Gratis trinnvis instruksjoner 
Å være forsiktig med økonomien din vil hjelpe deg å unngå overforbruk hver måned og vite hvor pengene dine går hver måned. På denne måten kan du estimere hvordan du best kan bruke inntekten din til å dekke husholdningsutgiftene og administrere pengene dine. 
For å hjelpe deg med å være forsiktig med kredittkortbetalinger, bør du vurdere å konsolidere gjelden din slik at de alle er på ett kort eller hos ett kredittkortselskap, i stedet for å spre seg over flere kort med forskjellige renter. Konsolider gjelden din på kortet med lavest rente og overføringsgebyrer, slik at du har lavere månedlige betalinger og kan betale ned gjelden raskere. Du bør også prøve å gjøre opp eventuell utestående gjeld, for eksempel penger du skylder til familie og venner eller til andre långivere. I stedet for å prøve å avskrive gjelden din gjennom et gjeldsettergivelsesselskap, som ofte ikke lykkes, bør du sette opp et månedlig betalingssystem for å betale ned gjelden din over en periode. Gjør realistiske månedlige innbetalinger basert på inntekten din og ta hensyn til eventuelle tilleggsrenter på betalingene dine. 
Du må ta hensyn til hvor mye sparing du vil sette inn på sparekontoen din basert på din månedlige inntekt og dine månedlige utgifter. Prøv å spare rundt 10 % av årsinntekten din, spesielt hvis du tjener en anstendig lønn og ikke har høye månedlige utgifter. 
For eksempel ved å slå av alle datamaskiner på kontoret på slutten av dagen og sørge for at all elektronikk er i energisparemodus i arbeidstiden. Eller du kan foreslå å bytte ut papirtallerkene i pauserommet med gjenbrukbare tallerkener og bestikk. Fokuser på å gjøre daglige kontoroppgaver mer energieffektive, slik at det blir en vane for alle på kontoret. 
For eksempel kan du utvikle handlingspunkter som å bytte kontoret til grønn energi innen neste regnskapsår, eller sette en resirkuleringspolicy på kontoret i løpet av de neste to månedene. Vær spesifikk om utvalgets mål og prøv å inkludere ansatte fra alle avdelinger eller sektorer i selskapet slik at behovene til hver avdeling er godt representert. 
Du kan for eksempel krangle med en annen kollega om hvordan du best kan svare på en kundes e-post. Deretter kan du vurdere hvordan du aktivt kan lytte til din kollega for å komme til et kompromiss og unngå en alvorlig konflikt. På denne måten kan du reagere på en potensiell konflikt med forsiktighet og effektivitet. 
Du kan også lage en daglig tidsplan eller gjøremålsliste over dine akademiske forpliktelser og sosiale planer, slik at du har nok tid til hver oppgave. Fullfør leksene og oppgavene før du møter venner, slik at du kan kose deg uten å stresse over en deadline. Slik viser du at du kan opptre med varsomhet og sunn fornuft. 
Fordi energisparing på høyskole eller skole kan være overveldende, fokusere på små justeringer til hverdagsoppgaver først og deretter takle større energiproblemer i fremtiden. Du kan for eksempel foreslå at alle datalaber setter datamaskinene i strømsparingsmodus og kobler dem fra så snart skolen er stengt hele dagen. I tillegg kan du plassere gjenvinningsdunker ved siden av alle søppeldunker på skolen og fremme bruk av komposterbare produkter på skoleturer eller ved større arrangementer. 
Du bør også være forsiktig når du prøver å løse en tvist mellom deg og en venn eller klassekamerat på skolen. Prøv å ikke klandre noen andre eller ignorere andres mening, men lytt respektfullt til hva den andre tenker og prøv å ha en respektfull samtale om saken. 
Prøv med en dyp pusting. Pust inn gjennom nesen og tell til fem. Hold pusten i seks sekunder, pust deretter ut gjennom munnen mens du teller til syv. Gjenta denne øvelsen ti ganger eller til du føler deg rolig og avslappet. Du er mer sannsynlig å gjøre mentale feil når du tar en beslutning når du er stresset. Anta at vennen din er veldig sint på deg. Du kan føle deg trist, forvirret og defensiv, og disse følelsene kan få deg til å si noe du angrer på eller reagere på en negativ måte. Å berolige deg selv vil hjelpe deg med å håndtere vennen din på en skånsom måte. 
Hvis du har tid, liste opp positive og negative sider ved hvert mulig valg. Du har kanskje ikke alltid tid til å gjøre research før du tar en avgjørelse; noen ganger må du bestemme selv. Det er imidlertid viktig å beholde informasjonen du vi vil må bruke og prøve å ta en best mulig avgjørelse basert på det. 
