Gratis trinnvis instruksjoner 
Det kan være nyttig å gi elevene en liste over spørsmålene dere skal diskutere. Del dem ut eller skriv spørsmålene på tavlen. Noen elever lærer bedre og tenker effektivt når de har spørsmålene foran seg. Dette kan også være et ideelt verktøy for deg. To til fem spørsmål er nok for en to timer lang diskusjon. Det er også lurt å ha to eller tre underspørsmål til hvert hovedspørsmål. Det er imidlertid lurt å forberede halvannen ganger så mye materiale. Dette er i tilfelle studentene gir lite eller ingen bidrag til diskusjonen eller hvis det under diskusjonen viser seg at et av hovedspørsmålene dine ikke er relevant nok. 
Del ut en liste over "Gjør" og "Ikke gjør" hvis du har dem. Dette kan også fungere som et verktøy for å holde elevene på rett spor. 
Gjør klart din forventning om at hver deltaker vil forberede seg. Det er sannsynlig at elever kommer til klassen med mindre innspill og ideer hvis du ikke gir elevene insentiver til å gjøre leksene sine, eller det ikke får konsekvenser å ikke være forberedt. 
Selv om du ikke synes temaet er spesielt interessant, ikke del det med deltakerne. For eksempel, ikke si "Jeg er klar over at dette emnet ikke er veldig spennende...Vis i stedet at det virkelig er et tema som fortjener oppmerksomhet. Elevene dine vil uten tvil følge deg i denne tankerekken. Vis at emnet er relatert til den virkelige verden. I noen tilfeller kan dette være til fordel for engasjementet og interessen blant studentene. For eksempel, hvis du har å gjøre med et historisk tema, start med en avisartikkel om en lignende hendelse som har mange likheter. Tenk på en artikkel om en nylig protestmarsj mot diskriminering hvis temaet er raseopptøyene på sekstitallet. Dette kan øke studentinvolveringen. 
Selv om du føler at du forenkler enkelte punkter for mye, er det bedre å ha alle på samme side før diskusjonen starter enn å miste noen få deltakere på forhånd. Noen elever kan være for sjenerte til å innrømme at de ikke forstår visse enkle begreper. Det er viktig å forklare disse før du kan fortsette. 
Ikke oppfør deg som om du allerede kan absolutt alt, men gi deg selv en holdning som viser at du, som dem, også ønsker å lære. Vær genuint begeistret for ideene elevene legger frem for å skape enda mer entusiasme for emnet. 
Hjelpe og veilede elevene til å komme til sin egen konklusjon. Hvis det eneste formålet med diskusjonen er å gi elevene det "riktige" svaret, kan du like gjerne få dem til å lytte til en presentasjon. 
Tilnærm deg hver nye "ukjente" som et spennende mysterium for elevene å løse sammen. Selv om du allerede har tenkt gjennom det, spill med og late som du prøver å løse det også. 
Vær oppmerksom på de forskjellige karakterene i klasserommet og hvordan de kan lykkes best i gruppediskusjoner. For eksempel, hvis en deltaker foretrekker å absorbere diskusjonen først og deretter hoppe inn på slutten, gi denne deltakeren tid til å gjøre det. Ikke tving ham eller henne til å snakke hvis denne personen ikke er klar ennå. 
Du kan også utpeke én student som notatskriver. Han eller hun skriver de foreslåtte ideene på tavlen. 
Når du slutter å fokusere på at det er noe galt med deg, vil du nyte mer frihet med temaet for diskusjonen og du vil gjøre samtalen så dynamisk som mulig. 
Tidsstyring er en viktig del av å lede en klassediskusjon. Det er viktig å holde elevene på rett spor og unngå å bli sittende fast på ett lite punkt i timen. Finn en måte å av og til se på klokken ubemerket. Du vil unngå at elevene blir nervøse når de ser deg gjøre dette. 
Å la deltakerne snakke med hverandre kan føre til en mer dynamisk og spennende diskusjon. De vil føle at de kan snakke mer åpent når de snakker med hverandre, i stedet for bare å fokusere på diskusjonslederen. Legg vekt på at dette skal gjøres på en respektfull måte og at fokus skal være på personens ideer, ikke personen selv. 
