






Legg til informasjonen professoren skriver på tavlen eller viser i PowerPoint. 
Søk etter ord som kunngjør et viktig poeng. For eksempel, hvis en professor sier: "de tre viktigste konsekvensene av X er.." eller "det er to grunner til at X skjedde," da er det mest sannsynlig en god idé å legge til denne informasjonen i notatene dine. Når du tar notater fra en forelesning, lytt etter punkter som understrekes eller gjentas. Disse er nok viktige. Disse tipsene gjelder også når du leser en tekst og kommer over utsagn som i eksemplene ovenfor. Lærebøker vil ofte fete viktige termer, gjenta viktig informasjon i grafer eller diagrammer. 
Ikke skriv setninger i sin helhet, men bruk i stedet punkttegn, symboler (f. "&" Jeg.s.v. "og"), forkortelser og eventuelle personlige notatsymboler. I stedet for å skrive ut en hel setning som "I 1703 grunnla Peter den store St. Petersburg og beordret byggingen av den første bygningen: Peter og Paul-festningen," kan du også ganske enkelt skrive: "1703—Peter grunnlegger St. s & bygger Peter & Paul Fort.” Den forkortede versjonen gjør det lettere å følge med i tempoet samtidig som den inneholder den viktigste informasjonen. 
For eksempel, hvis professoren din sier under en forelesning (eller hvis det står i en bok): "For byggingen av St. Petersburg, leide Peter inn byggherrer, arkitekter, skipsbyggere og andre arbeidere fra mange europeiske land. Innvandringen av disse intellektuelle og håndverkerne ga St. Petersburg atmosfæren til en kosmopolitisk by, hvor Peters mål om å gjøre denne russiske byen til et `vindu mot Vesten` ble oppnådd...» så er det liten vits i å prøve å skrive det ord for ord! Så omskriv informasjonen. For eksempel: "Peter ansatt ingeniører, arkitekter, skipsbyggere osv.". fra hele Europa. Hans plan: St. s.=`vindu mot vest` 

For eksempel, hvis du tar notater om historien til St. Petersburg, kan du gjøre et notat i retning av: "Hvorfor kunne ikke Peter den store ansette russiske ingeniører?” 


For eksempel hvis du har lappen "1703--Peter grunnla St. s & bygger Peter & Paul fort», kan du stille spørsmålet "Hvorfor var Peter & Paul festning første bygning i St. s?" Du kan skrive ned dypere spørsmål som ikke er besvart i notatene dine, spørsmål i retning av "hvorfor skjedde X", "forutsi hva som ville skje hvis X" eller "hva var konsekvensene av X".For eksempel: "hvilken innvirkning hadde endringen av hovedstaden fra Moskva til St. Petersburg for det russiske imperiet?” Slike spørsmål løfter læringen din fra fagstoffet til et høyere nivå. 
Lærere starter ofte timen med å gi en oversikt over stoffet som skal diskuteres, f.eks. «I dag skal vi snakke om A, B og C.” På samme måte indikerer lærebøker dette i innledningen til et kapittel. Du kan bruke slike sammendrag som en veiledning mens du tar notater og se dem som en annen versjon av sammendraget som du vil skrive nederst på siden din. Skriv også ned informasjon her som du synes er viktig å ta hensyn til mens du lærer. Noen få setninger er vanligvis nok for sammendraget av en side. Legg til viktige formler, algebraiske ligninger, diagrammer osv. der det er hensiktsmessig. Hvis du har problemer med å oppsummere enkelte deler av leksjonen, se på notatene dine for å se hva du må gjøre videre eller spør læreren din om råd. 

Du kan også be en venn om å teste deg, og du kan gjøre det samme for dem. 
Cornell tar notater
Innhold
Cornell-metoden for å ta notater ble designet av Dr. Walter Pauk fra Cornell University. Det er et ofte brukt system for å ta notater fra forelesninger eller lærebøker, men også for å øve og memorere leksjonsmaterialet. Cornell-systemet kan hjelpe deg med å organisere notatene dine bedre, involvere deg aktivt i å tilegne deg kunnskap, forbedre studieferdighetene dine og oppnå akademisk suksess.
Trinn
Del 1 av 4: Klargjøring av notatblokken

1. Dediker notatpapiret ditt kun til Cornell-notater. Det er viktig å ha noen sider ledige for å lage notater, enten du bruker en notatblokk eller løse ark i en samleperm.

2. Tegn en horisontal linje gjennom den nederste delen av papiret. Denne linjen skal være omtrent en fjerdedel av papiret, omtrent 5 centimeter fra bunnen. Du vil bruke dette området senere for å oppsummere notatene dine.

3. Tegn en vertikal linje på venstre side av papiret. Denne linjen skal være omtrent 6 cm fra kanten og brukes til å gjennomgå notatene dine.

4. Bruk det meste av papiret til å ta notater under forelesning eller lesing. Denne delen på høyre side av papiret skal være stor nok til å registrere viktige punkter.

