

For eksempel: brøken
kan du forenkle til
. Så, 

For eksempel: fordi
, kan du skrive om det eksponentielle uttrykket som
. 
For eksempel:
. 
For eksempel: fordi
, kan du skrive om ligningen som
. 
For eksempel: Om
for å beregne, må du bestemme hvilket tall multiplisert med fire er lik 81. Fordi
, vet du
. Så eksponentialligningen blir nå
. 
For eksempel:
. Så,
. 

Desimalen
er lik
, Så
. 
Fordi
er forenklet til
, teller det
. Hvis du konverterer dette til en uekte brøk, får du
. Så,
. 






For eksempel:
. 
For eksempel:
. 
![Løse desimaleksponenter x^{{{frac{1}{3}}}}={sqrt[ {3}]{x}}](https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/759eade6ce89e27b301ccdcd83d7e8858827b8e2)
![Løse desimaleksponenter x^{{{frac{1}{4}}}}={sqrt[ {4}]{x}}](https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/625ea5fe7631555b2fc23ac21f595d7c20633ec9)
![Løse desimaleksponenter x^{{{frac{1}{5}}}}={sqrt[ {5}]{x}}](https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/788c8c448ea3cf9b81867b10ba6bbb1a47abb388)
For eksempel:
. Du vet at tre er den fjerde roten av 81 fordi 

Hvis du har å gjøre med kvadratroteksponenter, så blir denne loven
, fordi
.
Løse desimaleksponenter
Innhold
Å beregne eksponenter er en grunnleggende ferdighet elevene lærer i pre-algebra. Vanligvis ser du eksponenter som hele tall, og noen ganger ser du dem som brøker. Sjelden ser du dem som desimaler. Når en eksponent vises som en desimal, må du konvertere desimalen til en brøk. Deretter er det noen regler og lover angående eksponenter som du kan bruke for å beregne uttrykket.
Trinn
Del 1 av 3: Beregning av en desimaleksponent

1. Konverter desimalen til en brøk. For å konvertere en desimal til en brøk, må du vurdere plassverdien. Nevneren for brøken er plassverdien. Sifrene i desimaltegnet er lik telleren.
- For eksempel: for det eksponentielle uttrykket
, må du
konvertere til en brøk. Siden desimalen går til hundredelers plass, er den tilsvarende brøken
.

2. Forenkle brøken, hvis mulig. Siden du tar en rot som tilsvarer nevneren til brøkdelen av eksponenten, vil du at nevneren skal være så liten som mulig. Gjør dette forenkling av pausen. Hvis brøken er et blandet tall (d.w.z. hvis eksponenten din er en desimal større enn 1), skriv den om som en uekte brøk.

3. Omskriv eksponenten som en multiplikasjon. Dette gjør du ved å gjøre telleren til et heltall, og multiplisere det med stammebrøken. Rotbrøken er brøken med samme nevner, men med 1 som teller.

4. Omskriv eksponenten som en potens av en potens. Husk at å multiplisere to eksponenter er det samme som potensen til én potens. Så
blir
.

5. Omskriv grunntallet som en kvadratrotligning. Å beregne eksponenten til et tall tilsvarer å beregne en passende rot av det tallet. Så omskriv grunntallet og den første eksponenten som en kvadratrotligning.

6. Regn ut kvadratrotligningen. Husk at roteksponenten (det lille tallet utenfor radikalen) forteller deg hvilken rot du leter etter. Hvis tallene er vanskelige, er det best å gjøre dette med
funksjon på en matematisk kalkulator.

7. Beregn gjenværende eksponent. Du skal nå ha et helt tall som eksponent, så regnestykket skal ellers være enkelt. Du kan alltid bruke en kalkulator hvis tallene er for store.
Del 2 av 3: Løse et eksempelproblem

1. Regn ut følgende eksponentialligning:
.

2. Konverter desimalen til en brøk. Fordi
er større enn 1, er brøken et blandet tall.

3. Forenkle brøken, hvis mulig. Du må også konvertere alle blandede tall til uekte brøker.

4. Omskriv eksponenten som en multiplikasjon. Fordi
, kan du skrive om ligningen som
.

5. Omskriv eksponenten som en potens av en potens. Så,
.

6. Omskriv grunntallet som en kvadratrotligning.
, som lar deg skrive om ligningen som
.

7. Regn ut kvadratrotligningen.
. Så ligningen er nå
.

8. Beregn gjenværende eksponent.
. Så,
.
Del 3 av 3: Forstå eksponenter

1. Gjenkjenne en eksponentiell ligning. En eksponentiell ligning har en base og en eksponent. Grunnlaget er det største tallet i ligningen. Eksponenten er det minste tallet.
- For eksempel: i ligningen
, er
basen og
eksponenten.

2. Gjenkjenne delene av en eksponentiell ligning. Grunnlaget er tallet som multipliseres. Eksponenten angir hvor ofte basen brukes som faktor i ligningen.

3. Gjenkjenne en kvadratroteksponent. En kvadratroteksponent kan også kalles en brøkeksponent. Det er en eksponent i form av en brøk.

4. Forstå forholdet mellom kvadratrot- og kvadratroteksponenter. Opphøyelsen
av et tall er som kvadratroten av det tallet. Så,
. Det samme gjelder andre røtter og eksponenter. Nevneren til eksponenten forteller deg hvilken rot du skal ta:

5. Forstå den eksponentielle maktloven til en makt. Denne loven sier det
. Med andre ord, å heve en eksponent til makt er det samme som å multiplisere to eksponenter.
Artikler om emnet "Løse desimaleksponenter"
Оцените, пожалуйста статью
Populær