Det finnes mange forskjellige typer problemstudenter. Angi for eksempel viktigheten av håndsopprekning når en elev snakker utenfor tur. Spør en elev som snakker for mye til å la minst fire andre deltakere snakke før han får lov til å bidra igjen. Dette høres kanskje hardt ut, men det hjelper denne eleven med å fokusere på hva andre har å si. Sett elevene som lett distraheres eller er opptatt med andre ting foran klassen slik at du kan være ekstra oppmerksom på dem. Hvis du har problemer med å lede diskusjonen fordi mange elever ikke har lest teksten som forberedelse, oppmuntre dem til å gjøre leksene sine ved å teste kunnskapene deres i begynnelsen av leksjonen. Du kan også belønne klasseengasjement med en høyere karakter eller finne andre måter å holde elevene mer ansvarlige for deres deltakelse. 
Det er her lappene på tavlen kan komme godt med. Det kan være lettere å avslutte en diskusjon med å peke på og referere til notatene du har tatt. Du kan også gi en annen student mulighet til å fullføre diskusjonen. Dette kan gi elevene en følelse av takknemlighet og involvering. 
Å svare på spørsmålene kan bidra til å avslutte diskusjonen mer nøyaktig. Spørsmålene fra studentene gir deg en ide om styrker og svakheter ved diskusjonen din. Kanskje du har dekket en del for lite under diskusjonen hvis det viser seg at fem elever fortsatt har mange spørsmål om samme punkt. 
Et logisk utgangspunkt for neste leksjon viser seg dersom elevene ønsker å gå videre inn i det. De kommer til klassen motiverte for å fortsette diskusjonen og kan ha forberedt seg enda bedre på temaet i mellomtiden. Vurder å gjøre en kort "sjekk". La elevene identifisere hvor de er nå i diskusjonen eller hvor de vil gå. De kan diskutere dette på slutten av leksjonen eller ved hjelp av en kort spørreundersøkelse som de kan fylle ut i løpet av de siste minuttene av leksjonen. 
Minn deg selv på at ingen diskusjon er perfekt. Jo bedre du blir til å lede en klassediskusjon, jo bedre blir du til å få alle elevene med i samtalen. Mange opplever at åpne diskusjoner mellom villige deltakere kan bli vage. Hvis du eller gruppen begynner å føle dette, er det neste spørsmålet et godt spørsmål å stille deg selv: «Hvorfor betyr det noe??” Ta deg tid til å finne ut hvilke prosjekter som er verdt det og hvilke som ikke er det, og forplikt deg deretter til dem igjen. Gi flere uttalelser. Prøv å starte en ny diskusjon når den forrige samtalen er over.
Led en diskusjon
Innhold
Å lede en diskusjon i et klasserom kan hjelpe elevene å snakke med andre med det formål å forstå emnet. Men hvis du er leder av diskusjonen, kan du være usikker på å holde diskusjonen i gang mens du involverer de andre klassekameratene. Hvis du trenger å lede en diskusjon på videregående skole eller høyskole, eller hvis du bare er interessert i alternative læringsmetoder, er du på rett vei til å lede en engasjerende og tankevekkende diskusjon. Dette vil kreve litt innsats og hardt arbeid.
Trinn
Metode 1 av 3: Åpne diskusjonen
1. Still et spørsmål som vil føre til en produktiv samtale. Spørsmålet er best ikke for åpent, men heller ikke for begrenset. «Ja eller nei»-spørsmål stopper en diskusjon og spørsmål som «Hva synes du om at unge mennesker gifter seg?” fremmer ofte ikke samtale heller. De beste spørsmålene er åpne spørsmål med noen riktige svar, men begrenset nok til at folk vet hva de skal gjøre med spørsmålet og vil bli motivert til å delta i diskusjonen.
- For eksempel, hvis du har en diskusjon om Romeo og Julie, kan du starte med spørsmålet: "Hvordan svikter munken i sine råd til Romeo?? Hvordan er han vellykket??” Dette spørsmålet styrer elevene i en produktiv retning, uten å fortelle dem svarene.