5. Søk på nettet etter Cornell notatmaler hvis du vil gå den enkle veien. Hvis du trenger å ta mange notater eller ønsker å spare tid, kan du finne tomme maler for Cornell-notater. Skriv den ut og følg de samme trinnene for å bruke den.
Del 2 av 4: Ta notater

1. Skriv navnet på kurset, datoen, emnet for forelesningen eller teksten som skal leses øverst på siden. Vær konsekvent med dette – det vil hjelpe deg med å holde orden på notatene og gjøre det lettere for deg å gå gjennom materialet på nytt senere.

2. Lag notater på den største delen av papiret. Lag notater på høyre side av oppgaven mens du lytter til forelesningen eller leser en tekst.

3. Bruk notater som en måte å aktivt lytte eller lese. Noter umiddelbart når du kommer over et viktig poeng.

4. hold det enkelt. Se notatene dine som en beskrivelse av forelesningen eller teksten. Bare fokuser på å få de viktigste vilkårene og informasjonen slik at du kan følge med på forelesningen eller lesingen. Du vil ha tid senere til å gjennomgå den og fylle ut hullene.

5. Skriv ned generelle ideer, ikke støttende eksempler. Gå for de store ideene i forelesningen, i stedet for å prøve å skrive ned alle eksemplene professoren gir for å illustrere disse ideene. Parafrasering sparer ikke bare tid og plass, det oppmuntrer deg også til å se og artikulere sammenhenger mellom ideene selv. Dette hjelper deg å huske materialet bedre.

6. Bruk en blank linje, tegn en linje eller start en ny side når du kommer til et nytt emne. Dette hjelper deg å mentalt organisere materialet. Det hjelper også å fokusere på de forskjellige delene når du trenger dem.

7. Skriv ned spørsmål som dukker opp mens du lytter eller leser. Hvis du ikke forstår noe, eller hvis du vil vite mer om noe, noter det. Disse spørsmålene vil hjelpe deg med å avklare hva du lærer, og vil komme til nytte senere i læringen.

8. Revider notatene dine så snart som mulig. Hvis deler av notatene dine er vanskelige å lese eller ikke gir mening, fikser du det mens materialet fortsatt er friskt i minnet.
Del 3 av 4: Gjennomgå og utvide notatene dine

1. Lag oppsummeringer av hovedpunktene. Så snart som mulig etter forelesningen eller lesingen, identifiser hovedideene eller faktaene du skrev ned på høyre side av oppgaven. Skriv dette sterkt forkortet på høyre side. Gå for søkeord eller korte setninger som formidler nøkkelbegreper. Hvis du går gjennom kursmaterialet innen et døgn etter forelesningen eller lesingen, vil du huske det mye bedre.
- Å understreke nøkkelideer i høyre kolonne kan hjelpe med å identifisere dem. Du kan også markere eller fargekode hvis du er en visuell person.
- Stryk ut uviktig informasjon. Det er dette som gjør systemet så vakkert: du lærer hvilken informasjon som er avgjørende og hvilken som er unødvendig. Øv på å identifisere informasjon du sannsynligvis ikke trenger.

2. Skriv potensielle spørsmål i høyre kolonne. Prøv å tenke på spørsmål som kan dukke opp på eksamen mens du studerer notatene til høyre, og skriv disse spørsmålene til venstre. Senere kan du teste deg selv med disse spørsmålene.

3. Oppsummer hovedideene nederst på siden. Dette bidrar til å tydeliggjøre all informasjonen du har skrevet ned. Å skrive ned hva det går ut på med dine egne ord er en god måte å sjekke om du har forstått. Hvis du oppsummerer siden, er du allerede godt i gang med å forstå stoffet. Det kan hjelpe å spørre deg selv: hvordan skal jeg forklare denne informasjonen til noen andre?
Del 4 av 4: Bruk notatene dine mens du lærer

1. Les notatene dine. Fokuser på venstre kolonne og sammendraget nederst på siden. Disse inneholder den viktigste informasjonen du trenger til oppgaven eller eksamen.
- Du kan understreke eller fremheve de viktigste delene mens du lærer, hvis du vil.

2. Bruk notatene dine til å teste kunnskapen din. Dekk til høyre side av papiret (der de mer omfattende notatene er) med hånden eller et stykke papir. Test deg selv ved å svare på de mulige spørsmålene du skrev ned i venstre kolonne. Se så på høyre side for å sjekke om du forsto.

3. Sjekk notatene dine så ofte som mulig. Å se på notatene dine over lengre tid er bedre enn å stemple til eksamen. Du holder bedre på materialet og utdyper forståelsen av det. De effektive notatene du tar med Cornell-systemet vil hjelpe deg å lære effektivt og med minimalt stress.
Tips
- Cornell-systemet fungerer best for kurs som tar opp et klart definert emne og presenterer det på en logisk måte. Hvis et emne eller en metode endres ofte i løpet av et kurs, kan et annet notatsystem være mer nyttig.
Artikler om emnet "Cornell tar notater"
Оцените, пожалуйста статью
Populær