Prøv å velge en handling som føles riktig, er i samsvar med dine verdier og karakter, gir mening og sannsynligvis vil lykkes. Gjennomfør avgjørelsen din. Når du har tatt en avgjørelse, må du ta grep. Lag en plan som sier hvem som gjør hva, hvor, når, hvorfor og hvordan. Vær fleksibel hvis ting ikke går helt etter planen. Når du setter planen ut i livet, sørg for å skrive ned om den fungerer eller ikke – hvis den ikke fungerer, finn ut hvorfor og gjør de nødvendige endringene.
Vær forsiktig
Innhold
Forsiktighet er en kardinaldyd som kan veilede deg i å bruke andre dyder som rettferdighet, standhaftighet og måtehold. Å være forsiktig betyr å ta kloke avgjørelser basert på prinsipper og administrere dine praktiske ting på en klok og diskret måte. Studier har vist at mennesker som lever mer forsiktige og samvittighetsfulle liv også ender opp med å leve lenger og sunnere. Du kan anstrenge deg mer for å praktisere denne kardinaldyden ved å utvise forsiktighet hjemme, på jobb eller på skolen.
Trinn
Del 1 av 4: Ta vare på hjemmet
1. Bruk problemløsning og kritisk tenkning for å løse krangel mellom familiemedlemmer. Å utvise forsiktighet betyr å utøve råd, dømmekraft og besluttsomhet. Du kan utvise forsiktighet hjemme ved å gi råd til familiemedlemmer som krangler og bruker sunn fornuft for å prøve å løse eventuelle tvister. Bruk problemløsningsmetoder som aktiv lytting, rasjonell analyse og diskusjon av problemer for å hjelpe dine pårørende med å komme til et kompromiss.
- For eksempel kanskje søsknene dine krangler om hvem som skal ta oppvasken etter middagen. Vær forsiktig ved å antyde at det bare ville være rettferdig hvis den som vasket opp kvelden før fikk en frikveld og fikk valget om å ikke vaske den kvelden.
- Du kan også utvise forsiktighet for å unngå mer alvorlige krangler, som for eksempel en konflikt om penger mellom familiemedlemmer. Anbefaler at familiemedlemmene dine oppbevarer alle kvitteringene sine og har en klar og oppdatert oversikt over hvert familiemedlems utgifter i husholdningen. Slik kan krangel om penger og utgifter forhindres i fremtiden.
2. Organiser husholdningens økonomi. For å være forsiktig med økonomien din, sørg for å holde husholdningsøkonomien organisert og oppdatert innen lage et budsjett. Hold et regneark hver måned over alle husholdningsutgifter og utgifter, som husleie eller boliglån, dagligvarer, strømregninger og rengjøringskostnader. Skriv også ned eventuelle rekreasjonsutgifter knyttet til boligen din, som for eksempel innredningskostnader eller vedlikeholdskostnader.
3. Betal regningene dine i tide og nedbetal eventuell gjeld. Betal alle regningene dine i tide hver måned, fra strømregningene til kredittkortbetalingene dine. Å være forsiktig med regninger sikrer at økonomien din er i orden og at du ikke kommer etter på dine månedlige utgifter.
4. Sett penger til side hver måned på en sparekonto. Planlegg klokt for fremtiden ved å sette av et fast beløp hver måned på sparekontoen din. På denne måten er du fremtidsrettet og du tar beslutninger basert på langsiktige mål, i stedet for kortsiktige mål.
Del 2 av 4: Vær forsiktig på jobben
1. Finn måter å redusere avfall og unødvendige utgifter på kontoret. En stor del av det å være fornuftig på jobb er å lete etter måter å redusere sløsing og unødvendige utgifter gjennom god dømmekraft og planlegging. Dette kan gjøres i liten skala ved alltid å resirkulere det gamle papiret og skrive ut alle dokumenter tosidig for å redusere utgifter til kontorrekvisita som papir og blekk.
- Du kan også gjøre dette i større skala ved å oppmuntre kollegene dine til å redusere avfall og bruke kontorrekvisita effektivt. Send en e-post som minner alle om å alltid resirkulere det gamle papiret og skrive ut i farger bare når det er nødvendig for å spare blekk. Foreslå også å redusere bruken av papirtallerkener og servietter på firmaarrangementer og ha resirkuleringsbøtter overalt på kontoret.
2. Snakk med dine overordnede om energisparing på kontoret. En annen måte å være aktiv og fornuftig på kontoret er å komme med forslag for å spare energi på kontoret hver dag. Hold et møte med dine ledere og foreslå mindre justeringer av daglige oppgaver som kan spare kontoret penger på energiregninger og sikre at kontoret er miljøvennlig.
