Gratis trinnvis instruksjoner 
For at enzymene skal omdanne stivelse til sukker, inkludert stivelsen fra maltet, enzymrikt korn, må stivelsen først gelatiniseres. Flakkorn er ofte allerede gelatinisert. Ingredienser som ikke er gelatinisert, for eksempel poteter og uflak- eller maltet korn, må varmes opp i vann til de når temperaturen som stivelsen er gelatinisert ved. Poteter gelatiniserer vanligvis rundt 66 °C og bygg og hvete gelatiniserer vanligvis rundt samme temperatur. Så en potetslurry trenger bare å varmes opp til 66°C. Varmer du opp potetene til lav temperatur må de rives veldig fint før du legger dem i vannet. Enzymer som omdanner stivelse fungerer kun ved svært spesifikke temperaturer og blir ødelagt hvis de blir for varme. 66°C er en god temperatur, men hvis de varmes opp over 70°C vil de bli ødelagt. Den absolutte maksimale temperaturen de kan håndtere er 74°C; i denne temperaturen vil enzymene gjøre jobben sin en stund, og du kan også varme mosen til denne temperaturen, men de fleste enzymene vil bli ødelagt. 
Sakte nedkjøling av mosen vil også gi enzymene fra maltet bygg mer tid til å bryte ned potetstivelsen. 
Hvis du lar blandingen gjære i en åpen bøtte eller beholder, legg en osteklut over bøtta slik at ingen insekter eller andre uønskede ting faller inn i den. 
Du kan som et alternativ la også buljongen gjære uten å la den renne av seg først. Men gjør du dette, må du få luft inn i slammet på en annen måte. Du kan for eksempel bruke en oksygenpumpe fra et akvarium eller en oksygenstein. Du må også helle av litt av fuktigheten fra buljongen først. Det er også lettere å fermentere den mindre mengden slurry som blir til overs etter drenering, da slurryen kan renne over fra flasken eller bøtta under gjæring. Hvis du bruker en blanding av sukker, bør du også blande inn så mye oksygen som mulig ved å helle det høyt og la det sprute godt. Hvis du bruker fruktjuice, hell den også så høyt opp som mulig i flasken eller bøtta og la den renne gjennom en sil. 
Du kan kjøpe gjær som er spesielt beregnet på destillasjon. Denne typen gjær fungerer veldig bra og produserer mye etanol under gjæring og færre uønskede stoffer og typer alkohol. Hvor mye gjær du bør bruke avhenger av hvilken type gjær du har. Det kan være næringsstoffer i gjæren i pakken. Næringsstoffer til gjær er nødvendig hvis du bruker en blanding som ikke inneholder så mange næringsstoffer alene, for eksempel blandinger av sukker, men de kan også gi bedre gjæring av blandinger med mye næringsstoffer som kornblandinger. 
Under artikkelen er noen lenker til engelske nettsider med forklaringer om hvordan man lager en almbic-kjele (pot still) og hvordan man bruker den nøyaktig. Du kan også slå opp denne informasjonen på internett. 
Lage vodka
Innhold
Vodka er en nøytral brennevin uten spesifikk karakter, aroma, smak eller farge. Disse egenskapene utvikles under destillasjonsprosessen eller ved å behandle rå destillert brennevin med aktivt kull eller andre materialer. Godt destillert vodka kan også renses og raffineres ytterligere ved å behandle den med aktivt karbon og andre materialer. Vodka er normalt ikke lagret og kan lages av korn, poteter, sukker, frukt og omtrent alle andre produkter som kan fermenteres til alkohol. Dette gjør vodka til en økonomisk brennevin som enkelt og raskt kan lages av lett tilgjengelige materialer.
