Skrive timeplan for barnehagen

Å skrive en timeplan før barnehagen tar tid, men når du først har laget en mal du kan jobbe med, vil prosessen bli mye enklere. Nøye utformede timeplaner sikrer at barna lærer og har det gøy, samtidig som de får kunnskapen de trenger for å forberede seg til barnehagen. Du lager en leksjonsplan for førskolebarn med "det store bildet" i tankene, ned til de "små detaljene". Det store bildet vil hjelpe deg med å lage en helhetlig plan for hele semesteret eller året. Detaljene bidrar til å skape meningsfulle og engasjerende leksjoner innenfor den større rammen.

Trinn

Del 1 av 4: Det store bildet

Bilde med tittel 1485495 1
1. Finn ut hva barnas ferdigheter er. Før du kan planlegge undervisningen effektivt, må du vite hva barna er i stand til når det gjelder kommunikasjon, språk- og leseferdigheter, tallforståelse og matematikk, grov- og finmotorikk og sosial og emosjonell utvikling.
  • Utvikle en timeplan som tar hensyn til de spesifikke brukergruppene – barnehagetimeplaner bør utformes hensiktsmessig for hver gruppe.
  • I selve designstadiet bør leksjonen deles med alle ansatte.
  • Barn utvikler seg i ulik hastighet og får støtte i større eller mindre grad hjemme, så det er ikke overraskende når elevene har et mangfold av ferdigheter og er på ulike utviklingsstadier på ulike områder.
  • Viktige områder å vurdere før starten av et skoleår inkluderer: flyt, fonologisk bevissthet, tallbevissthet, fin- og grovmotorikk.
  • Antall barn i din omsorg og hvor mye tid du har til vurderinger vil sannsynligvis påvirke typen vurdering du kan utføre, men korte vurderinger (20 minutter per barn eller mindre) kan struktureres (ved et skrivebord med en lærer, ved hjelp av flashkort, papir og blyant, etc.) mens lengre evalueringer er mer observasjonsmessige (observasjon mens du spiller, vurderer interaksjon med jevnaldrende, etc.). Små barn har ikke tålmodighet eller evne til å sitte stille under lange evalueringer.
  • Flere faktorer knyttet til barndommen bidrar til hvert enkelt barns ferdigheter. For eksempel er det ikke uvanlig at noen 4-åringer er ukjente med alfabetet, mens andre (selv om det er uvanlig) kanskje allerede leser i første eller to klasse.
  • Finn ut hvilke barn som står bak, har spesielle behov eller er begavede. Disse elevene kan trenge ekstra støtte eller ekstra innsats gjennom skoleåret for å skreddersy timeplaner til deres spesifikke behov.
  • Det er et lovkrav at alle studenter skal være sikret rimelige tilrettelegginger for funksjonshemmede og mulige utviklingshemminger. Studenter med utviklingshemming eller funksjonshemming (inkludert autisme og lærevansker som ADHD) bør evalueres av en ekspert, som vil utføre spesialisert forskning på alle utviklingsområder og utvikle en individuell opplæringsplan for å sikre at barn får den støtten de trenger for å trives i barnehagen. Denne prosedyren kan variere fra region til region, så kontakt en skolekoordinator.
Bilde med tittelen 1485495 2
2. Lag en timeplan per semester eller skoleår. Dette kan gjøres med et enkelt dataprogram, med en reklametavle eller til og med i en notatbok. Ved å inkludere start- og sluttdatoer og ferier får du et helhetlig bilde av planen for skoleåret.
  • Nevn pauser og ferier, og antall hver klasseuke. Disse tallene samsvarer med timeplanen din.
  • Tenk på det store bildet. Hva er læringsmålene for elevene dine?
  • Bilde med tittelen 1485495 3
    3. Velg et tema for hver måned og fokusområder for hver uke. Et tema er et vidt begrep, som du kan betrakte som et fast diskusjons- eller vektleggingspunkt. Et interessepunkt er en underkategori av det temaet, eller et mer spesifikt tilfelle for å peke barna på spesifikke trekk ved temaet.
  • For eksempel anbefaler Mississippi State Universitys barnehageprogram månedlige enheter, som "Om meg selv", "Nabolaget", "Mat", "Været" osv. Disse enhetene vil hver ha et ukentlig fokus. For eksempel, hvis månedens tema er `Mat`, kan fokusområdene deles inn i `Frokost`, `Luncheon`, `Middag` og `Desserter`. Fokusområdene er utdypet i de daglige timene (i dette tilfellet kan hver dag være viet til matvanene til en spesifikk kultur).
  • Noen lærere foretrekker å velge bare noen få temaer og fokusområder til å begynne med, og derfra lar studentenes interesser styre utviklingen av resten av temaene for semesteret.
  • Bilde med tittelen 1485495 4
    4. Finn eller skriv ditt daglige leksjonsprogram. Lengden på en skoledag kan variere for småbarn, med noen kommende halve dager og andre kommer hele dagen, så begynn å skrive ned tiden elevene kommer og drar, og alle andre daglige aktiviteter (tid for matbit, pause, lunsj osv.). Dette kan se omtrent slik ut:
  • 8-8.10: ankomst,
  • 9-9.20: toalettpause, matbit
  • 10-10.20: leker ute
  • 10.50: Samle ryggsekker og forbered deg på å reise hjem
  • Bilde med tittel 1485495 5
    5. Del resten av dagen inn i fagområder. Dette er områdene hvor individuelle leksjoner og aktiviteter er fokusert. Å holde disse de samme hver dag og variere den spesifikke aktiviteten kan hjelpe elevene med å utvikle en rutine som gjør at de føler seg trygge og trygge ved å vite hva de kan forvente hver dag.
  • Dette kan være ting som å lese/fortelle, lære å gjenkjenne bokstaver/fonologisk bevissthet, utvikle finmotorikk, lese, gjenkjenne tall og matematiske ferdigheter, små grupper osv.
  • Husk å fokusere på alle nøkkelområder innen førskoleutvikling, inkludert emosjonell, sosial, fysisk og kognitiv utvikling. Disse er hver viktige i forberedelsene til grunnskolen, hovedformålet med førskolens læreplaner.
  • Bilde med tittelen 1485495 6
    6. Organiser disse emnene i små tidsblokker på ca. 10-20 minutter hver, avhengig av lengden på skoledagen. Oppmerksomhetsspennet til førskolebarn er kort, så det er et must å endre en aktivitet regelmessig. Dette vil sikre at studentene kan oppfylle læringsmålet sitt og konsentrere seg om aktiviteten i hånden, og det kan også bidra til å forebygge atferdsproblemer som kan oppstå på grunn av kjedsomhet. På dette tidspunktet kan timeplanen din se slik ut:
  • 8-8.10: ankomst,
  • 8.10-8.30: gruppesirkel
  • 8.30-8.45: fonologisk bevissthet
  • 8.45-9: gratis spill eller kunst
  • 9-9.20: toalettpause, matbit
  • 9.20-9.40: lesing
  • 9.40-10: matematikk
  • 10-10.20: leker ute
  • 10.20-10.40: ordforråd
  • 10.40-10.50: gruppesirkel
  • 10.50: Samle ryggsekker og forbered deg på å reise hjem
  • Bilde med tittelen 1485495 7
    7. Begynn å fullføre aktiviteter og leksjoner. Hver aktivitet eller leksjon skal være relatert til tema, fokusområde og tema.
  • For eksempel kan månedens tema være «Om meg», og fokusområdet for uken kan være «Min familie».
  • I dette tilfellet kan gruppekretsen snakke om hvem familien din er, matematikk kan være å skrive ned antall familiemedlemmer, og kunst kan inkludere et familieportrett laget av tørkede nudler og bønner.
  • Del 2 av 4: Planlegging av leksjoner

