

Dette avhenger av lengden på leksjonen. Her er noen grunnleggende trinn som kan brukes på enhver leksjon og som du bør inkludere i disposisjonen din. Men hvis du vil legge til flere trinn kan du. 
1:00-1:10: Varme opp. Få klassen i konsentrasjon og oppsummer gårsdagens diskusjon om store tragedier, assosier den med Hamlet. 1:10-1:25: Gi informasjon. Drøft Shakespeares historie kort med fokus på hans 2-årige kreative periode før og etter Hamlet. 1:25-1:40: Guidet øvelse. Ha en klassediskusjon om hovedtemaene i stykket. 1:40-1:55: Gratis trening. La klassen skrive et enkelt avsnitt om aktuelle hendelser i Shakespeare-stil. Oppmuntre intelligente elever individuelt til å skrive to avsnitt, og veiledning til tregere elever. 1:55-2:00: Lukking. Samle papirene, informer elevene om leksene og la elevene gå. 
Sjansen er stor for at det er mange ekstroverte og å være introverte barn. Noen elever foretrekker å jobbe alene, mens andre klarer seg bedre når de får jobbe sammen. Når du vet dette, kan du skreddersy aktivitetene til ulike interaksjonspreferanser. Det kan være noen elever som kan like mye om emnet som deg, og andre, selv om de er smarte, vil se på deg som om de så på vann brenne. Hvis du vet hvem disse barna er, kan du dele dem eller sette dem i grupper. 
Faktisk kan hver aktivitet gjøres alene, i par eller i grupper. Hvis du allerede har utarbeidet ideer, se om du kan endre det. Ofte trenger du bare noen flere sakser! 
Hver elev lærer forskjellig. Noen trenger å se for seg informasjonen, andre trenger å høre den, og atter andre trenger å bokstavelig talt forstå den. Hvis du har snakket en stund, stopp og la dem snakke om det. Etter at de har lest, gjør en praktisk aktivitet for å sette kunnskapen ut i livet. På den måten kjeder de seg ikke like fort! 

Avhengig av nivået til elevene dine, må du kanskje gå helt tilbake til utgangspunktet. Tenk hvor langt tilbake du må gå. Setningen "Han henger frakken på knaggrekken" gir ingen mening hvis du bruker ordene "frakk" og "hattestativ" vet ikke. Gi dem det grunnleggende konseptet og la dem utvikle det i neste leksjon (eller to). Du kan finne det nyttig å bare fortelle elevene hva de skal lære. Du forteller dem det leksjonens mål. Du kan ikke gjøre det klarere! På den måten går de ut av klassen din og vet dem det de lærte den dagen. 
Hvis du har tid til to aktiviteter, er det enda bedre. Det er bra å teste kunnskapen deres på to forskjellige nivåer - for eksempel skriving og tale (to svært forskjellige ferdigheter). Prøv å planlegge ulike aktiviteter for elever på ulike nivåer. 
Hvis du har undervist den samme gruppen en stund, er sjansen stor for at du allerede vet hvilke elever som vil slite med visse konsepter. I så fall kan du matche dem med de sterkere elevene for å holde timen i gang. Du vil ikke at enkelte elever skal bli etterlatt, men du vil heller ikke måtte stoppe hele timen før alle er på samme nivå. 
Alt avhenger av faget og ferdighetene du vil bruke. Det kan være alt fra å sette sammen et dukketeater på 20 minutter, til et to ukers prosjekt som boltrer seg med oversjelen i en heftig debatt om transcendentalisme. 
Hvis du har en gruppe elever som aldri vil rekke opp hendene, la dem snakke sammen. Gi dem et aspekt av emnet som de kan diskutere i grupper i 5 minutter. Hold det så sentralt igjen og ta en diskusjon om det med hele gruppen. Interessante ting kan dukke opp! 
Bruk fem minutter på å diskutere dagens konsept. Still spørsmål om emnet (ingen ny informasjon) for å gjenta det du gjorde og det du lærte. Slik fullfører du sirkelen og lukker den pent. 