- Du kan også gi elevene noen forberedende spørsmål før diskusjonen finner sted. Dette gir dem mer tid og lar dem gi et mer gjennomtenkt bidrag til diskusjonen.
2. Vær godt forberedt. Som leder av diskusjonen må du gå inn i møtet med noen `store` spørsmål. Vær forberedt på å introdusere neste spørsmål hvis diskusjonen ser ut til å være fastlåst eller når deltakerne trenger mer mat til ettertanke. Jo bedre forberedt du kommer inn i klasserommet, desto tryggere fremstår du. Studentene vil respektere din rolle som diskusjonsleder mer og delta lettere i diskusjonen hvis du virker trygg på dine ideer og tilnærminger.
3. Sett retningslinjer for å delta i diskusjonen. Hvis du ønsker å styre diskusjonen i riktig retning, må du på forhånd gjøre det klart for studentene hva dine forventninger er. Hvis du mener at elevene skal få snakke fritt uten å måtte rekke opp hendene, vennligst oppgi det. Be dem rekke opp hendene hvis du forventer at de skal. Angi også andre ting som deltakerne bør være oppmerksomme på. Tenk over hvordan de skal henvende seg til de andre deltakerne med respekt, hvordan de kan unngå fordommer og hvilke termer og ord de bør utelate. Forklar dette tydelig på forhånd, slik at elevene kan få en sterk start.
4. Etabler en referanseramme. Det er viktig for deg og elevene å ha et tema dere alle kan snakke om før diskusjonen starter. Dette kan være leksene, en nyhet eller et dikt du tok med deg, en kort video eller til og med et kunstverk. Det bør være et tema både du og de andre deltakerne kjenner til slik at diskusjonen kan gå videre. Du har da konkrete detaljer som du kan berøre i stedet for å holde det generelt.
5. Vær spent på temaet. En måte å sørge for at diskusjonen går bra på er å utstråle entusiasme om temaet fra starten av. Bruk ikke-verbale signaler, vær våken og energisk. Vis at temaet er viktig for livet ditt og elevenes liv. Det vil øke deres engasjement og innspill. Deltakerne vil bli mindre engasjerte hvis diskusjonslederen er sliten og apatisk og får dem til å føle at han eller hun ønsker å fullføre det så fort som mulig.
6. Definer nøkkelbegreper. Å definere nøkkelbegreper som elevene kan bruke under diskusjonen er en god måte å starte på. Drøft for eksempel begreper som likhet, bilder, hentydninger eller andre litterære begreper som forekommer i poesi. Hvis alle elevene føler at de er på samme side og har et sterkt grunnlag for å starte diskusjonen, vil de være tryggere på å delta.
7. Presenter deg selv godt. For å lede en meningsfull diskusjon, må du presentere deg selv profesjonelt og posisjonere deg som en autoritet på emnet. Vis selvtillit ved å stå oppreist, få øyekontakt og vise elevene at du vet hva du gjør. Samtidig må du ikke oppføre deg som om du er perfekt og har et svar på alt, siden elevene dine kan ha mindre sannsynlighet for å delta.
Metode 2 av 3: Holde en meningsfull samtale i gang
1. Skap en pålitelig og respektfull atmosfære. Skal man oppmuntre elevene til å delta, må man skape et kjent miljø for det. Angi at alle elevenes ideer fortjener respekt og at de bør avstå fra å dømme andre. Ingen i klassen din vil bli behandlet uverdig basert på hans eller hennes ideer eller synspunkter. Behandle elevene med en positiv tilnærming og belønn dem for deres innspill. Gi dem aldri inntrykk av at innspillet deres er dumt, meningsløst eller feil.
- Ta umiddelbare tiltak hvis en student er frekk mot en annen student, ikke utsett. Hvis du ikke sier noe med en gang, virker det som om det er akseptabelt for elever å være frekke mot hverandre.
- Oppmuntre elevene til å snakke i stedet for å slå dem ned. Gjør dem glade for å delta i diskusjonen i stedet for å være sjenerte.
