Gratis trinnvis instruksjoner 
Finner du ikke retningslinjene for å skrive et leserbrev, ring avisen og spør etter det. 
Du er sint over en bestemt sak og vil at avisens lesere skal få vite det. Du vil offentlig gratulere eller vise støtte til noe eller noen i nabolaget eller hjembyen din. Du ønsker å rette feil informasjon i en artikkel. Du ønsker å foreslå en idé til andre. Du ønsker å påvirke opinionen eller overbevise andre om å handle. Du ønsker å påvirke politikere eller politikere. Du ønsker å trekke oppmerksomhet til arbeidet til en bestemt organisasjon i forbindelse med en sak som er aktuell i nyhetene. 
Hvis du svarer på en artikkel i en avis som kommer ukentlig, send brevet i tide slik at det kan publiseres i neste avis. Sjekk retningslinjene til avisen for å se hva innleveringsfristen er. 
Med mindre du har skrevet om et kontroversielt spørsmål, hvis du også har bedt om anonymitet, er det usannsynlig at brevet ditt blir publisert. Du må fortsatt oppgi navn og kontaktinformasjon slik at avisen kan kontakte deg for bekreftelse. Avisen vil ikke utlevere dine personopplysninger hvis du har bedt dem om å ikke gjøre det. 
Eksempel: "Selv om artikkelen indikerer at universitetsstudenter ikke lenger liker å lese, viser det jeg har sett i forelesningene noe annet. Artikkelen er ikke bare feil, men gir også en svært overfladisk forklaring på de mange årsakene til at studenter kan ha problemer med å lese skjønnlitteratur for universitetskurs. Studentene er ikke det "ser frem til" på skjønnlitteratur fordi romaner ikke lenger spiller noen rolle; de er mindre entusiastiske fordi professorer mister interessen for sitt eget fagfelt." 
Bruk nylige hendelser i ditt område eller bosted som bevis. Bruk statistikk, data eller forskningsresultater. Fortell en personlig historie som støtter et bredere synspunkt. Bruk aktuelle politiske hendelser som bevis. 
Fortell leserne nøyaktig hva de kan gjøre for å løse problemet i lokalsamfunnet. Gi leserne adressen til et nettsted eller navnet på en organisasjon som håndterer denne saken. Fortell leserne hvordan de kan få mer informasjon om emnet. Instruer leserne dine på en direkte måte. Fortell dem hva de skal gjøre, om de skal kontakte en lokalpolitiker i saken, stemme, resirkulere eller være frivillig i lokalsamfunnet. 
Fjern unødvendige setninger eller ullent språk. Vær direkte og ikke slå rundt bushen. Dette vil hjelpe deg å ikke gjøre brevet ditt for langt. Få utsagn som "jeg tror" borte. Det er allerede klart for leserne at du beskriver hva du mener i brevet ditt, så du trenger ikke kaste bort ord på det. 
Ikke fornærme leserne, artikkelforfatteren eller motstanderne. Skriv et balansert brev. 
Unngå sjargong, akronymer og forkortelser. Leserne dine er kanskje ikke kjent med visse uttrykk eller forkortelser som vanligvis brukes i ditt felt. Fullstendig stave akronymer og forkortelser. Bruk mer kjente ord og uttrykk i stedet for sjargong. 
Les brevet høyt for å sikre at teksten er flytende og at tegnsettingen er riktig. Be noen andre lese brevet ditt. Å la noen andre lese brevet ditt kan bidra til å gjøre teksten klarere. Noen andre kan også oppdage feil som du har oversett. 
Hvis brevet ditt inneholder ærekrenkende eller provoserende språk, kan det fjernes. Eller kanskje avisen ikke publiserer leserbrevet ditt i det hele tatt. 
Skriv et leserbrev
Innhold
Å skrive leserbrev er en fin måte å engasjere seg i et emne du bryr deg dypt om og påvirke opinionen. Selv om det aldri er lett å få brevet ditt valgt, kan du øke sjansene for at brevet ditt blir lagt merke til av redaktører ved å følge noen grunnleggende retningslinjer. Følg trinnene nedenfor hvis du vil vite hvordan du skriver et leserbrev.