Hvis du har kort tid, vet hva du kan og ikke kan slette. Uansett hva bør gjøres for at elevene lærer mest? Hva mer for moro skyld eller for å fylle tiden? På den annen side, hvis du har tid til overs, sørg for at du har en morsom aktivitet i ermet. 
Den enkleste måten er å ha et hyggelig avslutningsspill eller samtale. Sett elevene sammen og la dem si sin mening om noe, eller still spørsmål til hverandre. 
Du kan finne alle slags eksempler på leksjoner på internett – eller spør kollegaer om hvilke leksjonsplaner de bruker. Det er nyttig å holde seg til et bestemt format. 
De fleste erfarne lærere har en håndfull leksjonsplaner for hånden som de kan riste opp på et blunk. Hvis du en gang ga en veldig fin leksjon om Rembrandt eller Beyoncé, lagre materialet til senere. Kanskje det kommer godt med, man vet aldri.
Lag en leksjonsplan
Innhold
Å planlegge effektive leksjoner krever tid, engasjement og en forståelse av elevenes mål og evner. Målet, som med all utdanning, er å motivere elevene til å ta til seg det du lærer dem og til å huske så mye som mulig. Her er noen ideer for å hjelpe deg å få mest mulig ut av klassen.
Trinn
Metode 1 av 3: Lage grunnstrukturen

1. Kjenn målene dine. I begynnelsen av hver leksjonsplan skriver du målet øverst. Det må være veldig enkelt. For eksempel "Elevene kan skille forskjellige kroppsstrukturer til dyr som gjør at de kan spise, puste og bevege seg". I utgangspunktet beskriver du hva elevene dine kan når du er ferdig med timen. Hvis du vil gjøre noe ekstra, legg til "hvordan" de skal kunne gjøre dette (ved å bruke en video, et spill, flash-kort osv.).
- Når man jobber med svært små barn kan man formulere grunnleggende mål som f.eks "forbedre lese- eller skriveferdighetene". Du kan basere det på ferdigheter eller forståelse.

2. Lag din oversikt. Bruk brede streker for å skissere nøkkelideer for leksjonen. For eksempel hvis leksjonen din handler om Shakespeares Hamlet, kan din oversikt inkludere informasjonen hvor Hamlet i Shakespeare-kanonen, hvor saklig den nedtegnede historien kan være, og hvordan temaer om begjær og subterfue kan relateres til aktuelle hendelser.

3. Lag en tidsplan. Hvis det er mye å beskrive i en fastsatt tidsramme, kan du dele planen inn i seksjoner som du kan øke hastigheten på eller bremse for å støtte mulige endringer. Vi vil bruke en 1-times leksjon som eksempel.

4. Bli kjent med elevene dine.Identifiser tydelig hvem du skal undervise. Hva er deres læringsstil (visuell, auditiv, taktil eller en kombinasjon)? Hva ville de allerede vite og hvor kan de mangle? Tilpass planen din med den totale elevgruppen i klassen din, og gjør endringer etter behov for elevene med funksjonshemminger, de som sliter eller er umotiverte og de som er litt lenger på vei.

5. Bruk ulike interaksjonsmønstre. Noen elever fungerer best alene, andre i par eller grupper. Så lenge du lar dem jobbe sammen for å lære av hverandre, har du det bra. Men fordi hver elev er forskjellig, må du gi forskjellige muligheter til å samhandle. Elevene dine (og klassen som helhet) vil dra nytte av det!

6. Ta opp ulike læringsstiler. Det er elever som ikke orker å se film i 25 minutter, mens andre ikke klarer å lese to sider fra en bok. Den ene er ikke dummere enn den andre, så gjør dem en tjeneste ved å variere undervisningsmetodene dine slik at hver elev har en sjanse til å bruke sine evner.
Metode 2 av 3: Utarbeide de ulike stadiene

1. Varm dem opp. Ved starten av hver leksjon er elevenes hjerner ennå ikke forberedt på innholdet. Hvis noen skal fortelle deg om åpen hjerteoperasjon helt ut av det blå, ville du sannsynligvis også ropt: "Ho ho ho! Ta det med ro! Tilbake til "Ta tak i skalpellen"". Start sakte. Det er det oppvarmingen er til for -- den måler ikke bare startnivået, men den setter dem også i riktig stemning.
- Oppvarmingen kan være en enkel lek (kanskje om ord relatert til emnet, slik at du kan anslå startsituasjonen eller se hva de har husket fra forrige gang!) eller det kan være spørsmål, eller du viser noen bilder. Så lenge du får dem til å snakke. Få dem til å tenke over emnet (selv om du ikke sier det så eksplisitt).

2. formidle informasjonen. Det er klart er det ikke? Uansett arbeidsmetode, må du formidle informasjonen. Det kan være en video, en sang, en tekst eller til og med et konsept. Det er kjernen i leksjonen din. Uten denne kjernen kommer elevene dine ingen vei.

