Gratis trinnvis instruksjoner 
Årsak til henvisning Hvorfor kommer klienten til behandlingen?? Hvordan ble han henvist? Aktuelle symptomer og atferd Deprimert humør, angst, appetittforandring, søvnforstyrrelser, etc. Historien om problemet Når startet problemet? Hva er intensiteten / frekvensen / varigheten av problemet? Hvilke forsøk er gjort for å løse problemet? Forstyrrelser i livets funksjon Problemer med hjem, skole, jobb, relasjoner Psykologisk/psykiatrisk historie Som tidligere behandling, sykehusinnleggelser o.l. Aktuelle risikoer og sikkerhetsbekymringer Tanker om å skade deg selv eller andre. Hvis pasienten tar opp disse bekymringene, avbryt vurderingen og følg prosedyrene for kriseintervensjon. Nåværende og tidligere medisinering, psykiatrisk eller medisinsk Oppgi medikamentnavn, doseringsnivå, tid klienten har tatt stoffet, og om han tar det som foreskrevet. Nåværende bruk av narkotika og brukshistorie Misbruk eller bruk av alkohol og andre rusmidler. Familiesituasjon Sosioøkonomisk nivå Foreldres yrker Foreldrenes sivilstatus (gift/skilt/skilt) Kulturell bakgrunn Emosjonell/medisinsk historie familie forhold Personlig historie Barnehage – utviklingsmessige milepæler, mengde foreldrekontakt, toalettopplæring, tidlig sykehistorie tidlig barndom — skoletilpasning, faglige prestasjoner, jevnaldrende relasjoner, hobbyer/aktiviteter/interesser Ungdomstiden — tidlig dating, reaksjon på puberteten, tilstedeværelse av skuespill tidlig voksen alder - karriere/yrke, tilfredshet med livsmål, mellommenneskelige forhold, ekteskap, økonomisk stabilitet, medisinsk/emosjonell historie, forhold til foreldre Sen voksen alder — medisinsk historie, respons på sviktende evner, økonomisk stabilitet Mental status Omsorg og hygiene, tale, humør, affekt osv. Annen Selvoppfatning (liker/misliker), lykkeligste/tristeste minne, frykt, tidligste minne, bemerkelsesverdige/gjentakende drømmer Oppsummering og klinisk inntrykk En kort oppsummering av klientens problemer og symptomer bør skrives i narrativ form. Denne delen lar klinikeren inkludere kommentarer om hvordan pasienten så ut og oppførte seg under evalueringen. Diagnose Bruk den innsamlede informasjonen til å stille en (DSM-V eller beskrivende) diagnose. Anbefalinger Terapi, henvisning til psykiater, medikamentell behandling m.m. Dette bør styres av diagnosen og det kliniske inntrykket. En effektiv behandlingsplan vil føre til utskrivning. 
Pleie og hygiene (ren eller forvirret) Øyekontakt (unngå, liten, ingen eller normal) Motorisk aktivitet (rolig, rastløs, stiv eller opphisset) Tale (myk, høy, under press, sløret) Interaksjonsstil (dramatisk, følsom, samarbeidsvillig, dum) Orientering (vet personen klokkeslettet, datoen og situasjonen de er i) Intellektuell funksjon (upåvirket, svekket) Minne (upåvirket, redusert) Humør (euthymic, irritabel, tårevåt, engstelig, deprimert) Affekt (passform, labil, sløv, flat) Perseptuelle forstyrrelser (hallusinasjoner) Prosessforstyrrelser i tenkning (konsentrasjon, dømmekraft, innsikt) Tankeinnholdsforstyrrelser (vrangforestillinger, tvangstanker, selvmordstanker) Atferdsforstyrrelser (aggresjon, impulskontroll, krevende) 
En diagnose velges basert på klientens symptomer og hvordan de oppfyller kriteriene fastsatt i DSM. DSM er det diagnostiske klassifiseringssystemet til American Psychiatric Association (APA). Bruk den nyeste versjonen av Diagnostic and Statistical Manual (DSM-5) for å finne riktig diagnose. Hvis du ikke eier en DSM-5, kan du låne den av en veileder eller en kollega. Ikke stol på nettressurser for en korrekt diagnose. Bruk nøkkelsymptomer klienten opplever for å komme frem til en diagnose. Hvis du er usikker på diagnosen eller trenger eksperthjelp, vennligst snakk med din kliniske veileder eller konsulter en erfaren lege. 
Identifiser typer behandlinger, eller intervensjoner, du kan bruke, for eksempel: aktivitetsplanlegging, kognitiv atferdsterapi og kognitiv restrukturering, atferdseksperimenter, tildeling av lekser og undervisning i mestringsferdigheter som avspenningsteknikker, oppmerksomhet og jording. Pass på at du holder deg til det du vet. En del av å være en etisk terapeut er å gjøre det du er god på, slik at du ikke skader klienten. Ikke prøv noen terapi du ikke har fått opplæring i med mindre du har tilstrekkelig klinisk tilsyn med en ekspert. Hvis du er nybegynner, prøv å bruke en modell eller arbeidsbok i den type terapi du velger. Dette kan hjelpe deg med å holde deg på sporet. 