Trinn
Del 1 av 5: Forberedelse av leserbrevet ditt
1. Velg et emne og avis. Leserbrevet ditt kan være et svar på en rekke forskjellige ting. Det vil mest sannsynlig være et svar på en bestemt artikkel, men brevet ditt kan også være et svar på en bestemt hendelse eller sak i området eller stedet der du bor.
- Det er best å svare på en bestemt artikkel som har blitt publisert i avisen. Det er større sjanse for at leserbrevet ditt blir valgt ut til å bli publisert.
- Hvis du svarer på en hendelse eller sak i området eller stedet der du bor, er det sannsynligvis best å sende leserbrevet til lokalavisen.
2. Les andre leserbrev fra avisen du har valgt. Før du begynner å skrive ditt eget brev, les gjennom andre leserbrev fra avisen du har valgt for inspirasjon. Per avis vil leserbrev variere litt i struktur, stil, tone og jevn lengde. Les leserbrevene for å få en bedre ide om hvordan du formulerer ditt eget brev og for å se hva som interesserer redaktørene i den avisen.
3. Se retningslinjene til avisen du har valgt. De fleste aviser vil ha retningslinjer for hvilke typer leserbrev de ønsker å publisere. De fleste aviser har regler om brevlengde. De ber deg vanligvis også oppgi navn og kontaktinformasjon i brevet for bekreftelse. Det kan være andre retningslinjer. En rekke aviser er sterkt imot å uttrykke en viss politisk preferanse og setter en grense for hvor ofte noen kan sende et brev. Sørg for å lese disse retningslinjene før du sender leserbrevet.
4. Bestem grunnen til å skrive brevet. Det er flere måter du kan nærme deg å skrive et leserbrev. Tilnærmingen du velger avhenger av årsaken til at du skriver brevet. Bestem hva du håper å oppnå ved å skrive brevet ditt. Noen årsaker kan være:
5. Skriv brevet ditt innen to eller tre dager etter at artikkelen har stått i avisen. Sørg for at brevet ditt er oppdatert ved å sende det inn kort tid etter at artikkelen er publisert. På denne måten er det større sjanse for at ditt leserbrev faktisk kommer i avisen, for saken ligger fortsatt ferskt i minnet til redaksjonen (og lesernes).
Del 2 av 5: Starte leserbrevet ditt
1. Skriv ned din adresse og kontaktinformasjon. Sørg for å angi alle kontaktopplysningene dine øverst i brevet. Dette gjelder ikke bare adressen din, men også e-postadressen din og telefonnummeret du kan nås på på dagtid.
- Redaksjonen vil bruke denne informasjonen til å kontakte deg hvis brevet ditt er valgt.
- Hvis avisen har et nettbasert kontaktskjema som du kan sende brevet ditt med, er det sannsynligvis et sted du kan legge igjen denne informasjonen.
2. Skriv ned datoen. La en linje stå tom under kontaktinformasjonen din og skriv ned datoen. Skriv disse på den formelle måten, akkurat som du ville gjort i et forretningsbrev: "1. juli 2015."
3. Skriv ned mottakerens navn og adresse. Hvis du skriver en e-post eller sender et fysisk brev, ta med mottakerens navn og adresse i brevet, akkurat som du ville gjort i et forretningsbrev. Inkluder mottakers navn, stilling, firma og adresse. Hvis du ikke vet navnet på sjefredaktøren, søk det opp i avisen. Du kan også bare "Til redaksjonen" å skrive.
4. Oppgi om du ønsker at brevet ditt skal publiseres anonymt. Det er vanligvis lurt å skrive navnet ditt i brevet ditt, og noen aviser publiserer ikke anonyme leserbrev uansett. Men noen ganger vil du si din mening, men du vil ikke at folk skal vite hvem du er. Nevn kort at brevet ditt skal publiseres anonymt.