    Bilde med tittelen 1485495 8
    1. Tenk på målet ditt. Målet bør fokusere på hva du vil at elevene skal vite eller kunne gjøre etter å ha utført en leksjonsplan. Mål kan settes basert på ferdigheter, konsepter eller begge deler.
    • Ferdighetsbaserte mål krever at elevene lærer å gjøre noe nytt. Eksempler er: tegne en trekant, kneppe en skjorte uavhengig eller stave navnet deres.
    • Konseptuelle mål krever at elevene forstår et konsept eller en idé. Eksempler er: gjenkjenne en trekant, beskrive været, snakke om følelser i gruppesirkelen.
    • Noen mål kombinerer ferdigheter og begreper, som å uttale et ord, hvor elevene får innsikt i forholdet mellom bokstaver og lyder (et begrep) og kombinerer dette i å uttale et ord (en ferdighet).
    Bilde med tittelen 1485495 9
    2. Tenk på elevenes interesser. Spør dem hva de vil lære, og hold en permanent liste over ideer å referere til.
  • Elever i alle aldre lærer best når de fordyper seg i det aktuelle faget. Noen elever, spesielt de med oppmerksomhets- eller atferdsproblemer, drar nytte av klasser spesielt tilpasset deres interesser.
  • Vanlige småbarnsinteresser inkluderer: dyr, spesielt babydyr; årstider og været; dinosaurer; Sjølivet; verdensrommet; eventyr; roboter; dukker og husholdningsaktiviteter som matlaging, rengjøring og husarbeid.
  • Småbarn har ofte favorittkarakterer og imaginære karakterer også, og selv om disse kan variere, kan du få en god ide om dette ved å spørre barna hva deres favorittsangere, tegneseriefigurer eller videospill er, eller ved å være oppmerksom på hvilke karakterer på ryggsekken eller klærne sine. å stå.
  • Bilde med tittelen 1485495 10
    3. Velg din tilnærming. Dette vil variere avhengig av målet ditt, elevenes ferdigheter og elevenes interesser. Du må også variere tilnærmingen til hver aktivitet fra dag til dag for å beholde barnas oppmerksomhet. Noen mulige tilnærminger:
  • Skrive eller spore bokstaver eller tall
  • Maling, tegning eller andre kunstformer
  • Grovmotoriske øvelser eller aktiviteter
  • Bøker å lese eller som barn kan lese selvstendig, som passer til temaet
  • Sanger med eller uten bevegelse
  • Aktiviteter for å lære sortering og telling, bruk av små tall, leker osv.
  • Bilde med tittelen 1485495 11
    4. Samle materialene dine. Dette kan være papir, blyanter, fargestifter, håndverksmaterialer, bøker, en musikkspiller eller andre gjenstander.
  • Sørg for at du har nok til hver elev, pluss ekstrautstyr ved feil eller uhell.
  • Bilde med tittelen 1485495 12
    5. Sett leksjonen ut i livet. Se tiden, men ikke vær redd for å avvike fra manuset. Noen av de beste læringsøyeblikkene skjer når lærere svarer på elevenes spørsmål og interesser, selv om det distraherer fra den opprinnelige planen.
  • Husk å ta notater etterpå om hva som fungerte bra og hva som ikke gjorde det. I løpet av de neste årene kan du gjenbruke, omskrive eller kassere disse notatene, avhengig av hvor godt de fungerte under implementeringen.
  • Del 3 av 4: Lage læringsmål for førskolebarn