En behandlingsplan bør inneholde direkte innspill fra klienten. Kliniker og klient bestemmer sammen hvilke mål som skal inkluderes i behandlingsplanen og hvilke strategier som skal brukes for å nå dem. Spør klienten hva han ønsker å jobbe med i behandlingen. Han kan si noe sånt som: "Jeg vil føle meg mindre deprimert." Deretter kan du gi forslag til hvilke mål som kan være nyttige for å redusere symptomene på depresjon (som å delta i CBT). Prøv å bruke et skjema du kan finne på nettet for å sette deg mål. Du kan stille kunden disse spørsmålene: Hva er ett mål du har for terapi? Hva annet vil du bli? Hvilke skritt kan du ta for å få dette til? Kom med forslag og ideer hvis klienten står fast. På en skala fra null til ti der null ikke er nådd i det hele tatt og ti er nådd helt, hvor nærme er du dette målet? Dette er med på å gjøre målene målbare. 
sspesifikk – Vær så tydelig som mulig, for eksempel å redusere alvorlighetsgraden av depresjon eller redusere netter med søvnløshet. mspiselig – Hvordan vet du når du har nådd målet ditt? Sørg for at det er målbart, for eksempel å redusere depresjon fra 9/10 alvorlighetsgrad til 6/10. Et annet alternativ er å redusere søvnløshet fra tre netter i uken til en natt i uken. enAkseptabelt – Sørg for at målene er oppnåelige og ikke for ambisiøse. For eksempel kan det å redusere søvnløshet fra syv netter i uken til null netter i uken være et vanskelig mål å nå på kort tid. Vurder å endre dette til fire netter i uken. Når du når fire kan du opprette et nytt mål fra null. Rrealistisk – Er dette oppnåelig med de ressursene du har? Er det noen andre ressurser du trenger før du kan, eller for å hjelpe deg å nå målet ditt? Hvordan få tilgang til disse ressursene? tTidsbestemt – Angi en tidsbegrensning for hvert mål, for eksempel tre måneder eller seks måneder. Et fullt utformet mål kan se slik ut: Klienten reduserer søvnløshet fra tre netter i uken til én natt i uken i løpet av de neste tre månedene. 
Skjemaet kan være at du lagrer hvert mål separat, sammen med intervensjonene du vil bruke mot det målet, og deretter hva klienten godtar å gjøre. 
Sørg for at dette er gjort når du har fullført behandlingsplanen. Du vil at datoene på skjemaet skal være nøyaktige, og du vil vise at klienten din er enig i målene for behandlingsplanen. Dersom behandlingsplanen ikke er signert, har ikke forsikringsselskapene lov til å betale for utførte tjenester. 
Sjekk med kundens mål ukentlig eller månedlig for å finne fremgang. Still spørsmål som: "Hvor mange ganger har du opplevd søvnløshet denne uken?" Når klienten din har nådd målet sitt, for eksempel hvis du opplever søvnløshet bare én gang i uken, kan du gå videre til et annet mål (kanskje til null ganger i uken eller forbedre søvnkvaliteten generelt).
Skrive en behandlingsplan for psykisk helse
Innhold
En behandlingsplan for psykisk helse er et dokument som beskriver en klients nåværende psykiske helseproblemer og beskriver målene og strategiene som vil hjelpe klienten med å overvinne psykiske helseproblemer. For å få den informasjonen som trengs for å fullføre en behandlingsplan, må en psykisk helsepersonell intervjue klienten. Informasjonen som samles inn under intervjuet brukes til å skrive behandlingsplanen.
Trinn
Del 1 av 3: Gjennomføring av psykisk helsevurdering
1. For å samle informasjon. En psykologisk vurdering er en faktaøkt der en psykisk helsepersonell (rådgiveren, terapeuten, sosialarbeideren, psykologen eller psykiateren) intervjuer en klient om aktuelle psykiske problemer, psykiske helseproblemer, familiehistorie og nåværende og tidligere sosiale problemer med jobb, skole og relasjoner. En psykososial evaluering kan også undersøke tidligere og nåværende rusproblemer, samt psykiatriske stoffer klienten har tatt eller tar.
- Den psykiske helsepersonell kan også konsultere en klients medisinske og psykiske helse under evalueringsprosessen. Sørg for at korrekt informasjonsavsløring (ROI-dokumenter) er signert.
- Pass på at du også forklarer konfidensialitetsgrensene riktig. Fortell klienten at det du snakker om er konfidensielt, men unntakene er dersom klienten har til hensikt å skade seg selv eller noen andre eller er klar over overgrep i samfunnet.
- Vær villig til å stoppe evalueringen dersom klienten viser seg å være i krise. For eksempel, hvis klienten har suicidale eller drapstanker, bør du bytte og følge kriseintervensjonsprosedyrer umiddelbart.