2. Kom med argumenter. Ikke del dine følelser og synspunkter uten å gi dem en ytterligere forklaring. Hvis noen, mens de diskuterer Romeo og Julie, hevder at munken ikke burde ha gitt Romeo noen råd, spør dem hvorfor de tror dette er og diskuter eventuell støtte eller innvendinger som kan oppstå. Bruk "pros and cons"-modellen, argumenter for et argument og deretter et motargument. Hvilken konklusjon vil stå i retten? Dette kan føre til meningsfulle resultater uten å gi svar til deltakerne.
3. Gå fra det kjente til det ukjente. Gode diskusjoner avhenger av deltakernes uvitenhet. Hva er det å lære hvis du allerede kan alt? Hvis du føler at du har svart på et spørsmål, grav dypere for å finne et annet puslespill du ikke forstår eller gå videre til et annet område av interesse. Når du har etablert og løst noe, gå videre til et nytt, mer komplisert mysterium. Bruk den forrige diskusjonen som et referansepunkt og prøv å grave dypere ned i den.
4. Håndtere forskjellige karakterer. Spør spesielt de roligere deltakerne hva deres mening er om emnet. Prøv å gjøre det klart for de verbalt sterke deltakerne så vennlig som mulig at de også skal gi de andre deltakerne en sjanse. Sørg for at alle deltakere har mulighet til å snakke og at noen deltakere ikke snakker for mye. Pass også på at det ikke er noen misforståelser mellom deltakere med motstridende karakterer og at alle for det meste kommer godt overens.
5. Skriv ned ideer. En teknikk for å holde diskusjonen levende er å skrive ned elevenes ideer under diskusjonen. Dette minner elevene om emnet, og de kan referere til det senere i diskusjonen. Du kan også skrive ned dine egne ideer i en litt mer forseggjort stil for å ramme diskusjonen. Men hvis du velger å gjøre dette, sørg for å skrive ned alle ideene slik at ingen av deltakerne føler seg utenfor.
6. Husk at det handler om temaet, ikke om deg. Når du leder en diskusjon, kan du føle at hvis ting ikke går bra, er det fordi elevene ikke liker eller respekterer deg. I stedet for å kunne fokusere på emnet, vil denne måten å tenke på ikke være produktiv og vil bare gi deg et negativt bilde av deg selv. Hvis deltakerne ikke reagerer godt eller er underinvolvert, minn deg selv på at emnet kan presenteres i et nytt lys, ikke fordi det er noe galt med deg.
7. Vær forsiktig med tiden du har. Et viktig aspekt ved å lede en diskusjon er å sørge for at du diskuterer alle de viktige punktene. Drive samtalen videre hvis elevene dveler for lenge ved et punkt som ikke er sentralt i diskusjonen. Gå videre til et viktigere aspekt som er relatert til dagens materiale. Men hvis det viser seg at elevene har engasjert seg i en fascinerende samtale om noe som ikke var planlagt og de lærer av hverandre, kan du også bruke den tiden til å utforske en ny tankegang.
8. Hjelp elevene å tiltale hverandre. En måte å få samtalen videre på er å hjelpe elevene til å snakke med hverandre i stedet for deg. Så lenge samtalen er respektfull og oppriktig, er det fornuftig å la deltakerne svare direkte på hverandres poeng. Dette gjør at de kan bli kjent med hverandre og dette kan bidra til en meningsfull diskusjon uten barrierer. Juster deltakerne hvis det viser seg at denne teknikken gjør samtalen for aggressiv eller argumenterende.
9. Håndtere problemstudenter. Dessverre kan én problemstudent ødelegge en hel diskusjon. Hvis det er én student som stadig snakker ut av tur, hele tiden avbryter andre, latterliggjør andres innspill eller rett og slett ikke respekterer de andre deltakerne, må du ta tak i dette problemet umiddelbart. Denne personen kan forstyrre fremgangen til andre elevers læring. Du kan henvende deg til personen i klassen først. Hvis dette ikke har noen effekt, ta eleven til side og diskuter hans eller hennes oppførsel privat.
Metode 3 av 3: Avslutningen
1. Oppsummer underveis. En måte å sjekke om alle elevene er på samme side er å gradvis oppsummere diskusjonen. Du kan passe dette sømløst inn, uten at det føles som en pause i samtalen. Selv å gjenta poengene fra elevene med ekstra forsiktighet kan gi dem en bedre ide om det større bildet. Legg til et slikt øyeblikk hvert 20. minutt, spesielt under lengre økter, slik at alle deltakerne er tilbake på samme side.