Trinn
Del 1 av 6: Velge ingredienser
1. Velg ingrediensene du vil fermentere til vodka. Vodka er vanligvis laget av hvete, rug, bygg, mais eller poteter. Du kan også bruke sukker og melasse, både som hovedingrediens eller sammen med andre ingredienser. Det er til og med en destillatør som lager en innovativ vodka av rød Pinot Noir-vin. Uansett hva du velger, må det inneholde sukker eller stivelse. Dette er nødvendig for å produsere alkohol. Gjær spiser sukker eller stivelse og avgir deretter alkohol og karbondioksid.
- Hvis du lager vodka av korn eller poteter, må du lage en slurry som inneholder aktive enzymer som bryter ned stivelsen fra kornene eller potetene og omdanner den til sukker som kan fermenteres.
- Fruktjuice inneholder allerede sukker så hvis du bruker dette trenger du ikke enzymer som bryter ned stivelse. Hvis du lager vodka av sukker, trenger du bare la den gjære, akkurat som med vodka av fruktjuice, så du slipper å lage grøt.
- Hvis du lager vodka av en drink som allerede er gjæret som vin, kan du umiddelbart destillere den og gjøre den om til vodka.
2. Sjekk om du har nok av alle ingrediensene til mushen. Hvis du for eksempel har bestemt deg for å bare bruke poteter til vodkaen din, trenger de litt ekstra hjelp med å konvertere stivelsen til sukker. Det er det enzymene er til for. Bruk denne tabellen for å se om du trenger å tilsette ekstra enzymer til mosen din for å omdanne stivelse til sukker:
| Ingredienser | Trenger enzymer? | Tillegg |
|---|---|---|
| Korn og poteter | Ja. | Korn og poteter er kilder til stivelse, ikke sukker. Enzymer er derfor nødvendig for å omdanne stivelsen til sukker. |
| Maltet korn som maltet bygg og maltet hvete | ny. Maltede korn inneholder allerede mye enzymer som omdanner stivelsen til sukkerarter som kan fermenteres. | Enzymene i maltede korn aktiveres når kornet sprekker og utsettes for varmt vann i kort tid. Malte og maltede korn kan brukes alene, da de inneholder stivelse, eller du kan legge dem til en stivelsesholdig, men lite enzymmos. Velg maltede korn som er rike på enzymer, for eksempel maltet hvete. |
| Raffinert sukker og melasse | ny. Disse inneholder naturlig allerede sukker og derfor trenger ikke gjæren ekstra enzymer. | Du kan lage vodka av bare sukker, eller du kan tilsette sukker til stivelsesholdige buljonger for å få mer gjærbare materialer. |
3. Sjekk om mosingrediensene dine trenger ekstra enzymer. Du kan kjøpe amylase enzympulver som er egnet for konsum på internett eller kanskje i spesialbutikker. Tilsett dette pulveret til slurryen for å omdanne stivelse til sukker hvis du for eksempel bruker poteter. Bruk mengden anbefalt for mengden stivelse som skal omdannes. Du trenger ikke bruke maltede, enzymrike korn som maltet bygg når du bruker enzympulver.
Del 2 av 6: Ulike typer buljong
1. Prøv en hvetemos. I en gryte med et volum på 38 liter med lokk, varm opp 23 liter vann til 74°C. Tilsett 7,6 kilo tørr hvete i flak og rør rundt. Sjekk temperaturen og hold den mellom 66°C og 68°C. Rør nå inn 3,8 kilo knust og maltet hvete. Temperaturen skal nå være ca 65°. Sett nå lokket på kjelen og la blandingen hvile i 90 minutter, rør av og til. I løpet av disse 90 minuttene omdannes stivelsen til sukker og blandingen skal bli mye mindre tykk og sirupsaktig. Etter 90 minutter til 2 timer, la blandingen avkjøles til en temperatur på 27 °C til 29 °C. La den stå over natten og avkjøles sakte, men ikke la den falle for langt under 27°C.