2. Følg trinnene i evalueringen. De fleste psykiske helseinstitusjoner gir psykisk helsepersonell en vurderingsmal eller et skjema som skal fylles ut under intervjuet. Et eksempel på seksjoner for en psykisk helsevurdering inkluderer (i rekkefølge):
3. Vær oppmerksom på atferdsobservasjoner. Rådgiveren vil utføre en mini-mental status eksamen (MMSE), som vurderer klientens fysiske utseende og deres interaksjoner med ansatte og andre klienter i anlegget. Terapeuten vil også ta en beslutning om klientens humør (trist, sint, likegyldig) og affekt (klientens følelsesmessige presentasjon, som kan variere fra ekspansiv, med mye følelser til flat, uten følelser). Disse observasjonene hjelper klinikeren med å stille en diagnose og skrive en passende behandlingsplan. Eksempler på emner som skal dekkes på mental status eksamen inkluderer:
4. Diagnostisere. Diagnosen er det største problemet. Noen ganger får en klient flere diagnoser, som både alvorlig depressiv lidelse og alkoholbruk. Alle diagnoser må stilles før en behandlingsplan kan gjennomføres.
Del 2 av 3: Utvikle mål
1. Identifiser potensielle mål. Etter at du har fullført den første vurderingen og stilt en diagnose, kan det være lurt å vurdere hvilke intervensjoner og mål du kanskje vil gjøre for behandlingen. Vanligvis trenger klienter hjelp til å identifisere mål, så det hjelper å være forberedt før du diskuterer med klienten din.
- For eksempel, hvis klienten din har alvorlig depressiv lidelse, er målet sannsynligvis å redusere symptomene på MDD.
- Tenk på mulige mål for symptomene klienten opplever. Din klient kan ha søvnløshet, deprimert humør og nylig vektøkning (alle mulige symptomer på MDD). Du kan angi et eget mål for hver av disse fremtredende problemene.
2. Tenk på inngrep. Intervensjonene er et resultat av endring i terapi. Dine terapeutiske intervensjoner er det som til slutt vil fremkalle endring hos klienten din.
3. Diskuter mål med klienten. Etter at den innledende vurderingen er fullført, vil terapeut og klient samarbeide for å skape hensiktsmessige behandlingsmål. Denne diskusjonen må finne sted før behandlingsplanen lages.
4. Lag konkrete mål for behandlingen. Behandlingsmål er driverne for terapi. Målene er også det som utgjør en stor del av behandlingsopplegget. Prøv en SMARTE mål tilnærming til bruk:
Del 3 av 3: Lage behandlingsplan
1. Registrer komponentene i behandlingsplanen. Behandlingsopplegget vil bestå av målene som behandler og rådgiver har bestemt seg for. Mange fasiliteter har en mal eller et skjema for behandlingsplan som klinikeren vil fylle ut. En del av skjemaet kan kreve at klinikeren krysser av i boksene som beskriver klientens symptomer. En grunnleggende behandlingsplan vil inneholde følgende informasjon:
- Kundens navn og diagnose.
- Langtidsmål (som klienten sier: "Jeg vil kurere depresjonen min.”)
- Kortsiktige mål (Klienten reduserer alvorlighetsgraden av depresjonen fra 8/10 til 5/10 innen seks måneder). En god behandlingsplan vil ha minst tre mål.
- Kliniske intervensjoner / type tjenester (individuell, gruppeterapi, kognitiv atferdsterapi, etc)
- Kundeengasjement (hva klienten godtar å gjøre, for eksempel å delta i terapi en gang i uken, fullføre lekser og trene på mestringsferdighetene som er lært under behandlingen)
- Datoer og signaturer for terapeut og klient
2. Sett målene. Målene dine bør være så klare og konsise som mulig. Husk SMART-målplanen og gjør hvert mål spesifikt, målbart, oppnåelig, realistisk og tidsbegrenset.
3. Nevn spesifikke intervensjoner du vil bruke. Klinikeren vil identifisere behandlingsstrategier som klienten har samtykket til. Hvilken terapiform som skal brukes for å nå disse målene kan angis her, for eksempel individuell eller familieterapi, avhengighetsbehandling og medikamenthåndtering.
4. Signer behandlingsplanen. Både klient og kliniker signerer behandlingsplanen for å vise enighet om hva man skal fokusere på i behandlingen.
5. Sjekk og forbedre der det er nødvendig. Det forventes at du fullfører mål og skaper nye etter hvert som klienten går videre i behandlingen. Behandlingsplanen bør i fremtiden inneholde data som klient og behandler skal vurdere klientens fremgang på. Vedtak om å videreføre gjeldende behandlingsplan eller å gjøre endringer tas på det tidspunktet.
Tips
- En behandlingsplan er et dokument som er i stadig endring, basert på klientens behov.
Nødvendigheter
- Evalueringsmal eller skjema
- Medisinske og psykiske helsedata
- Mal eller skjema behandlingsplan
Artikler om emnet "Skrive en behandlingsplan for psykisk helse"
Оцените, пожалуйста статью
Populær
