Gratis trinnvis instruksjoner 
Du kan også skrive ned hvert uthevede punkt eller sitat på et eget notatkort. Du kan deretter omorganisere og ordne disse kortene som du ønsker. Bruk forskjellige farger i notatene dine, slik at du lettere kan utarbeide dem senere. List opp alle notatene du har gjort basert på de forskjellige kildene dine, kategoriser informasjonen, og fargelegg deretter hver kategori. Du kan for eksempel legge alt fra en bestemt bok eller et bestemt blad på et ark slik at alle disse notatene er samlet, og så kan du gjøre alt relatert til karakterene grønt, alt om historien oransje, og så videre. 
I en argumenterende rapport tar du en bestemt stilling til en problemstilling du tar opp i rapporten, og du forsvarer et bestemt syn. Du må kunne diskutere temaet med et logisk motargument. I en analytisk forskningsrapport gir du et nytt syn på et viktig tema. Dette trenger ikke å være et kontroversielt emne, men du bør prøve å overbevise publikum om at ideene dine er plausible. Rapporten skal ikke bare være en oppsummering av alle ideene du kom over under forskningen, men en presentasjon av dine egne, unike ideer basert på det du lærte under forskningen. 
En enkel måte å bestemme din posisjon på er å formulere et spørsmål som du vil svare på i rapporten. Hva er hovedproblemet eller hypotesen du ønsker å demonstrere i rapporten din? For eksempel kan spørsmålet i artikkelen din være "Hvordan påvirker kulturell aksept suksess i behandlingen av psykiske lidelser?"?” Deretter bestemmer du oppgaven din basert på dette – svaret ditt på spørsmålet, uansett hva svaret er, er oppgaven i rapporten din. Uttalelsen din bør inneholde hovedideen i rapporten din, men uten alle begrunnelsene og faktaene. Utsagnet ditt bør være enkelt; det bør ikke være en støtteliste med argumenter, for det er det resten av rapporten er til for! 
Hold en bestemt rekkefølge når du skriver ned nøkkelpunktene. Sett de sterkeste punktene i begynnelsen og helt på slutten av talen, og skriv de svake punktene mer i midten eller nærmere slutten av rapporten. Du trenger ikke begrense deg til ett avsnitt når du skal behandle et bestemt hovedpoeng, spesielt hvis du skriver en relativt lang rapport. Du kan vie så mange avsnitt til nøkkelpunktene dine som du tror du trenger. 
Ganske enkelt sagt er konklusjonen ment å svare på spørsmålet: «Så hva har du vist??” Man må passe på at leserne føler at de er blitt litt klokere. Av ulike grunner er det bedre å skrive konklusjonen først og deretter innledningen. For det første er det lettere å skrive konklusjonen når argumentene fortsatt er friske i minnet. Dessuten er det best å lagre de beste ordene for konklusjonen, og deretter skrive om disse ideene i innledningen, men i mindre sterke ordelag, og ikke omvendt; dette vil gjøre at konklusjonen henger bedre med leseren. 
MLA-systemet brukes mest til litteraturforskningsrapporter. Innenfor dette systemet er en liste over `siterte verk` inkludert på slutten av rapporten. Sitater skal inkluderes i teksten. APA-systemet brukes av samfunnsvitenskapelige forskere, og dette systemet krever også siteringer i teksten. En "referanse"-side legges til på slutten av rapporten, og avsnittstitler brukes noen ganger. Chicago-systemet brukes hovedsakelig til historiske forskningsrapporter. Dette sitatsystemet bruker fotnoter nederst på hver side i stedet for sitater i teksten eller en liste med referanser på slutten. 
Hvis du sjekker rapporten selv, vent minst tre dager før du gjør det. Studier har vist at en tekst du har skrevet forblir i tankene dine i 2-3 dager, noe som gjør det mer sannsynlig at du leser over grunnleggende feil som du ellers kan se. Ta alltid andres rettelser på alvor, selv om det betyr ekstraarbeid. Hvis noen anbefaler at du skriver om deler av rapporten din, har han eller hun sannsynligvis en god grunn til å gjøre det. Det er viktig at du gjennomgår rapporten nøye og forbedrer den der det er nødvendig, så ta deg god tid. 