2. Prøv en potetmos. Rens 9 kilo poteter. Kok dem med skinnet på i en stor panne i omtrent en time til de er gelatinisert. Kast av vannet og mos potetene godt med en stamper eller i en kjøkkenmaskin. Ha potetmosen tilbake i pannen og tilsett 19 til 22 liter vann. Rør dette godt til du får en emulsjon og varm den til ca 66°C. Tilsett 1 kilo knust og maltet bygg eller hvete til blandingen og rør godt. Sett lokk på kjelen og la stå i ca 2 timer. Rør det nå og da. La den avkjøles over natten til mellom 27°C og 29°C.
3. Prøv en maismos. Lag en slurry som du gjorde i hveteslurry-oppskriften, men bytt ut hveten med flak, gelatinisert mais. Du kan også spire maisen din og da slipper du å tilsette maltet korn i mosen din. Hver mais kjerne skal ha en rot på ca 5 cm. Den spirede maisen inneholder enzymer som dannes under spireprosessen.
Del 3 av 6: Fermentering
1. Rengjør alle rekvisita og klargjør arbeidsplassen din. Gjæringen foregår i rene og desinfiserte kar som noen ganger er åpne, men vanligvis lukket lufttett slik at det ikke er fare for forurensning. Fermentering tar vanligvis omtrent tre til fem dager.
- Fermentering er også mulig i kar som ikke er renset eller desinfisert og resultatet vil også være drikkelig alkohol, men fordi det fortsatt kan være bakterier eller gjærrester i karene, kan det utvikles uønsket smak eller høyere mengde alkohol under gjæringen.
- Det er spesielle rengjøringsprodukter til salgs på internett som B-Brite og desinfeksjonsmiddelet jodofor. Du kan kjøpe disse for å rense fatene dine.
2. Velg og installer vanntetningen. En vanntetning er en mekanisme som CO² kan unnslippe gjennom uten at O² kan komme inn igjen. En 19 liters slurry som du har tappet ut kan gjæres i en 28 liters bøtte eller i en 23 liters gjæringsflaske. En bøtte må ha lokk og det er spesielle korker for gjæringsflasker, men du bør aldri lukke flasken eller bøtta helt da trykket som bygges opp av karbondioksidet kan få flasken eller bøtta til å eksplodere. Det er derfor du må feste en vanntetning til lokket eller hetten.
3. Tøm mosen i bøtta eller flasken du skal gjære i. Når du har laget en slurry, bruk en fin sil for å tømme all væsken fra slurryen og la væsken renne inn i den godt rengjorte flasken eller bøtten. Prøv å sprute væsken godt inn og hell den så høyt som mulig. På denne måten kommer mye oksygen inn i væsken. Gjær trenger oksygen i begynnelsen for å vokse og gjære godt. Dette er fordi gjær lager cellemateriale i form av lipider fra oksygen. Men etter at gjæren har passert denne vekstfasen får det ikke komme mer oksygen inn. Gjær lager alkohol hvis det ikke er oksygen tilstede.
4. Tilsett gjær i blandingen du vil gjære. Hvis du bruker gjær, er det best å hydrere først. Rør deretter gjæren inn i blandingen med en ren, desinfisert skje. Bruker du vannforsegling vil det boble under gjæringen. Når gjæringen nesten er ferdig, vil boblingen avta eller stoppe helt når blandingen din er ferdig gjæret. Plasser gjæringsvæsken i et kammer med en temperatur på ca. 27° til 29° C for den beste og mest effektive gjæringen. Hvis du ikke vil skru opp varmen så høyt, kan du også varme væsken med et varmebelte eller med en lyspære. Ikke lys lyset direkte på væsken.
5. Samle opp den fermenterte væsken. Hell den gjærede alkoholholdige væsken i en rengjort og renset bøtte eller flaske eller direkte i destillasjonsapparatet. Pass på at du ikke heller gjær som er på bunnen. Det kan brenne hvis du varmer opp destillasjonen. Du kan også filtrere den fermenterte væsken på nytt eller på annen måte før du begynner å destillere den.