5. Bruk en enkel hilsen. Du trenger virkelig ikke bruke en spesiell eller slående hilsen. du kan bare "Til redaksjonen," "Til redaksjonen i Volkskrant" eller "Kjære redaktører" å skrive. Bruk komma eller kolon etter hilsenen.
Del 3 av 5: Skrive leserbrevet ditt
1. Nevn hvilken artikkel du svarer på. Fortell leserne dine så snart som mulig hvilken artikkel og hvilken sak du svarer på ved å oppgi tittel og dato for artikkelen. Oppgi også hvilket resonnement som ble fulgt i den aktuelle artikkelen. Du kan gjøre dette i bare én eller to setninger.
- Eksempel: "Som professor i litteratur er jeg uenig i din siste redaksjonelle kommentar ("Hvorfor romaner ikke lenger spiller en rolle i utdanning," 18 mars).
2. Fortell ditt synspunkt. Etter å ha oppgitt emnet eller resonnementet du svarer på, bør du tydelig si ditt eget syn på saken og hvorfor det er slik. Oppgi også ditt yrke eller stilling dersom din kompetanse på noen måte er relevant for saken. Ta deg tid til å vise hvorfor saken er relevant og viktig, men ikke glem å skrive kortfattet.
3. Konsentrer deg om ett viktig punkt. Brevet ditt er for kort til å dekke mange forskjellige emner. Gjør brevet ditt kraftigere ved å fokusere på én sak og gi argumenter og bevis for det.
4. Start med hovedsynspunktet ditt. Leserne dine vil umiddelbart vite nøyaktig hva resonnementet ditt er. Hvis brevet ditt er forkortet, vil det være fra bunnen og opp. Hvis du oppgir hovedsynspunktet ditt helt i begynnelsen, vil det ikke bli tatt ut.
5. Kom med argumenter og bevis. Nå som du har uttalt din holdning til saken, må du støtte det opp med fakta. Hvis du vil at brevet ditt skal velges, må du vise at du har undersøkt og tenkt gjennom ordlyden i brevet ditt. Du har ikke mye plass, men det kan utgjøre en stor forskjell hvis du kommer med noen viktige fakta. Her er noen gode måter å støtte din posisjon på:
6. Bruk et personlig eksempel. Fortell en personlig historie for å gjøre ditt synspunkt relevant. Når en brevskriver forteller en personlig historie, ser leserne raskere hvilken effekt en nyhetsartikkel kan ha på noen.
7. Angi hva som bør gjøres. Når du har gitt argumenter og bevis for å støtte ditt standpunkt, lukk brevet med å beskrive hva som kan gjøres for å løse problemet. Det kan være nok å fortelle folk i lokalsamfunnet om problemet, men det kan være andre ting folk kan gjøre for å løse problemet og prøve å løse problemet.
8. Nevn navn i brevet ditt. Hvis brevet ditt er ment å oppmuntre en beslutningstaker, politiker eller selskap til å ta visse handlinger, oppgi navnet på den personen eller selskapet. Politikere, politikere og bedrifter har ansatte som samler nyheter som er relevante for dem og som nevner deres navn. Disse personene er mer sannsynlig å lese brevet ditt hvis du bruker navnet deres eksplisitt.
9. Gi en enkel siste setning. Bruk én setning som kort oppsummerer din posisjon i saken slik at leserne dine blir tydelig minnet om budskapet du formidler.
10. Bruk en sluttsetning og oppgi navn og bosted. Helt på slutten av brevet ditt skriver du "Vennlig hilsen" eller "Med vennlig hilsen" for å lukke brevet ditt. Oppgi deretter navn og bosted. Du kan nevne provinsen du bor i hvis det er en nasjonal avis eller en avis fra en annen region.