Skrive en forskningsrapport
Innhold
I løpet av de siste årene på videregående og mens du studerer, vil du sannsynligvis måtte skrive en forskningsoppgave eller en oppgave med jevne mellomrom. En forskningsrapport kan brukes til å forske på og beskrive vitenskapelige, tekniske og sosiale temaer. Første gang du skal skrive en forskningsrapport kan det virke som en umulig oppgave, men hvis du planlegger alt arbeidet godt og fokuserer på hovedmålet ditt, kan du gjøre det mye enklere for deg selv. Å skrive en rapport er aldri automatisk, men du kan planlegge og forberede den på en slik måte at det til slutt skjer nesten automatisk.
Trinn
Metode 1 av 4: Velge et emne
1. Still deg selv noen viktige spørsmål først. Selv om du kanskje må følge visse retningslinjer fra skolen eller institusjonen din, er valg av emne det første og viktigste trinnet du bør ta når du skriver forskningsoppgaven. Enten du er bundet av strenge regler eller står helt fritt til å velge tema, bør du i det minste stille deg selv følgende spørsmål: Er det forsket nok på dette området, med andre ord er det nok stoff tilgjengelig?? Er temaet nytt og originalt nok til at jeg kan komme med originale, forfriskende ideer og meninger? Er faget interessant for mine klassekamerater/kolleger?
2. Velg noe du virkelig liker. Når det er mulig, velg alltid et emne som du kan skrive om med lidenskap. Hvis du skriver om noe du liker, vil det alltid vises i resultatet, og det vil garantert forbedre kvaliteten på rapporten din.
3. Vær original. Når du skriver en forskningsrapport for resten av klassen, tenk på klassekameratene dine. Er det en sjanse for at de skriver om samme emne? Og hvis alle skriver om samme emne, hvordan kan du sørge for at rapporten din er original og interessant?
4. Spør om råd. Hvis du synes det er vanskelig å finne et "egnet" emne, spør læreren din eller dine kolleger/klassekamerater om hjelp. De har sannsynligvis gode ideer som, selv om de ikke umiddelbart er alternativer du vil velge, kan gi deg inspirasjon til nye ideer. Du synes kanskje det er en skummel idé å spørre en lærer om hjelp, men det er akkurat det en lærer er for! En liten lærer vil sikkert at du skal skrive en god rapport og vil gjøre alt for å hjelpe deg med det.
5. Du kan alltid bytte emne igjen. Hvis du velger et emne og finner ut i begynnelsen av forskningen at det ikke er riktig for deg uansett grunn, ikke få panikk! Det kan ta litt ekstra tid, men du kan alltid bytte emne selv om du allerede har startet forskningen.
Metode 2 av 4: Undersøkelsen
1. Start forskningen din. Når du har valgt et emne, kan du starte selve forskningen. Du kan bruke alle slags forskjellige kilder for din forskning som internett, artikler fra fagtidsskrifter, bøker, oppslagsverk, intervjuer, blogger, etc. Ta deg tid og se etter profesjonelle ressurser basert på pålitelig forskning som vil hjelpe deg å forstå emnet bedre. Prøv å bruke minst fem forskjellige kilder for å sikre at informasjonen din er variert nok; stol aldri på bare 1 eller 2 kilder.
Se etter empirisk forskningsmateriale. Når det er mulig, prøv å finne kilder som er basert på erfaring og som er verifisert av medforskere. Dette refererer til artikler eller bøker skrevet av eksperter innen emnet du er interessert i, og som har blitt kritisk lest og støttet av andre eksperter innen samme felt. Du kan finne denne typen artikler i vitenskapelige tidsskrifter og på internett.
- Informasjonen på nettsteder hvis adresse ender på .edu, .gov, eller .org er vanligvis trygt å bruke, da dette er nettsteder til utdanningsinstitusjoner eller myndigheter, eller til en organisasjon som tar for seg emnet ditt.