- Du kan be andre elever hjelpe deg med dette. Si for eksempel: «Ok, hva har vi lært så langt?og la frivillige hjelpe deg med dette.
2. Oppsummer alt. Oppsummer det når tiden er ute eller diskusjonen er over. Diskuter utgangspunktet og minn elevene så mye som mulig på argumentene som ble fremført. Ikke avkreft noen argumenter og fokuser på å bringe alle de forskjellige ideene du har diskutert sammen i stedet for å late som du viser elevene at det bare er én måte det bør gjøres på. Sørg for å sette av litt tid til dette slik at elevene ikke blir distrahert og er klare til å pakke sekken.
3. Gi rom til å stille spørsmål. Sett av noen minutter til å stille spørsmål på slutten av leksjonen. Du vil at elevene skal gå ut av rommet med følelsen av at de har lært noe, ikke helt forvirret. Studentene vil være motvillige til å stille spørsmål for å unngå at timen varer lenger enn nødvendig hvis du venter til siste minutt. Gi elevene rikelig anledning til å stille spørsmål og oppmuntre dem til å stille spørsmål hvis noe er uklart.
4. Hold dem interessert. Avslutt med et relatert spørsmål eller et forslag til videre forskning. Dette gir alle involverte noe å tenke på til neste gang. Du skal ikke få elevene til å føle at dere har diskutert absolutt alt om temaet og at dere har løst gåten sammen. I stedet bør du styre samtalen fremover, hjelpe elevene med å få verdifull innsikt og se frem til neste diskusjon.
5. Bestem hvem som deltok eller ikke deltok for en bedre diskusjon neste gang. Etter diskusjonen, spør deg selv hvem som snakket mest, hvem som snakket minst og hvem som bidro mest til samtalen. Husk at den som snakket mest, ikke automatisk bidro mest. I neste diskusjon kan du prøve å oppmuntre de stille elevene mer og sørge for at alle har en sjanse til å snakke, uten at noen føler at de er dominert av selvsikre foredragsholdere.
Tips
- Hold en positiv holdning. Hvis diskusjon blir vanskelig, husk at alle som kan snakke har muligheten til å lære av en diskusjon og nyte den.
- Gi deg selv minst en time, men husk at de beste diskusjonene (som skaper mange spørsmål) siste tre timer.
- Sokrates var en diskusjonsmester. Prøv å lære av dine forgjengere.
- Noen ganger er det viktigste spørsmålet det vanskeligste å svare på. «Hva er mennesket?Selv om det er vanskelig å gi et slikt spørsmål med et utfyllende svar, er det fortsatt viktig. Fokuser med de andre deltakerne på emner du er interessert i, selv om du ikke kan artikulere deres praktiske verdi. De største diskusjonene fører ikke automatisk til en avtale eller konklusjon. De kan ende i klarhet eller tvister med "enighet om å være uenig”.
- Det er to typer diskusjoner, nemlig teoretiske og praktiske. Skille mellom dialog som fører til sannhetsoppdagelse og dialog som fører til konsensus og handling. Vis tydelig for alle hvilken av de to dette er!
Advarsler
- Mange mennesker reagerer følelsesmessig når deres ideer eller tro provoserer motstand fra andre. Noen kan til og med bli sinte eller trekke seg tilbake. For å unngå dette, bruk setninger som "Jeg tror ..., fordi ..." i stedet for "Du har ingen like.med mindre noen virkelig tar feil.
- La diskusjonen flyte fra punkt til punkt. Tradisjon, erfaring og de siste studiene viser at forelesninger, som er tett organisert, er mindre langvarige og mindre effektive for læringsprosessen. Hold deg til prosessen!
Nødvendigheter
- 2-15 personer interessert i å lære gjennom diskusjoner.
- Ressurser for emner. Bøker er perfekte, men det finnes utallige andre muligheter, som filmer, opplevelser, aktuelle hendelser osv.
- sinn
- Nysgjerrighet
- 1-3 timers tid
Artikler om emnet "Led en diskusjon"
Оцените, пожалуйста статью
Populær