    Bilde med tittelen 1485495 13
    1. List opp læringsmål som passer hver elevs utvikling. Selv om det er standarder for barns utvikling, kan det hende du må skreddersy målene til enkelte elever. For eksempel, generelt sett trenger studenter fra familier med lavere inntekt mer intensiv veiledning i begynnelsen, mens studenter fra familier med høyere inntekt kan dra nytte av større tilgang til bøker, en-til-en kontakt med voksne og ytterligere berikelsesaktiviteter i deres klasserom, tidlig barndom, og har ofte et forsprang når de kommer til barnehagen. Det samme gjelder elever som kommer fra engelsktalende familier til elever som har engelsk som andrespråk. Husk at den primære funksjonen til førskolen er å forberede seg til grunnskolen -- så samarbeid med førskolelærere for å bestemme viktige fokusområder. Generelt gjelder dette følgende:
    • Ekspressivt og mottakelig språk: Elevene kan snakke i hele setninger mesteparten av tiden, følge instruksjoner som består av mer enn ett trinn, forstå ordforråd knyttet til posisjon, størrelse og sammenligning (som lik/forskjellig, over/under, innenfor/utenfor) , og kunne lage enkle spådommer om forløpet av en historie.
    • Kognitiv/læringsevne: elevene skal kunne peke på lignende bilder; klassifisere objekter etter fysiske egenskaper som farge, størrelse og form; gjenkjenne mønstre; bestille opptil tre bilder av en historie; fortell en enkel historie med dine egne ord; fullfør et enkelt puslespill; gjenkjenne fem eller flere farger.
    • Fonologisk bevissthet og skrivegjenkjenning: Elevene skal kunne gjenkjenne sitt eget navn på trykk, peke ut og gjenkjenne bokstavene i navnet, prøve å skrive sitt eget navn, forstå hva en bok er (som å lese bøker fra venstre til høyre og ord fra topp til selv om de ikke kan lese), gjenkjenne ord som rimer, assosiere minst 3 bokstaver til lyden deres, og bruk symboler eller tegninger for å uttrykke ideer.
    • Matematikk: Elevene skal kunne legge til opptil fem objekter, assosiere tallene 0-5 med det antallet grupperte objekter, ordne tall i rekkefølge, identifisere minst tre former, telle til ti og forstå konseptet mer eller mindre.
    • Sosial/emosjonell utvikling: Elevene skal identifisere seg ved navn, alder og kjønn, samhandle med andre elever, kommunisere behov til klassekamerater og læreren, demonstrere uavhengighet ved å vaske hender, gå på toalettet, spise og kle på seg, og demonstrere at de kan tilbringe litt tid uten foreldrene.
    • Motorisk utvikling: Elevene skal kunne bruke blyanter, fargestifter og saks med dyktighet, kopiere en linje, sirkel og X, hoppe over, hoppe, gå og fange en ball.