- For å få forskjellige resultater relatert til emnet ditt, prøv å endre søket regelmessig. Hvis du ikke finner noe nyttig, kan det hende at søket ikke er nær nok titlene på de fleste artiklene som er skrevet om emnet ditt.
- Se etter datafiler som kun inneholder data om emnet ditt. For eksempel er PschInfo en akademisk database som kun inneholder psykologi og sosiologisk materiale. Dette vil gi deg mer spesifikke resultater enn bare å gjøre mer generelle søk.
- I de fleste akademiske databaser kan du finne svært spesifikk informasjon ved å bruke forskjellige søkefelt for å søke i filer som inneholder bare én type kilde (for eksempel bare vitenskapelige artikler eller bare avisartikler). Dette systemet gir flest resultater hvis du bruker så mange søkefelt som mulig.
- Gå til skolebiblioteket og spør om bibliotekaren eller bibliotekaren kan hjelpe deg med en liste over alle de faglige databasene biblioteket er medlem av. Spør også hvilke passord du trenger.
1. Besøk et bibliotek. Du kan gå til folkebiblioteket nær deg eller til universitetsbiblioteket. Det kan virke gammeldags, men bibliotekene er fulle av nyttig forskningsmateriell som bøker, aviser og både populære og vitenskapelige magasiner. Ikke nøl med å spørre bibliotekaren eller bibliotekaren om hjelp – de er spesialtrent i å forske og vet nøyaktig hvor de kan finne noe relatert til emnet ditt.
2. Søk på internett. Å bruke en søkemotor og deretter velge de tre beste resultatene er ikke akkurat den beste måten å forske på; les hver kilde kritisk og først da avgjør om den er nyttig for deg. Informasjonen på nettsider, blogger og internettfora trenger ikke være fakta, så sjekk alltid om informasjonen du har funnet er pålitelig.
3. Bruk akademiske datafiler. Det finnes spesielle søkemotorer og akademiske databaser som kan søke etter deg blant tusenvis av artikler, tidsskrifter og bøker publisert på vitenskapelig nivå eller anmeldt av andre forskere. Du må ofte bli medlem mot en avgift for å bruke disse filene, men hvis du er en universitetsstudent har du gratis tilgang.
4. Vær kreativ mens du søker. Hvis du har funnet en veldig interessant bok eller journal som passer perfekt til emnet ditt, ta en titt på sitatet, bibliografien eller referanselisten bakerst. Hvis alt går bra, vil flere bøker og blader om emnet ditt bli nevnt der.
Metode 3 av 4: Lag et utkast
1. Ta notater under forskningen. Når du har samlet nok ressurser, start med å skrive ut alt det nyttige materialet du har funnet på internett. Du kan skrive direkte på trykt og fotokopiert materiale. Du kan lage notater i bøker og blader ved å lime inn notater (post-its) mellom sidene. Dette er en viktig del: Les forskningsmaterialet nøye, gjør notater om punkter du synes kan være interessante og fremhev med en highlighter hvilke fakta og setninger som er virkelig viktige. I bøker og blader kan du angi viktige deler ved hjelp av papirbiter mellom sidene.
- Å ta nøye notater gjør det mye enklere å sette opp og skrive sluttrapporten. Fremhev alt du synes er ekstremt viktig eller det du tror du kan bruke i rapporten.
- Ikke glem å legge til dine egne kommentarer og notater mens du påpeker de viktige delene i forskningsmaterialet. Angi selv hvor du kan bruke det i rapporten. Å skrive ned ideene dine så snart de dukker opp i hodet ditt, vil gjøre det mye enklere å skrive rapporten og gi deg poeng å referere til senere.
2. Ha et tydelig system i notatene dine. Å ta notater om forskningsmaterialet ditt kan ta ganske lang tid, men det er viktig fordi de danner grunnlaget for den endelige rapporten. Systemiser notatene dine ved å kategorisere alle setningene og ideene du har merket etter emne. Hvis du for eksempel skriver en analyse av et velkjent litteraturverk, kan du organisere forskningen din i en liste over karakterdata, en liste over referanser til bestemte øyeblikk i historien, en liste over symboler brukt av forfatteren, etc.
