegnsetting i bildeteksten. I andre tilfeller kan du ikke bruke hele setninger i en bildetekst, men det avhenger av type publikasjon.
7. Forenkle beskrivelsene i de følgende bildetekstene. Hvis flere påfølgende bilder i en historie viser samme sted eller person, trenger du ikke gjenta alle detaljene om dette i bildeteksten hver gang. For eksempel, hvis du introduserer noen ved deres fulle navn i den første bildeteksten, kan du bare bruke etternavnet i senere bildetekster.
8. Finn ut om bildene har blitt polert digitalt. Bilder er noen ganger, avhengig av situasjonen, historien, rommet osv. blåst opp, redusert eller kuttet ut. Du trenger ikke å forklare denne typen justeringer, fordi bildet som vises ikke endres. Men hvis du endret bildet på en annen måte (f.eks. endret farge, utelatt eller lagt til ting kunstig, etc.) må du angi dette i bildeteksten.
9. Vurder å bruke en formel for teksting. Så lenge du er ny til å skrive bildetekster, kan du begynne å bruke en bestemt formel. Til slutt vil bildetekstene dine sannsynligvis følge denne formelen uten at du en gang tenker over det. Inntil da, stol på formelen for å sikre at all nødvendig informasjon er inkludert.
Metode 3 av 3: Unngå kjente bildetekstfeil
1. Ikke vær arrogant. Arroganse i bildetekster oppstår når personen som skriver bildeteksten ikke bryr seg om leseren og bare skriver en bildetekst som flyter lett fra pennen. Du kan også se dette som egoistisk, fordi forfatteren tar hensyn til seg selv mer enn leseren, som prøver å tyde hva bildet og historien handler om.
- Dette kan også skje når en forfatter prøver å krydre ting med noe nytt eller smart. Det er ikke behov for komplisert mas. Hold det enkelt, oversiktlig og til punktet.
2. Unngå å gjøre antagelser. Du vet hva som sies om at folk tar ting..! Det gjelder også å skrive bildetekster. Forutsetningene kan gjøres av journalisten, fotografen eller andre som er involvert i sammenstillingen av publikasjonen. Ikke gjør antagelser om hva som skjedde på bildet, eller hvem personene som er avbildet er. Finn ut og bruk kun det som er nøyaktig.
3. Pass på at du ikke slurver. Slurv kommer snikende når noen bare ikke bryr seg eller hvis noen ikke synes situasjonen er viktig nok til å sjekke. Uforsiktighet kan føre til feil stavemåte, feil navn på personene på bildet, bildetekster som ikke stemmer med bildene, feil referanser til bilder i historien, og så videre, osv. Hvis du er stolt av arbeidet ditt, sørg for kvalitet fra start til slutt.
4. Husk at det du skriver ut antas å være sant. Det du sier i historien din eller i en bildetekst som journalist anses generelt som sannhet av leserne dine. De antar med rette at du har sjekket virksomheten din og at det du forteller dem er sant. Hvis du har vært for lat eller uforsiktig, risikerer du å gi uriktige opplysninger til en stor gruppe mennesker.
Tips
- Bildet og bildeteksten skal utfylle hverandre. Sammen forteller de historien. De skal ikke gjenta hverandre. En bildetekst skal tydeliggjøre hva, hvor og når. Men bildet bør provosere en følelsesmessig reaksjon.
- National Geographic bildetekster er gode eksempler på fotojournalistiske bildetekster. National Geographic er kjent for bildene, men de fleste bildene i magasinet kommer med en historie. De fleste lesere ser imidlertid på bildet først, leser bildeteksten, ser på bildet på nytt og bestemmer seg for om de skal lese historien. En god bildetekst lar leseren ta det spranget mellom å bare se på bildene og faktisk lese historien.
- Som fotograf bør du alltid ha en lappboks og en penn med deg mens du fotograferer. Bruk tiden mellom bildene eller hvis du venter på et spesifikt motiv til å skrive ned de riktig stavede navnene på personene på bildet ditt.
Advarsler
- Hvis du skriver bildetekster, tenk på bildetekster du har lest selv og som forvirret deg. Noen nyhetsselskaper bruker for eksempel arkivbilder i en historie, fordi de ikke har et bilde av selve hendelsen. Det er greit, men det faktum at bildet kommer "fra hylla" og ikke viser den virkelige situasjonen bør understrekes.
Artikler om emnet "Godt bildeskrivende journalistiske bildetekster"
Оцените, пожалуйста статью
Populær