    Del 4 av 4: Holde leksjonene morsomme

    Bilde med tittelen 1485495 14
    1. Husk at for små barn er lek den beste måten å lære på, fordi det er den beste for utvikling. Leksjoner for førskolebarn skal være morsomme og engasjerende, og engasjere ulike sanser og ferdigheter. Generelt vil aktiviteter som krever memorering eller repetisjon være mindre interessante for førskolebarn.
    • Bruk mye ustrukturert tid på lekeplassen. Selv om dette kanskje ikke er "leksjoner" i tradisjonell forstand, har forskere bemerket at fri lek stimulerer prefrontal cortex-utvikling i en kritisk periode i tidlig barndom, noe som har livslange implikasjoner for emosjonell regulering, planlegging og løsning av problemer.
    Bilde med tittelen 1485495 15
    2. Sett opp et klasserom rundt spillideen. Klasseromssentre bør fokusere på å oppmuntre til kreativ, samarbeidende lek. Dette kan oppmuntre barn til å spille en rolle, ta svinger og jobbe med andre barn. Dette kan lære elevene mellommenneskelige ferdigheter og selvtillit.
  • Tenk på et senter designet for å etterligne et lekehus, med kjøkkenutstyr, småbarnsmøbler, babydukker og barnevogn osv. Små leker fra butikker som Ikea eller bruktbutikker er vanligvis ikke så dyre.
  • Forbered en dressgarderobe. Dette kan variere fra fancy dresser til enkle silkeskjerf. Du kan ofte kjøpe kostymer for billig rett etter Halloween, eller bare hente noen kreative klær fra en bruktbutikk, som kjeledresser, en pen prinsessekjole, en cowboyhatt, en uniform osv.
  • Plysjdyr er ofte starten på mange kreative spill for småbarn. Barn kan bruke fantasien til å late som de er barn i et klasserom, kjæledyr i et hus, dyr på et krisesenter eller veterinærklinikk, etc. Velg leker som du enkelt kan vaske i vaskemaskin med noen måneders mellomrom.
  • Bilde med tittelen 1485495 16
    3. Bygg inn moden samhandling. Dette kan ofte være vanskelig i store klasser, men se etter en måte å tilbringe tid med hvert barn på daglig eller ukentlig basis, som involverer kort lek eller en-til-en lesetid. Studier viser at vokseninteraksjon er avgjørende for selvtillitbygging og tidlig språkutvikling. Det styrker også elev-lærer-båndet, slik at barnet føler seg tryggere og tryggere på skolen.
  • I tillegg til personlig samhandling kan du be foreldre om å melde seg frivillig til å lese for barn i små grupper hver uke. Antall frivillige som er villige til å gjøre dette avgjør størrelsen på gruppene; grupper på fem elever eller færre per voksen vil oppmuntre til mellommenneskelige relasjoner så vel som diskusjoner, som er nøkkelen til tidlige språkkunnskaper.
  • Tips

    • Sørg for at timeplanen din er klar og enkel å forstå for en lærervikar. Gir instruksjoner om hver aktivitet på et lett tilgjengelig sted.
    • Sjekk med barnehagen, skolen eller lokale myndigheter for å sikre at alle nødvendige utviklingsområder er dekket i læreplanen.
    • Hver gang du implementerer en ny leksjonsplan, ta deg tid etterpå til å evaluere effektiviteten. Skriv notater om aktivitetene barna likte og engasjerte seg i, så vel som de som var ineffektive. Lagre denne leksjonsplanen, samt notatene, for referanse i årene som kommer.
    • Vær fleksibel. Små barn kan være uforutsigbare, så hvis elevene dine ikke er interessert i visse aktiviteter, prøv en ny tilnærming eller bare gå videre til en annen aktivitet.
    • Sjekk pålitelige online leksjonsplanmaler for å komme raskt i gang med timeplanleggingen.

    Оцените, пожалуйста статью