3. Utarbeid en første versjon av sitatet/referanselisten. Mens du leser gjennom notatene dine, skriv ned forfatterens navn, sidenummer, tittel og publikasjonsdetaljer for hver kilde. Dette vil være nyttig når du utarbeider den endelige bibliografien eller siteringen.
4. Bestem formålet med rapporten. Grovt sett kan du skrive to typer forskningsrapporter: en argumenterende rapport eller en analytisk rapport. Avhengig av hvilken type rapport du skriver, bør du ha et spesifikt mål i tankene og skrive i en bestemt stil, så du bør bestemme dette før du starter ditt første utkast.
5. Bestem publikum. Hvem skal lese denne rapporten, og kan den bli publisert? Selv om du skriver rapporten din for en av lærerne dine eller for en annen person i en høyere stilling, bør tonen og formålet med rapporten alltid være i tråd med publikum som skal lese den. Hvis du skriver rapporten for klassekameratene dine, bør informasjonen du inkluderer gjenspeile det du allerede vet; du trenger ikke lenger å forklare de grunnleggende teoriene eller ideene. Men hvis rapporten din er ment for lesere som ikke kan mye om emnet ditt, er det viktig at du forklarer og gir eksempler på de mer grunnleggende ideene og teoriene som forskningen din bygger på.
6. Formuler utsagnet ditt. Du er ment å oppgi din posisjon i begynnelsen av forskningsrapporten; I denne angir du i 1 eller 2 setninger hva hovedmålet eller hovedargumentet er med rapporten din. Selv om du alltid kan endre den eksakte formuleringen av forskningsuttalelsen din senere, bør du bestemme hovedformålet med forskningen din helt fra starten. Hvis alt går bra, handler alle kjerneavsnittene i rapporten om utsagnet ditt, så du må selv vite godt hvilken utsagn det er.
7. Bestem hovedpunktene i rapporten din. Kjernen i teksten din bør i sin helhet handle om ideene du finner viktige. Les kildene dine og ta notater for å finne ut hvilke punkter som er viktigst når du argumenterer eller presenterer informasjonen. Hvilke ideer kan du skrive et komplett avsnitt om? Hvilke ideer tror du støttes av en lang rekke klare fakta og kilder? Skriv ned punktene som er viktigst for deg og skriv deretter ned de tilsvarende kildene under hvert punkt.
8. Følg formateringsreglene. Instruksjonene du har fått for å skrive rapporten din, reglene som gjelder i klassen din og de generelle reglene for formatering bestemmer hvordan du skal organisere rapporten. Hvis du for eksempel utarbeider rapporten din i henhold til TFO-systemet, bør du dele rapporten inn i avsnitt med tittel og du bør også inkludere en introduksjon, forskningsmetodene som er brukt, resultater og en diskusjon. Disse retningslinjene bestemmer hvordan du organiserer og skriver sluttrapporten.
9. Fullfør ditt første utkast. Basert på tipsene ovenfor kan du nå lage ditt komplette første utkast eller utkast. Juster hovedpunktene til venstre, og under hvert hovedpunkt angir du underseksjonene og notatene fra forskningen din, med innrykk én gang hver. Oppsettet skal være en tydelig oversikt over hele rapporten din, der du angir hovedpunktene med punkttegn. Ikke glem å inkludere sitatene du har brukt i teksten på slutten av hvert punkt, slik at du ikke trenger å bruke mye tid på å søke gjennom forskningsmaterialet mens du skriver sluttrapporten.
Metode 4 av 4: Skrive rapporten
1. Skriv kjerneavsnittene. Det høres kanskje ikke logisk ut, men det er mye vanskeligere å starte med introduksjonen enn det er å skrive selve teksten i rapporten. Ved å skrive ned hovedpunktene først (konsentrer deg om å argumentere for din posisjon), kan du gjøre mindre endringer i ideene og forklaringene dine og finjustere dem.
