Navngi ioniske bindinger

Ionebindinger består av kationer (positive ioner) og anioner (negative ioner). Ionebindinger består vanligvis av et metall og ett eller flere ikke-metaller. For å navngi en ionisk binding trenger du bare å finne navnet på kationen og anionet som er tilstede i forbindelsen. Du må først skrive ned navnet på metallet, etterfulgt av navnet på ikke-metallet med tilhørende nye avslutning. Hvis du vil vite hvordan du navngir ioniske bindinger i forskjellige situasjoner, følger du disse trinnene.

Trinn

Metode 1 av 3: Grunnleggende ioniske bindinger

Bilde med tittelen Navn Ionic Compounds Trinn 1
1. Skriv formelen for ionbindingen. La oss si ionbindingen du jobber med NaCl er.
Bilde med tittelen Navn Ionic Compounds Trinn 2
2. Skriv ned navnet på metallet eller kationen. Dette er det positivt ladede ionet i bindingen, og det er alltid skrevet først i formelen til en ionisk binding. Etter er natrium. Så skriv Natrium på.
Bilde med tittelen Navn Ionic Compounds Trinn 3
3. Skriv navnet på ikke-metallet, eller anion, med "-idé" Exit.Cl er klor (klor). Rundt "idé" for å legge til slutt trenger du bare siste stavelse "-ine" skal erstattes av "-idé". Klor blir klorid.
Bilde med tittelen Navn Ionic Compounds Trinn 4
4. Slå sammen navnene. NaCl kan skrives som natriumklorid.
Bilde med tittelen Navn Ionic Compounds Trinn 5
5. Øv på å navngi enkle ioniske bindinger. Når du har lykkes med denne formelen, prøv å navngi noen mer enkle ioniske bindinger. Å memorere selv noen få kan bidra til å gi deg en bedre forståelse av hvordan du navngir ioniske bindinger. Her er noen flere:
  • Li2S = litiumsulfid
    Bilde med tittelen Navn Ionic Compounds Step 5Bullet1
  • Ag2S = sølvsulfid
    Bilde med tittelen Navn Ionic Compounds Step 5Bullet2
  • MgCl2 = Magnesiumklorid
    Bilde med tittelen Navn Ionic Compounds Step 5Bullet3
  • Metode 2 av 3: Overgangsmetaller

    Bilde med tittelen Navn Ionic Compounds Trinn 6
    1. Skriv formelen for ionbindingen. Overgangsmetaller kan finnes i midten av det periodiske systemet. De har fått navnet sitt fordi deres oksidasjonstall, eller ladningene deres, endrer seg konstant. La oss si at du jobber med denne bindingen: Fe2O3.
    Bilde med tittelen Navn Ionic Compounds Trinn 7
    2. Skriv ned ladningen til metallet. Du vet at metallet vil ha en positiv ladning slik at du kan bruke 3 av O3 kryss ut og skriv det Fe har en ladning på +3. (Du kan, for moro skyld, gjøre det motsatte og skrive det O har en ladning på -2.) Noen ganger vil belastningen bli deklarert.
    Bilde med tittelen Navn Ionic Compounds Trinn 8
    3. Skriv ned navnet på metallet. Siden du vet det Fe strykejern og at det har en ladning på +3, kan du Jern(III) å nevne. Husk å kun bruke romertall når du skriver navnet og ikke når du skriver formelen.
    Bilde med tittelen Navn Ionic Compounds Trinn 9
    4. Skriv ned navnet på ikke-metallet. Siden du vet det O står for oksygen, kan du bruke "-idé" legg til utgang og det "oksid" å nevne.
    Bilde med tittelen Navn Ionic Compounds Trinn 10
    5. Slå sammen for- og andrenavnet. Nå har du det. Fe2O3 = Jern(III)oksid.
    Bilde med tittelen Navn Ionic Compounds Trinn 11
    6. Bruk den eldre navnemetoden. Du bruker den eldre navnemetoden, som også brukes, den "jernholdig" og "jern" navn på metallene, i stedet for romertall. Hvis metallionet har en lavere oksidasjonstilstand (en lavere numerisk ladning, hvor du "+" eller "-" ignorerer), bruker du "jernholdig". Hvis den har en høyere ladning, bruk "jern". Fe har den lavere tilstanden (Fe har den høyere tilstanden), så det blir jernholdig. Navnet på FeO kan også skrives som jernoksid.
    Bilde med tittelen Navn Ionic Compounds Trinn 12
    7. Husk unntakene. Det er to overgangsmetaller som ikke har noen fast ladning. Disse er sink (Zn) og sølv (Ag). Dette betyr at du ikke trenger å bruke romertall eller den eldre navnemetoden når du beskriver disse elementene.

    Metode 3 av 3: Bindinger med polyatomiske ioner

    Bilde med tittelen Navn Ioniske forbindelser Trinn 13
    1. Skriv formelen til det polyatomiske ionet. Denne bindingen vil bestå av mer enn to ioner. La oss si at du jobber med følgende binding: FeNH4(SÅ4)2.
    Bilde med tittelen Navn Ionic Compounds Trinn 14
    2. Finn ladningen til metallet. Du må gjøre litt matematikk for å finne det. Først av alt vet du at sulfatet, eller SO4 ion, har en ladning på -2 og at det er to av dem, på grunn av de 2 under parentesen. Så, 2 x -2 = -4. Da vet du at NH4, om ammoniakkionet, har en ladning på +1. Legg sammen -4 og 1 og du får -3. Dette betyr at jernionet, Fe, må ha en ladning på +3 for å utjevne og gjøre bindingen nøytral.
    Bilde med tittelen Navn Ionic Compounds Trinn 15
    3. Skriv ned navnet på metallet. I dette tilfellet kan du enten Jern(III) hvis jern skrive ned.
    Bilde med tittelen Navn Ionic Compounds Trinn 16
    4. Skriv ned navnet på ikke-metallionene. I dette tilfellet bruker du ammonium og sulfat, eller ammoniumsulfat.
    Bilde med tittelen Navn Ionic Compounds Trinn 17
    5. Kombiner navnet på metallet med navnene på ikke-metallene. Du kan navngi obligasjonen FeNH4(SÅ4)2 gi videre enten jern(III)ammoniumsulfat eller jernammoniumsulfat å skrive.

    Tips

    • Hvis du går i motsatt retning og har romerske tall, må du ta en "røntgen" av molekylet. Romertallet er ladningen til kationen.

    Оцените, пожалуйста статью