11. Nevn din stilling eller yrke hvis relevant. Hvis din ekspertise på et bestemt område er relevant for brevet ditt, oppgi din stilling eller yrke mellom navn og bosted. Hvis du nevner navnet på arbeidsgiveren din i brevet ditt, indikerer du implisitt at du snakker på vegne av organisasjonen eller selskapet. Hvis du skriver på egne vegne, må du ikke inkludere arbeidsgiverens navn. Du kan fortsatt opplyse om din stilling eller yrke dersom det er relevant for problemstillingen du tar opp i brevet ditt. I følgende eksempel indikerer forfatteren at han er tilknyttet en bestemt organisasjon:
- Barbara Smith
- Professor i litteraturvitenskap
- Fakultet for kunst
- Universitetet i Groningen
- Groningen
Del 4 av 5: Tilpass leserbrevet ditt
1. Vær original. Hvis du skriver nøyaktig det alle andre skriver, blir ikke leserbrevet ditt valgt. Leter du etter en måte å sette et nytt spinn på et gammelt emne. Det er også mulig at brevet ditt blir valgt tidligere hvis du har oppsummert mange andre brev på en veltalende og stimulerende måte.
2. Forkort brevet ditt for å unngå at det blir for langt. De fleste leserbrev er mellom 150 og 300 ord lange. Ikke glem å skrive så kortfattet som mulig.
3. Skriv i en respektfull og profesjonell tone. Selv om du ikke er enig med noen eller et synspunkt, bør du fortsatt skrive i en respektfull tone i stedet for å bli sint eller anklage noen for noe. Hold en formell tone og unngå slang eller annet veldig uformelt språk.
4. Skriv på en måte som passer lesenivået til leserne. Sørg for at brevet ditt er skrevet på en slik måte at det passer til lesenivået til avisens lesere.
5. Korriger brevet ditt. Når du er fornøyd med hvordan teksten er formulert, les brevet på nytt for å rette stave- og grammatiske feil. Ikke glem at du konkurrerer mot mange andre brevskrivere. Når det gjelder en nasjonal avis, kan dette være tusenvis. Du vil fremstå som mindre profesjonell enn konkurrentene dine hvis du staver et komma feil eller gjør en grammatisk feil.
Del 5 av 5: Fullføre leserbrevet ditt
1. Send brevet ditt. Når du er ferdig med brevet, send det til avisen du har valgt. I retningslinjene til avisen bør det stå hvordan brevet best sendes. De fleste aviser ber deg sende brevet ditt digitalt - via e-post eller via et elektronisk kontaktskjema. Noen tradisjonelle aviser foretrekker kanskje en papirkopi av brevet ditt.
2. Vet at brevet ditt kan redigeres. Avisen forbeholder seg retten til å endre brevet. Avisen vil hovedsakelig forkorte brevet ditt eller justere en uklar del litt. De vil ikke endre tonen eller resonnementet i brevet ditt.
3. Ta handling etter at du har sendt brevet. Hvis brevet ditt er trykt i avisen og du har bedt en beslutningstaker, politiker eller organisasjon om å foreta en bestemt handling, vennligst kontakt vedkommende person eller organisasjon. Klipp ut brevet ditt og send det til personen eller organisasjonen. Skriv et kort omslagsnotat som viser handlingene du har bedt om.
4. Ikke bli skuffet hvis brevet ditt ikke er valgt. Uansett hvor perfekt brevet ditt kan ha vært, er det alltid en sjanse for at andre leserbrev vil fange oppmerksomheten til redaktørene og at brevet ditt ikke blir publisert. Det er slett ikke ille. Nå som du vet hvordan du skriver et leserbrev, vil du kunne skrive de neste brevene dine på en profesjonell måte. Vær stolt av deg selv for å si din mening og gå inn for en sak du tror på.
5. Prøv å sende brevet ditt et annet sted. Hvis brevet ditt ikke har blitt publisert i avisen, men du fortsatt bryr deg sterkt om emnet, prøv å skrive et lignende brev om et lignende emne og send det til en annen avis.
Tips
- Hvis du vil trekke oppmerksomhet til arbeidet til en bestemt organisasjon, start med å skrive en pressemelding. Hvis du ikke får nok oppmerksomhet med pressemeldingen og du føler at organisasjonens arbeid passer perfekt inn i en aktuell sak, kan du prøve å skrive et leserbrev.
Artikler om emnet "Skriv et leserbrev"
Оцените, пожалуйста статью
Populær