Del 4 av 6: Å plukke ut et stillbilde
1. Prøv å bruke en kolonnestill hvis mulig. Kolonnekjeler er mer komplekse og videreutviklede enn almbiske kjeler. Du kan kjøpe kjelen din, eller du kan lage din egen. Uansett hva du velger, fungerer søyle- og almbickjeler på samme måte:
- Kjølevann sirkuleres vanligvis gjennom en forseglet del i destillasjonskolonnen. Dette fører til at den fordampede alkoholen og de andre ingrediensene i kolonnen kondenserer. Det betyr at det må være direkte vanntilførsel for å få vannet inn i destillasjonen.
- Hvis du ikke gjenbruker vannet og sirkulerer det flere ganger, kan det ta tusenvis av liter vann å lage litt vodka. Gjenbruker du vannet vil det koste ca 200 liter vann. Men jo varmere vannet blir, jo mindre effektivt blir det.
- Under artikkelen er noen lenker til engelske nettsider med forklaringer om hvordan man lager en spaltestillbilde og hvordan man bruker den nøyaktig. Du kan også slå opp denne informasjonen på internett.
2. Hvis du ikke finner eller lager en søylekjele, kan du også bruke en almbikkkjele. En enkel almbic-kjele ser litt ut som en trykkoker med en rekke rør festet til. De er billige og veldig enkle å montere. I motsetning til kolonnekjeler, som i utgangspunktet bare er stående søyler, bruker almbickjeler noen ganger bøyde eller viklede rør som du kan senke ned i en bøtte med kjølevann. Så du trenger ikke nødvendigvis bruke pumper og store mengder kjølevann.
Del 5 av 6: Destillering
1. Forbered deg på destillering. Destillasjonsapparater varmer den gjærede væsken med et relativt lavt alkoholinnhold til den når en temperatur høyere enn kokepunktet for alkohol, men lavere enn kokepunktet for vann. På denne måten fordamper alkoholen mens det meste av vannet ikke gjør det. Den fordampede alkoholen (og den delen av vannet som uansett har fordampet) går opp i søylen, røret eller røret til kjelen. Den kolonnen, røret eller røret kjøles fra utsiden med kaldt vann, slik at den fordampede alkoholen avkjøles og kondenserer og dermed blir en væske igjen. Denne alkoholholdige væsken samles opp og blir din vodka.
2. Varm opp den fermenterte væsken i kjelen for å starte destillasjonsprosessen. Hvordan du bør varme opp kjelen din avhenger av hva slags kjele du har. Den kan brukes på en gassbrenner, vedovn eller en elektrisk komfyr. Ønsket temperatur er 78,3°C ved havnivå, men temperaturen kan være uansett ikke overskrid kokepunktet til vann, 100°C. Når den fermenterte væsken varmes opp, fordamper alkoholen og andre stoffer og kondenserer tilbake til den vannavkjølte delen av destillasjonsapparatet.
3. Kast den første biten. Den første biten med destillert væske inneholder mange skadelige stoffer som metanol og andre farlige kjemikalier som du ikke vil drikke. Hvis du destillerer 19 liter væske, må du kaste de første 30 milliliterne med destillert væske.
4. Samle den gode alkoholen. Etter at du har kastet den første biten, vil neste mengde destillert væske inneholde ønsket etanolalkohol sammen med litt vann og andre stoffer. Hvis du bruker en kolonnekjele med rennende kjølevann, kan du justere mengden kjølevann du bruker for å påvirke mengden og kvaliteten på den destillerte væsken. Prøv å holde mengden væske som kommer ut av kjelen mellom to og tre teskjeer per minutt. Hvis for mye destilleres for raskt, kan kvaliteten forringes.
5. Kast den siste biten også. Mot slutten av destillasjonen når temperaturen stiger til rundt 100°C eller over, produseres dårlige kjemikalier igjen. Denne siste biten inneholder fuselolje. Denne siste biten er derfor ikke bra og må kastes.