3. Gjør en guidet øvelse. Nå som elevene har fått informasjonen, må du organisere en aktivitet der de kan sette den ut i livet. Det er fortsatt nytt for dem, så start med en guidet aktivitet. Tenk på arbeidsark, noe med bilder eller hvor de skal finne ting sammen. Ikke la dem skrive et essay med en gang før de har fått lov til å fylle ut de tomme feltene!

4. Sjekk arbeidet deres og spor fremgang. Etter den guidede øvelsen setter du karakterer på elevene dine. Har de forstått hva du har lært dem så langt? I så fall, flott. Så kan du gå videre, og kanskje legge til noen vanskeligere elementer i konseptet, eller begynne å øve på noen vanskeligere ferdigheter. Hvis de ikke har fått det helt ennå, gå tilbake til informasjonen. Hvordan kan du formidle det på en annen måte?

5. Gjør en gratis øvelse. Nå som elevene har tilegnet seg grunnleggende kunnskaper, kan du la dem jobbe selvstendig. Det betyr ikke at du går ut av timen! Det betyr bare at du gir dem en mer kreativ utfordring som virkelig får hjernen deres til å jobbe med informasjonen du har gitt. Hvordan kan du la hjernene deres blomstre??

6. Sett av tid til å stille spørsmål. Hvis du har nok time, gi de siste ti minuttene muligheten til å stille spørsmål. Det kan starte som en diskusjon og føre til mer presserende spørsmål om emnet. Eller det kan være på tide å avklare ting ytterligere – begge deler er bra for elevene dine.

7. Avslutt leksjonen konkret. En leksjon er faktisk akkurat som en samtale. Du kan ikke bare stoppe, som om den henger i luften et sted. Det er ikke dårlig... bare litt rart og vanskelig. Hvis du har tid, oppsummer dagen eller timen. Det er en god idé å bokstavelig talt la det være å se hva de lærte i dag!
Metode 3 av 3: Vær forberedt

1. Hvis du er nervøs, skriv det ut. Nye lærere kan ha mye nytte av å skrive ut leksjonene sine. Det vil ta mer tid, men hvis det hjelper, så gjør det. Du er mer rolig fordi du vet nøyaktig hvilke spørsmål du skal stille og fordi du vet hvor du vil at samtalen skal gå.
- Etter hvert som du får mer erfaring, vil du gjøre dette mindre og mindre. Til slutt skriver du nesten ikke noe lenger. Du bør ikke bruke mer tid på å planlegge og avslutte abonnementet enn å gi leksjonene dine! Gjør dette kun i startfasen.

2. Gi litt spillerom. Du har forberedt timeplanen din ned til minuttet, har du ikke?? Det er flott, men det er bare for referanse. Du kommer ikke til å si: "Gutter, det er 13.15! stopp det du gjør!". Det er ikke slik det fungerer når du underviser. Du må holde deg til timeplanen din, men det må være litt rom for spillerom.

3. Planlegg litt for mye. Å vite at du har nok å gjøre er bedre enn å ikke vite hva du skal gjøre. Selv om du har en tidsplan, planlegg den litt for stramt. Hvis du tror noe vil ta 20 minutter, skriv ned 15 minutter. Du vet aldri hva elevene dine plutselig vil gå gjennom veldig raskt.

4. Gjør planleggingen slik at en erstatter også forstår det. Tenk deg at du må sykemelde deg, så er det nyttig om noen andre forstår timeplanen din. Det kan også være nyttig for deg selv, hvis du skriver det lenge i forveien og glemmer ting, så kan du lettere friske opp hukommelsen.

5. Ha en backup-plan. Du vil ha dager da elevene dine går gjennom læreplanen som en rakett, og etterlater deg plutselig tomhendt. Det vil også være dager da en prøve blir omlagt, når du bare har en halv time foran deg, når TV-en ikke fungerer osv. Hvis det skjer, må du ha en backup-plan.
Tips
- Etter timen, evaluer leksjonsplanen din og se hvordan det gikk i det virkelige liv. Hva vil du gjøre annerledes neste gang?
- Gjennomgå alltid materialet du deler ut til elevene først.
- Sørg for at det du lærer elevene dine er i tråd med læringsmålene til skolen du jobber ved.
- Vær forberedt på å avvike fra timeplanen. Tenk på hvordan du kan omdirigere klassens oppmerksomhet tilbake til deg når den vandrer.
- Si tydelig at du forventer at elevene svarer på spørsmålene dine.
Artikler om emnet "Lag en leksjonsplan"
Оцените, пожалуйста статью
Populær