3. Sett ned en energisparekomité med kolleger. Involver kollegene dine i din forsiktighet ved å etablere en komité som skal fokusere på energisparing og redusere avfall på kontoret. Sammen med utvalget utarbeide handlingspunkter og mål og prøve å nå dem innenfor en viss tidsramme.
4. Tenk på fornuftige måter å løse uenigheter med kolleger på. Et annet aspekt ved å være forsiktig på kontoret er å være fornuftig i din omgang med menneskene du jobber med. Dette kan bety å forsiktig løse argumenter eller uenigheter med kollegene dine eller unngå tvister ved å bruke sunn fornuft og ta avgjørelser.
Del 3 av 4: Opptre varsomt på skolen
1. Engasjer deg i studentpolitikk og studentaksjonsgrupper. Delta i studentlivet klokt og aktivt ved å fremme studentpolitikk og studentadvokatgrupper ved universitetet. Du kan stille på en stilling i studentpolitikken eller bli med i en aktivistgruppe som fokuserer på et tema du brenner for, for eksempel sosial rettferdighet eller miljø. En stor del av det å være forsiktig er å håndtere andre besluttsomt og bruke sunn fornuft til å hjelpe andre, inkludert medelever på skolen.
- Du kan bestemme deg for å starte din egen aksjonsgruppe hvis skolen eller universitetet ikke har en aksjonsgruppe om et tema du brenner for eller er interessert i. Snakk med skolerådgiver eller studentlivsleder ved universitetet ditt for å finne ut hvordan du starter din egen aksjonsgruppe.
2. Balanser dine akademiske forpliktelser og ditt sosiale liv med forsiktighet. Det kan være vanskelig å balansere dine akademiske forpliktelser og et aktivt sosialt liv, enten du går på videregående skole, høyskole eller universitet. Bruk sunn fornuft og fokuser på å fullføre de akademiske forpliktelsene dine før du drar ut på en natt ute eller drar på ferie. Ta akademiske avgjørelser basert på prinsipper, noe som ofte betyr å møte viktige tidsfrister først og fullføre oppdrag i tide.
3. Diskuter energisparingsmetoder med læreren i klasserommet. Start en samtale om energisparing i klasserommet ved å snakke med andre elever, lærere og administratorer om energisparingsmetoder. Start et energispareutvalg med andre elever der du aktivt ser etter måter å redusere avfallet på skolens område.
4. Prøv å løse krangel med venner med forsiktighet og god dømmekraft. Å være en god rådgiver blant venner har mye å gjøre med klokskap og god dømmekraft. Lytt aktivt til venner som krangler og prøv å hjelpe dem med å inngå kompromisser eller diskutere problemene deres. Foreslå en intervensjon med andre venner hvis en venn har det vanskelig hjemme eller på skolen og trenger ekstra støtte.
Del 4 av 4: Utvikle besluttsomhet
1. læreta kloke avgjørelser. Oppsummert handler ferdighetene som trengs for å være fornuftige og forsiktige, om ferdighetene til å ta beslutninger. Det er mange komponenter for å ta gode beslutninger – for eksempel å lære å roe følelsene dine, kalkulere risikoer og alternativer, vurdere andres velvære, og så videre. Hvis du tar deg tid til å lære å ta en god beslutning, vil du bli en mer forsiktig person.
2. Slapp av og roe ned følelsene dine. Selv om følelsene dine spiller en viktig rolle i beslutningsprosessen, er det vanskelig å ta en fornuftig og fornuftig avgjørelse når du er overveldet av sinne, tristhet osv.
3. Identifiser problemet. Spør deg selv: `Hva er problemet?Å identifisere problemet er nøkkelen til å utvikle en god plan og ta kloke beslutninger. For å gjøre dette må du vurdere ulike synspunkter og se på problemene fra alle vinkler.
4. Samle informasjon og veie alternativene. Finn så mye informasjon som mulig om problemet og mulige løsninger. Sørg for at informasjonen er forsvarlig, nøyaktig og fra en god kilde. Vurder fordeler og ulemper ved de forskjellige løsningene. Forstå avveiningene med hvert valg.
5. Ta en beslutning. Ta en avgjørelse basert på informasjonen du har samlet inn og mulige utfall. Andre ting å vurdere når du tar en beslutning: Hvordan vil det påvirke deg? Hvordan påvirker det andre mennesker? Hvilken effekt vil denne avgjørelsen ha?? Hva er viktigst for deg? Hva sier intuisjonen din (det er her følelser eller "magefølelser" kan komme godt med)?
Artikler om emnet "Vær forsiktig"
Оцените, пожалуйста статью
Populær