6. Sjekk alkoholinnholdet og renheten til den destillerte væsken. Avkjøl noe av den destillerte væsken til ca. 20°C og bruk et hydrometer for å bestemme alkoholinnholdet. Det kan være for lite alkohol i destillatet (mindre enn 40 prosent alkohol) eller det kan være for konsentrert (høyere enn 50 prosent alkohol). Vodka fortynnes vanligvis før tapping, slik at destillatet kan ha svært høyt alkoholinnhold. Destillatet kan også ha for mye smak eller være for aromatisk og må derfor destilleres på nytt eller filtreres med aktivt kull.
7. Destiller destillatet igjen om nødvendig eller ønskelig. Dette øker alkoholprosenten og renser destillatet mer. Det er veldig vanlig å destillere destillatet 3 ganger eller mer for å få en vodka med høy renhet.
Del 6 av 6: Siste trinn
1. Behandle destillatet med et aktivt kullfilter om nødvendig. Hell destillatet gjennom et kullfilter, som du for eksempel kan kjøpe på internett, for å fjerne uønskede smaker og aromaer. Et karbonvannfilter kan også justeres for å øke renheten til destillatet ditt.
2. Spe ut vodkaen til den har riktig styrke. Tilsett demineralisert vann til vodkaen din til den har ønsket alkoholprosent. Bruk et hydrometer for å måle alkoholprosenten.
3. Tappe vodkaen. Fyll flasker med vodka og lukk dem med en kork eller kork. Den beste måten å gjøre dette på er ved å heve og vippe flasken mens du fyller den. Du kan da lage dine egne etiketter hvis du vil. Du kan også kjøpe en spesiell maskin for å fylle flaskene dine, men det er dyrt, og hvis du produserer for hjemmebruk, er det bedre å tappe for hånd.
Tips
- Smak kan legges til vodka.
- Hvis du bruker en destillasjon, husk at kjemikalier fra plast, gummi og bly fra loddetinn og andre metaller kan komme inn i vodkaen din under destillasjonen.
- Utmerkede små stillbilder er laget i New Zealand.
- Det kan hende at pH-verdien til musheringen må justeres med gips eller andre stoffer slik at enzymene som omdanner stivelse til sukker kan fungere bedre.
- Destillering av brennevin hjemme er ulovlig i Nederland. Det er tillatt å brygge vin og øl.
Advarsler
- Kast virkelig de første 5% av destillatet ditt! Denne inneholder mest sannsynlig en svært høy konsentrasjon av alle avfallsstoffer som koker raskere enn etanol. Hvis du drikker denne delen kan du godt bli blind eller til og med dø av den.
- Trykket kan bygge seg opp i flasken, bøtta eller karet du fermenterer slurryen eller blandingen i, og de kan eksplodere. Destilleringsutstyr er vanligvis ikke lukkede systemer under trykk, så ikke la trykket bygges opp.
- Destillering av alkohol uten lisens er ulovlig i de fleste land, inkludert Nederland. Produserer du i liten skala til eget bruk er det nok ikke noe galt, men ikke selg din egen alkohol.
- Stiller må varmes opp, og du kan gjøre dette med bål. Dette kan føre til skader eller eksplosjoner, spesielt siden alkohol er brannfarlig. Hvis det er lekkasje i kjelen din eller hvis alkohol eller alkoholdamp kommer i kontakt med en brann, er det stor sannsynlighet for at dette vil føre til eksplosjon eller brann. Derfor er det av sikkerhetsgrunner bedre å ikke gjøre destilleringen hjemme.
- Alkohol er brannfarlig og kan være giftig.
- Å produsere alkohol og drikke alkohol under 18 år er ulovlig i de fleste land.
Artikler om emnet "Lage vodka"
Оцените, пожалуйста статью
Populær