- Støtt alt du påstår med bevis. Du skriver en forskningsoppgave, og den skal ikke inneholde kommentarer som du ikke kan bevise ved å bruke fakta hentet direkte fra forskningsmaterialet ditt.
- Forklar så mye som mulig om forskningen din. Det motsatte av å gi meninger uten fakta er å si fakta uten å kommentere dem. Selv om du naturligvis ønsker å gi så mange argumenter som mulig, bør du alltid sørge for at rapporten din er unik og original ved å legge til dine egne kommentarer der du kan.
- Ikke ta med for mange lange, bokstavelige sitater. Selv om rapporten din er basert på forskning, er det viktig at den inneholder dine egne ideer. Med mindre du tror du absolutt må sitere et bestemt utdrag, prøv å sette det i dine egne ord og analysere det.
- Bruk tydelige koblingsord for å referere til følgende punkter i rapporten din. Rapporten din bør skrives flytende og ikke stoppe og begynne på nytt hele tiden, noe som kan få leseren til å miste oversikten. Sørg for at alle kjerneavsnitt passer jevnt sammen.
2. Skriv konklusjonen. Etter at du nøye har laget argumentene dine, er det på tide å skrive konklusjonen. I denne oppsummerer du kort funnene dine for leseren og runder av rapporten. Fortell først avhandlingen i forskningsrapporten din på nytt, og gjenta deretter kort for leseren punktene du har dekket i løpet av rapporten. Mens du skriver, fjern deg gradvis fra emnet og avslutt med en mer generell kommentar som peker på implikasjonene av funnene dine i en bredere kontekst.
3. Skriv introduksjonen nå. Innledningen er på mange måter den samme som konklusjonen, bare du skriver den i omvendt rekkefølge: du angir først på en generell måte hva hovedtemaet er, deretter lar du leseren få vite nøyaktig hva du har konsentrert deg om og til slutt angir du hva oppgaven i rapporten din er. Pass på at du ikke bokstavelig talt gjentar setningene fra konklusjonen din.
4. Dokumenter rapporten din. For å forhindre plagiering må en forskningsrapport alltid dokumenteres på en bestemt måte. Avhengig av forskningstema og fagfelt kan du bruke forskjellige henvisningssystemer. De tre mest brukte referansesystemene for å inkludere sitater og fotnoter i en tekst er MLA, APA og Chicago. Disse systemene angir også i hvilken rekkefølge du skal inkludere informasjonen i rapporten.
5. Sjekk utkastet ditt. Du kan ha en tendens til å bare lese gjennom teksten og la stavekontrollen gjøre kontrollen, men du må anstrenge deg litt mer. Be minst én person, helst to eller flere personer, lese rapporten din. Spør om de kan sjekke at det ikke er stave- eller grammatiske feil i rapporten din, og at de synes den er skrevet overbevisende og flytende. Spør også om de kan ta et kritisk blikk på oppsettet.
6. Skriv en siste versjon. Etter at du har dobbeltsjekket rapporten og korrigert den der det er nødvendig, hvis du har brukt riktig format i henhold til emnet og fullført alle hovedpunktene, er du klar til å skrive den endelige versjonen. Les rapporten din på nytt, rett opp alle feil og juster oppsettet om nødvendig. Bruk skrifttype, linjeavstand og marger som angitt av læreren din eller i henhold til forskriftene som gjelder innenfor ditt fagområde eller institusjon. Om ønskelig kan du også inkludere en introduksjon på en egen side og en side med kildene eller referansene du brukte for å støtte rapporten. Når du er ferdig med dette, er rapporten ferdig! Ikke glem å lagre dokumentet (gjør dette flere steder bare for sikkerhets skyld), så skriv ut den endelige versjonen.
Tips
- Under forskningen fokuserer du hovedsakelig på de viktige temaene, spørsmålene og problemene. Det er bedre å gå dypere inn i hva du egentlig ønsker å undersøke enn å inkludere mange overfladiske ideer i rapporten din.
- Ikke vent til siste minutt.
- Sørg for å fullføre oppgaven i tide.
Artikler om emnet "Skrive en forskningsrapport"
Оцените, пожалуйста статью
Populær
